bør ikke mannen min være hjemme?

Har fått påvist høyt stoffskifte og føler meg varm og uvel. Mannen min insisterer på å dra på jobb og la meg være alene med 9 mnd gammel baby. Kom hjem i går 23.30 pga problemer på jobb og dro igjen i dag og ringer å sier han blir veldig sent for de må få opp en server.(Dataserver... veldig" VIKTIG..") Jeg har ikke fått medisiner enda og har 44.8 t4. Er liksom litt usikker på hvor syk jeg er selv siden jeg ikke vet nok om stoffskiftet. Men dere som har dette selv: synes dere mannen min er urimelig eller burde jeg ta meg sammen? Det hører med til historien at hele venstre ben er bandasjert opp til hoften. Kan bøye benet men er rimelig ubehagelig alikevel.

Hvor syk du er avhenger av hvordan du føler deg, ikke av hva du vet om det, og om du og babyen klarer dere greit. Og hvorfor bandasjen? Hvis det "bare" er ubehagelig ser ikke jeg det helt store problemet. Har du smerter blir det noe annet.

Jeg er usikker på hva du egentlig spør om - vil du ha støtte så du kan fortelle mannen at han er dust? ER han dust? Føler du at han bør være hjemme fordi du er syk og ikke kan ta ordentlig vare på barnet, eller savner du litt moralsk støtte og hjelp fra ham?

Har du ingen andre som trå til og avlaste deg litt? Selvsagt skal mannen stille opp, på den annen side kan man ikke bare dra fra jobb hvis man har driftsansvar på "data'n". Evt. kan han vel komme hjem tidlig og bli til barnet er i seng, og så heller dra på jobb senere? Mange muligheter hvis begge er litt fleksible.

Men med så høy FT4 vi jeg anta du er både sinna og sur og lei (jeg blir RASENDE på høyt stoffskifte), og kanskje barnet blir behandlet urimelig og du er stapp full at nattsvart samvittighet? I så fall bør du klynge mannen oppetter veggen til han forstår hva du sier, evt. kreve at han bidrar med å skaffe deg annen slags hjelp. Og hvis arbeidsgiver er avhengig av ham og ingen andre kan steppe inn bør arbeidsgiver gjøre noe med sine ansattes kompetanse - hva gjør de hvis han blir syk?

Enig med baremei. Det er ikke rart at du føler deg varm og uvel med en FT4 på det tallet og ved høyt stoffskifte generelt. Noen merker lite eller ingenting, andre vil føle seg fryktelig dårlige. Men forhåpentligvis er vel denne serveren oppe og går relativt raskt og din mann hjemme igjen.

Gubben din er sikkert like dum som jeg, og må ha skrifta på veggen før han forstår.
Bruk store bokstaver møysommelig skåret ut i papp.
Du må forklare ham at du er syk og at ting er ikke som de har vært i familien, og at du gjør så godt du kan.
Han vet nok det, men trenger å høre det fra deg.
Forklar ham at situasjonen er alvorlig for deg for øyeblikket, og at man ikke vet hvor lenge det varer.
Det kan jo bli en langvarig sak, og du må ha både hjelp og forståelse for å komme gjennom det.

Gubben må forklare situasjonen på jobben - og DET kvier han seg for !
Alt sånnt kan hefte videre avansemang og han må tenke seg om hvordan han legger det fram.
Han føler nok at jobben er jævlig viktig for at dere skal ha det bra - og det er jo sant.......

Så lykke til da Lise78

Hei
Dere har rett alle 3. Gubben skjønner at jeg er syk men kvier seg for å fortelle sjefene at han må være mer borte. Har vært endel med meg etter fødsel. Fikk blodpropp, feildiagnosert med bekkenløsning og derav ødelagt ben med bandasje. Vondere uten bandasje for da hovner det mer opp. Han hadde nettopp vært hjemme i 2 uker i perm mens jeg fikk lymfedrenasje hver dag da det med stoffskifte ble oppdaget.. Egentlig flaks for det var fysio som så det på halsen min.. Gubben sa at jeg var i dårlig form sår jeg klaget på svette og varme.. Ble selvfølgelig litt irritert der jeg satt stille i en stol og svettet.. Og ja jeg er lettere irritert og sint. Kjenner nesten ikke igjen meg selv igjen. Har aldri hatt noe særlig temperament og det merket gubben også. Han var redd jeg hadde blitt ei "gammal drittkjerring":) Han blir i skikkelig dårlig form av å ikke være på jobb. Alt hører litt sammen for ham.. Trening før jobb, sykle til og fra, sosialt, spise sundt, være på jobb. Hjemme tror jeg at han føler han råtner, han spiser usundt, trener ikke osv. Jeg tror han mistenker meg for å ha mer behandling enn nødvendig så jeg tok han med til fysio. Men i går ville hun at jeg skulle fortsette litt til.. Jeg sa til fysio å sette opp mindre timer enn hun anbefalte, men gubben ble allikevel sur og lurte på om det var jeg som hadde bedt om mer behandling.. Men i går kl 21.00 når han kom hjem var han full av dårlig samvittighet, hadde med marsipanbrød og søte ord. Jeg synes også jobben burde lære opp flere. De må bruke masse penger på konsulenter når han er borte. Det positive med gubben er at han er veldig pliktoppfyllende, har en enorm arbeidsmoral, skulle bare ønske han prioriterte familien nå litt til jeg fikk medisiner ihvertfall. Jeg kan ta meg av babyen, men jeg sliter meg ut på det..Vi bor i ett sted uten så mye nettverk og tviler på at jeg ville fått noen offentlig hjelp så lenge far kunne ha vært hjemme i permisjon mens jeg nå er sykemeldt. For å være helt ærlig er det litt flaut å spørre om hjelp til å ta seg av barnet sitt fordi gubben vil jobbe.. Nei fra nå skal jeg ihvertfall ikke takke nei til oppfølging for hans del. Skal til AKer i dag så håper å få greie på mer om sykdommen og at jeg kan få medisin som gjør
at humøret og formen stiger:) Og ja jeg ville at dere skulle si at jeg var veldig syk og at han er en DUST men mest av alt ville jeg få lagt ut og av meg irritasjonen jeg føler inni meg. Hjelper utrolig å få skrevet det ned her:)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av lise78

Jeg har ikke fått medisiner enda og har 44.8 t4. Er liksom litt usikker på hvor syk jeg er selv siden jeg ikke vet nok om stoffskiftet.

---

Vær vældig opmærksom på, at du ikke bliver overbehandlet af lægerne, indtil der foreligger en klar diagnose om, hvilken TYPE hypertyreose du har: post partum som kommer kun i forbindelse med graviditet/fødsel og er forbigående - eller den "klassiske" som er en decideret sygdom i skjoldbruskkirtel.

Hvis man "aggressivt" behandler post partum hypertyreose som det var "almindeligt" højt stofskifte - med radiojod og/eller operation - kommer det lave stofskifte i de fleste tilfælde på et tidspunkt, og så er man virkelig kronisk syg på ubestemt tid, måske for altid. Lavt stofskifte er ikke "lettere" eller "nemmere" at have, end højt stofskifte.

Jeg "advarer" kun fordi jeg er selv blevet behandlet med radiojod og operation for hypertyreose pga. graviditet/fødsel (post partum) i 1978 og siden har jeg været syg af for lavt stofskifte. Håber meget, at lægerne nu kan bedre skelne mellem de to former for højt stofskifte og tøver bedre og længere med at bruge radiojod og skalpel på den post partum hypertyreose, som ellers kun er forbigående og vil gå over efter et stykke tid.

God bedring :)

Takk for tips. Har nettopp kommet hjem fra eksperten. Hun sier jeg har Graves.Hun tror ikke det er pga fødsel men at det kan ha vært bra under graviditet. Har lest at det kan utløse det. Hun sa jeg ville bli ett nytt og bedre menneske etter 2 uker på medisin. Hun ville ta det litt forsiktig og satse på å nå 20 ikke 10 T4. Håper jeg ikke blir feit nå, men skal bli godt å bli kvitt de øvrige symptomer. jeg skal ta Neo.Mercazole 2 ganger 5 mg morgen og samme på kvleden i 2 uker. deretter 1 tablett a5 mg morgen og kveld. Blodprøve etter 3 uker og etter 6 uker. Time hos eksperten igjen etter 6 uker. Hun sa ikke så mye om bivirkninger. Noen som vet hva jeg kan vente meg foruten vektøkning?

Du kan jo prøve søkefunksjonen på siden her. Det er skrevet mye om bruk av thyreoistatika som neo-merc og prop.
Det er jo en dobbelt virkning - den tar knekken på antistoffer i TRAS-gruppen og den nedsetter kjertelproduksjonen ved at den forsyner kroppen med fake jod.
Når kjertelen produserer thyroxin med fake jod så funker de ikke og stoffskiftet går ned.

Er ellers helt enig med Anisa i hennes betraktninger rundt de mere agressive behandlingsmetoder.

Hei!
Hvis du er sykmeldt under svangerskapspermisjon har din mann rett på å ta over permisjonen. Kontakt Nav, og få klarhet i det. Du må også være klar over at du mister retten til sykepenger når permisjonen din utløper. Det er lurt å sette seg grundig inn i lover og regler. Noe jeg ikke gjorde, og får svi for nå. Jeg skjønner godt hvordan du har det. Det er ikke lett å være hjemme med en baby når man selv er syk. Her i huset måtte mannen snakke med arbeidsgiveren sin. Enten måtte han gå til legen å få en sykmelding, eller ha mulighet til å gå fra når jeg trengte det. Det ble det siste. Jeg ringer når jeg ikke klarer å ta meg av knøttet, og han kommer. Vet at det ikke fungerer på alle arbeidsplasser. Når du spør om mannen din ikke bør være hjemme, mener jeg jo det burde han når du er syk og ikke klarer hverdagen.