Ble fattig av lavt stoffskifte

Fant denne artikkelen i dagens Bergens Tidende. Nok et tragisk eksempel på det å ikke bli hørt i tide: http://www.bt.no/forbruker/helse/article200641.ece

fredlund

Tragisk og trist. Finner ikke ord!

desp2 Gripende stykke og et overmodent tema å ta opp!!

All honnør til hun som stod frem, skulle gjerne ha meddelt henne det!
Har et inntrykk av at enkelte politiske parti tror at fattigdom henger sammen med bare rusproblemer og arbeidsledighet. At også sykdom gjør mange fattige er det ingen tvil om. For ikke å snakke om alle velgjørende behandlinger en ikke kan ta seg råd til... fotsoneterapi, massasje og spa for å nevne noe. I fjor brukte jeg over 26 tusen på rehab.opphold, vitaminer, kosttilskudd, smertestillende, legebesøk og kiropraktorbehandlinger. Mesteparten på kredittkort... :x
Og jeg er sikkert ikke den eneste...

Blei visst litt ilter nå, men blei sinna når jeg leste hvor ille det kan bli for enkelte som er så uheldige å bli syke.

Tankevekkende.... :?

Da jeg ble sykemeldt pga stoffskiftet hadde jeg ikke jobbet nok til å få rett til sykepenger, rett og slett fordi jeg var så ung!
Jeg gikk et år uten noen som helst inntekt. Fikk ikke hjelp noen steder. Hadde det ikke vært for foreldrene mine hadde vi (jeg og samboeren) aldri greid oss. Det var ganske tøft.

Synes det er helt forferdelig at det skal være sånn at folk bokstavelig talt sulter her i et av verdens rikeste land. :(

Ja det er en tragisk historie... og det er nok mange som opplever det sånn.

Da jeg ble dårlig av Fibromyalgi og isjias + + for noen år siden, måtte vi selge huset vårt. Det var kjempetøft, spesielt for ungene som måtte flytte, og for min daværende mann som følte seg mislykket fordi han ikke kunne forsørge oss!!

Det er nok ikke et velferdsland vi lever i, selv om det ser ut som om de med mye penger tror det...
:cry:

Men vi som har det så noenlunde bra får glede oss over det, og kanskje hjelpe andre som ikke har det. Man blir aldri fattig av å gi, sa min oldemor!! :)

I grunnen føler jeg ganske sterkt at det så langt bare er flaks som gjør at jeg ikke befinner meg i en lignende elendig situasjon... :roll:
Økonomi er et tema som stadig fører til sterk og usunn bekymring, den slags tanker gjør en i alle fall ikke friskere...

Vi skal vel egentlig være glad for at vi tross alt har et system som skal fange oss opp og holde oss flytende når sykdom rammer. Det finnes jo land her i verden hvor syke ikke har det sikkerhetsnettet.

Men likevel er det sannelig ikke lett å være syk her i landet! Tror nok noen av våre politikere hadde hatt godt av å se landet vårt fra den syke siden også. Ikke fått særbehandling, men måttet vente i kø, gå igjennom den offentlige papirmølla x antall ganger, vente på svar, måtte gå på sosialen for å ha noe å leve av, oppleve at sosialen ikke hjelper dem, måttet til x antall ekstra utredninger fordi trygdekontoret forlanger det... osv. osv. Kort sagt, den forbanna mølla alle vi andre syke må igjennom.
http://www.cheesebuerger.de/images/more/bigs/c003.gif

Er enig med Sonja. Vi skal være glad for at vi ikke er i samme sko som henne. Men det er tankevekkende, og tydelig at vi trenger et apperat som fanger opp pasienter i langt større grad enn i dag. Ser ikke ut som om Per Egil Hegge sine formaninger her har nådd langt nok. Vi må fortsatt kjempe for å få hjelp. Det gjelder allle. Noen får det det tidligere enn andre, mens andre sliter hele livet for å bli hørt. Derfor er det viktig at andre som har mulighet til å sta frem,gjør så, for å sette søkelyset på sykdommen. Det vil redusere ignoransen, eller øke kunskapen av denne tilstanden som ødelegger så mange liv.

fredlund.

Ja skal tro om Per Egil Hegge er klar over hvor stoda er nå?? :?
Noen som har lest boka han skrev om norske legers behandling av stoffskiftepasienter??

"Og så må du ikke stille spørsmål..."
Joda, den har jeg lest. Anbefales!

Hvor mange ganger jeg har fått beskjed opp igjennom årene at mine problemer bare skyldes overvekt, det vet jeg ikke.

Kanskje noen burde skrevet en bok med en samling av pasienthistorier? Sånn for å fortelle legene hvordan det føles å være pasient?