Hei,
håper alle har hatt en fin påske :) . Da jeg nå skulle logge meg på var passordet som blåst fra hukommelsen - har derfor opprettet nytt nick. Jeg er gamle "fin", for de som husker meg.
Siden des-04 (og sikkert lenge før det pga elendig form siden i høst) har mine antistoffverdier vært >1300 - dette er øvre grenseverdi for den analysemetoden laben her benytter. Jeg har gradvist økt mengde Armour, og TSH og FT4 har endret seg fra hhv 4->0,05 og 10->14. Jeg var et par uker oppe i 150 mg Armour, men fikk hvilepuls på 90 og uro i kroppen så nå har jeg trappet ned til 135 mg. I flg legen er de andre prøvene fine (har tatt en drøss med prøver). Da jeg brukte Levaxin var formen bra ved TSH=0,05 og FT4=22, men jeg slet med brain-fog. I flg indremedisineren er det nå de høye antistoffmengdene som gjør at jeg er i så dårlig form, og han mener det kan ta mange mnd før de normaliserer seg. Og at det ikke er noe jeg kan gjøre for å få ned verdiene. Noen som har andre erfaringer? Å bare gå her uten å kunne gjøre noe er så frustrerende. Nå har jeg vært sykmeldt i 4 mnd og lurer på om jeg noen gang kommer meg tilbake til den gamle jobben. Attføringsspøkelse lurer i bakhodet, og den tanken er skremmende!
Ang. FT4 så sier spes. at Armour inneholder tyroksin som har litt annen molekylform enn tyroksin i Levaxin,og dermed er ikke analysemetoden optimal for oss som bruker Armour. Noen som vet om dette stemmer?
De første årene brukte jeg Tyroxin, så en miks av Tyroxin og Liothyronin (tror jeg det het), og de siste 5 årene har jeg kun brukt Armour. Siden starten har jeg logga samtlige blodprøve svar mot hvordan jeg faktisk har det, og har sett at ved lav TSH (<0.1) og høy FT4 (>20) så er formen ganske bra - grei energi og lite brain-fog (som er de symptomene jeg sliter mest med). Ble satt på Armour av en endokrinolog, som jeg er hos 1-2 ganger/år. Armour har funka veldig bra på meg, men det siste året har formen blitt gradvis verre. Var hos legen senest i går, uten at det hjalp noe som helst. Så da gjør jeg som før - øker dosen gradvis! Legen tviholder på TSH, og sier at siden den holder seg stabilt på <0.01 (og som oftest nedenfor referanseområdet) så har det INGEN hensikt å øke Armour dosen. Jeg har gjentatt at jeg har det bra når FT4 er over 20, og at den det siste året har gått fra 18 til 12. Jeg aner ikke ref-området hos den laben jeg bruker, men har brukt den samme i mange år slik at mine prøvesvar er greie å sammenligne fra prøve til prøve.
Jeg har hatt lavt stoffskifte i ca 11 år, og fikset jobben greit nok frem til nov i fjor. 2004 var et veldig stressa år med mange lange arb-dager og jobbing i helgene. Hadde en lederstilling med vanskelige personalsaker + omorganisering av enheten jeg jobbet i. Til slutt bare eksisterte jeg, bet tenna sammen og tok jobben dag for dag, og brukte fritida på å sove. Heldigvis så legen galskapen og sykmeldte meg, først 2 uker, så 3 uker, så 6 uker... som ble 5 mnd tilsammen. I den perioden hadde jeg jevnlige møter med min sjef, bedriftslegen + personal, og de var alle veldig forståelsesfulle. Jeg har hele tiden vært åpen om sykdommen og de plagene jeg opplevde, men akkurat det med brain-fog'n - dårlig hukommelse, problemer med å håndtere komplekse problemstillinger - er det bare sjefen som nå vet om. Jeg er nå 60 % sykmeldt og har en grei avtale med jobben om skjermet hverdag og avgrensede arb-oppgaver. Lederstillingen har jeg sagt fra meg, ingen jobb er verdt å ofre helsa for! Jeg er jo spent på hvordan det blir å jobbe seg opp mot full tid, men foreløpig går det greit.
Som jeg skulle ha skrevet det selv! Før jeg ble sykmeldt var jeg gr-leder i en forskningsavd. Er nå tilbake som prosjektleder/kvalitetsleder av utviklingsprosjekter, men siden jeg foreløpig jobber bare 40 % så har jeg sagt fra meg alt overordnet ansvar - til stor forståelse for de jeg jobber sammen med. Er fortsatt med i lederteamet i avdelinga, men siden jeg akkurat har gått fra 100 % til 60 % sykmelding er det ingen som forventer noen prestasjoner av meg. Men hva når jeg en gang er tilbake i full jobb? Det finnes ikke noen enkle rutineoppgaver i vår avdeling, forskning er komplisert uansett nivå... Må legge til at jeg har en fantastisk sjef, hun stiller opp og gjør det hun kan for at jeg skal kunne yte det jeg klarer uten noe press fra hennes side.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Kvinne 42
