Utslitt og fortvilet

Hei

Sitter ganske så matt etter å ha lest gjennom en del av forumet . Jeg fikk konstantert lavt stoffskifte for 6 år siden, men jeg har vært for opptatt av andre ting enn mine egne diagnoser. Dette skjer samtidig med at min mann får kreft, , jeg får astma, går inn i en kraftig depresjon og mister jobben. Får en ny og utfordrende jobb, som jeg mister da jeg blir gravid.

Da jeg er gravid i uke 8 blir jeg sendt til utredning for graviditet og lavt stoffskifte. Det ble ikke snakket om stoffskifte på den konsultasjon siden vi oppdaget at jeg var gravid med tre. Jeg ble senere sendt til en spesialist på Ullevål som skulle se på det samme, men det husker jeg lite av. Samme dag blir jeg klar over at det ene barnet ikke kommer til å leve. Siden har hverdagen bestått av unger og nå studier. De to barna mine er blitt 3,5 år. Selv har jeg passert 40.

Når jeg sier jeg blir matt av å lese dette, så er det fordi jeg kjenner meg igjen i så mange ting. Jeg er sliten, kjefter på ungene, kunne sove 20 timer i døgnet uten å føle meg utkvilt, blir skilt snart om mannen ikke får litt oppmerksomhet, husker ikke avtaler, glemmer navn, finner ikke ord, husker ikke hva jeg leser, jeg har faktisk tenkt at jeg har alsheimer (for det finnes i familien), og jeg vet at en del av dette kan skyldes stoffskiftet, men blodprøvene har vært innenfor normalen lenge nå. Eksakt hva de er vet jeg ikke, for jeg har ikke orket å engasjere meg i dette, jeg har nok med studiene, og morsrollen.

Det siste året har jeg følt har vært temmelig ille. Jeg går som en sombi for å holde hodet over vannet, til slutt orket jeg ikke lenger og begynte å klage noe voldsomt til min nye fastlege. Han har forstått at det er noe jeg trenger hjelp til. Nå er jeg testet for cøliakli og hemokromatose pga lave B12 verdier og høge jernlagre. Begge deler kan gi de symptomene jeg sliter med, men etter å ha lest her tror jeg ikke jeg trenger flere diagnoser, bare å overbevise legen om at "kansje medesinene ikke er riktige for meg" (levaxin)

Dere har gitt meg en inspirasjon til å gå videre med dette, for jeg har virkelig et ønske om å begynne å fungere igjen. Det er en slitsom sykdom å ha. Det syns ikke utenpå, en må bruke den energien en ikke har til å bli ekspert på egen sykdom, for så å overbevise videre i systemet. Jeg blir litt matt bare av tanken.

Imn,
Leit å høre at du ikke har det bra.
Mitt første råd til deg vil være å få tak i prøvesvarene dine med referanseverdiene og legg dem inn her. Kanskje vi kan se noe der.
Og stresse ned hvis det på noen måte er mulig. Lavt stoffskifte og stress går ikke bra ilag.

Lykke til.

Hei

Du har vært igjennom mye!!! Ikke rart du er utslitt! Hvem som helst ville blitt det, og det UTEN å ha lavt stoffskifte i tillegg. det er ikke rart heller at din egen diagnose har kommet i bakgrunnen med så mye alvorlige ting som har foregått i livet ditt.

Håper at du får energi og gnist tilbake nå som du har tenkt å ta opp kampen!!!!

Serafina :D