Det er så slitsomt

Er så sliten...og vet ikke min arme råd, har en baby på 8 mndr og har ikke overskudd, får dårlig samvittighet. La meg på gulvet for å leke med han i dag....jeg sovnet....(ble ikke uthvilt av det)

Jeg vil så mye mer, jeg prøver å kompensere når jeg har litt overskudd, men det straffer seg alltid. Har begynt å glemme ord også...jeg er deppa i dag. Det er tre uker til jeg skal ta nye prøver....

Jeg verker i hele kroppen, kommer meg nesten ikke ut av sengen. Det er en viljeprøve det hele..... Føler at mannen min synes jeg syter fælt, og det gjør jeg også, han er lei av zombien tror jeg, men han sier det ikke. Vi har ikke hatt mye til et sex-liv det siste året, :oops:
og jeg har det dårlig pga det også. Hadde vært så mye lettere om plagene syntes utenpå..... :?

ok det var dagens sukk

serafina

Dette kunne jeg faktisk skrevet selv,nå vet jeg ikke hvor lenge du har hatt det sånn. Men for min del begynnte det etter fødselen,dattera mi er nå 8 mnd,og jeg har hatt det akkurat sånn som deg. Det begynnte like etter fødselen med at jeg var umenneskelig trøtt,kom meg nesten ikke opp av sengen om morgnen både pga trøtthet og ikke minst stive/vonde ledd. etter noen mnd bestemte jeg meg for å gå til legen(i desember ´04 tenker jeg) da hadde jeg først høyt stoffskiftet og vi måtte vente litt med å ta nye prøver,siden det gjerne er litt kluss etter en fødsel. Kom tilbake i Januar og tok prøver,da var det så lavt at legen ikke trodde det hun så-trodde nesten det var feil-så det ble ennå flere prøver. Det ble da konstantert at jeg hadde lavt stoffskiftet,begynnte på levaxin i slutten av februar ´05. Det tok en god stund før jeg merket noe forskjell,måtte øke dosen og etterhvert føler jeg at jeg ikke er fullt så trøtt lenger,men leddene er fortsatt vonde(kansje ikke fullt så vonde som de var) Jeg er ikke meg selv ennå føler jeg (langt ifra igrunn) føler meg rar i hode av og til-svimler litt,glemmer ting,fort sliten osv. Prøver så godt jeg kan å nyte denne tiden hjemme sammen med datteren min,men må si det er litt bittert at jeg har brukt hele permisjonen på å være syk,det er jo liksom da man skal bli kjent/være sammmen med barnet.

Ang.mannen din-kansje det kunne vært en ide å fått han til å lese om stoffskiftet,å hva det innebærer. Hvis det er stoffskiftet det er noe i veien med da(regnet med det siden du skriver her)

Lykke til iallefall.

Hei

Takk for oppmuntrende melding. :) Det er greit å vite at man ikke er alene om dette. Det er jo det som er så fantastisk med dette stedet.
Jeg føler at jeg syter så fælt, det gjør jeg vel også. Mannen min er veldig grei.... han vet og ser at jeg sliter, men det er jo ikke lett å leve med dette for han heller. Kunne vel tenkt seg at jeg var mitt gamle jeg igjen, det var jo henne han forelsket seg i ...ikke dette slitne og stønnende og sovende... stakkars jeg forstår jo om han tenker litt fæle tanker innimellom....ikke vet jeg- men det gjør han sikkert. Er enig med deg at jeg skulle nyte dette året jeg var hjemme...jeg føler det utrolig bittert å være syk!!! :cry: Men prøver å tenke positive tanker!!!! Sønnen min er en grunn til å stå opp og se solen, hadde det ikke vært for han hadde jeg nok blitt i sengen mange dager. I stedet er jeg ute og mater ender og får masse positiv input. Og jeg tviler jo på at jeg skal være syk så lenge....regner med å snart være 100% bedre..... :D


S

Leste jo i en annen tråd verdiene dine på blodprøvene, og så undermedisinert som du er, så er det jo heller ikke rart at du er sliten. Du må få deg høyere doser med medisin, og forhåpentlig vil du da føle deg litt bedre. Men det er tungt å ha små barn, det sliter veldig på, og da hjelper det ikke akkurat på å ha en undermedisinert hypothyreose heller.
Lykke til videre med både hypoen og babyen din!