Printable View
Noen dager, som i dag, får jeg ikke gjort noe som helst på jobben. Virkelig ingenting. Skulle nesten ønske jeg hadde en mer synlig sykdom, slik at det ikke ser ut som jeg er bare lat. Synes ikke jeg kan gå hjem heller, selv om det ikke er noe hjelp i meg her. Har dårlig samvittighet, selv om jeg ikke burde ha det.
Vil egentlig ingenting med dette innlegget, bare et lite hjertesukk.
Hva jobber du med/innen? Jeg følte det ofte som deg før, nå er jeg kommet over på yrkesrettet attføring, og har hatt problemer med å holde ut hele dager. Vær åpen med sjefen din, forklar litt rundt sykdommen- (ikke klag) :lol: :lol: Jeg i min jobb endte med å ikke greie å kjøre hjem fordi jeg var helt utslitt(25min kjøring),, måtte stoppe halvveis for å lukke øynene..
Jeg jobber med barn og ungdom, men høsten er preget av planlegging og lite kontakt med målgruppen - så heldigvis slipper jeg å være sprudlende og inspirerende hele tiden...
Det hørtes jo spennende ut! Klart det ikke er lett å være sprudlene hele tiden hvis overskuddet er på bånn :) Men du er jo ikke lat for det- forklar omgivelsene dine litt rundt sykdommen du :)Sitat:
Opprinnelig skrevet av titt
Hei
Jente på 27, hatt lavt stoffsifte siden jeg var 21.. Nå er jeg arbeidsledig, men da jeg jobbet 100 % sleit jeg så sinnsykt mye. Skulle ikke klart å gjennomføre jobben, og det var et slit å komme seg hjem. Da var det rett i seng og der ble jeg liggende bare å skjelve. men ingen skjønner det.. Nå gruer jeg meg veldig til å begynne å jobbe 100 % igjen. Finnes det noen muligheter for å jobbe mindre og alikevell klare seg økonomisk, trygd eller noe.. Har jo ikke noe liv utover når man jobber 100 %, det ble slutt m typen og alt, pga jeg klarte ikke.. vennene så meg aldri osv osv.. dt fører til et mønster som gjør en deprimert atpåtil :?
Kanskje prøve å finne en lettere jobb? eller er det nok med reiseveien og alle timene for å bli så sliten? Hva har andre å si?
Akkurat nå er jeg inne i en periode hvor jeg tåler lite stress før jeg sovner. Jeg kan stresse en dag, og får svi for det neste dag. F.eks. forrige fredag kveld spilte jeg hele kvelden på en fest, og sov stort sett hele lørdag og søndag. Men det går sånn periodevis, har inntrykk av at det er særlig ille nå på høsten når mørketida setter inn. Med så mye soving er det ikke fritt for at døgnet snus litt på hodet.
Det eneste jeg ikke liker helt er at jeg ikke klarer å se på tv uten å sovne tvert. Aner ikke hvor mange ganger jeg har bestemt meg for å se et program, og så våkner morgenen etter med tv'n durende på og jeg fullt påkledd sittende i stresslessen... Nå har jeg etterhvert blitt kjapp med å sette videoen på opptak bare jeg merker at jeg blir litt søvnig, så går jeg i alle fall ikke glipp av så mye. Men så er det det at jeg sovner når jeg skal se opptaket senere...
http://www.cheesebuerger.de/images/more/bigs/e064.gif
Dessuten maser fastlegen igjen om denne hersens senkningen. Hadde senkning på 50 ved forrige måling, og det er jo normalt til å være meg. Den har ligget mellom 34 og 54 ved hver bidige måling de siste 13-14 årene, så jeg mener at den ikke er noe å bry seg om.
Nei, nå har jeg lyst til å erklære meg selv for frisk og gi blaffen! Bare leve slik jeg gjør nå, for slik kan jeg faktisk leve. Jeg har det egentlig greit nok.
Setter et lite kryss i taket i disse dager, for jeg kan nå hente ut min første lønn som selvstendig næringsdrivende!
http://www.cheesebuerger.de/images/more/bigs/a077.gif
Setter et lite kryss i taket i disse dager, for jeg kan nå hente ut min første lønn som selvstendig næringsdrivende!
Gratulerer!! :D
