Om kognitive og følelsesmessige problemer
Hei alle! Nytt, viktig tema!
Like før forumet ble hakket i stykker, hadde vi en tråd her som jeg syntes var veldig interessant og viktig. Den handlet om å ikke føle seg like oppegående som før intellektuelt, kreativt og sosialt sett. Flere med meg har opplevd å miste grepet om studier og jobb som de før hypotyreosen hadde glede av og lite problemer med.
Vi snakker mye om de fysiske symptomene her inne. Noe som kanskje ikke er like lett å ta opp, ei heller å gripe tak i, er den mer psykiske siden av tilstanden eller sykdommen. Jeg tenker ikke så mye på depresjoner nå, (selv om det er et like viktig tema, men det kan kanskje få en egen tråd) men mer på følelsen av at hjernen går i stå og ikke fungerer som før. At man for eksempel faller ut i sosiale sammenhenger fordi man glemmer ting, ikke klarer å følge med og blir for omstendelig og usammenhengende i tankegangen. Jobben blir vanskelig fordi den kanskje krever våkenhet, raske beslutninger, analytisk evne og kreativitet: alle egenskaper som tilsynelatende fordufter eller blir sterkt redusert som følge av lavt stoffskifte. Noe som forøvrig sterkt bidrar til å utvikle/forsterke depresjon.
En annen side av dette er også å ikke ha kontakt med sine egne følelser; å oppleve det som man har et numment følelsesliv rett og slett... Å leve inne i en tjukk tåkesky... (Kanskje starter jeg en samlivstråd!)
I den gamle tråden la jeg ut link til en artikkel i tidsskriftet "Psykisk Helse" som flere hadde glede av, her er den igjen: http://www.psykiskhelse.no/artikkel.asp?id=1107
Ballen er kastet!
Klemmer, Hilma
