Sykmelding og hypotyreose

Har selv vært sykmeldt, først i 100% så gradvis trappet opp, siden jeg fikk påvist hypotyreose. Er det mange av dere som har gått/går sykemeldte pga stoffskiftet? Isåfall hvor lang tid tok det før dere kunne jobbe fullt igjen? Vil bare vite om det er normalt å gå i flere mnd etter oppstart av behandling, før man er i stand til å jobbe 100%. Kjenner jo på at det forventes, om ikke av ander isåfall av meg selv, at jeg nå bør begynne å jobbe fullt.
Hvor lenge kan man egentlig gå med gradert sykemelding før man rett å slett må redusere stillingen sin, eller ty til andre kanaler(trygd..)? 1 år?

Jeg vil jo gjerne jobbe, og det tror jeg de flest helst ønsker. Men det er vel viktig at man har noe overskudd til å leve litt også?! :|

Håper det er noen som har erfaringer de vil dele!

Jeg gikk vel sykmeldt ca 1 år og var egentlig ikke "frisk" da heller. Da begynte nav å bråke fordi mine blodpröver var innenfor normalen, ergo var jeg frisk.... Jeg gir ingenting for dette IA systemet, synes man presser folk ut i jobb för man er klar for det.... Jeg måtte pent begynne å arbeide igjen tiltross for uggen form. Ble heldigvis gravid med nr. 2 så jeg ble sykmeldt ganske fort igjen...6 mnd ut i svangerskapet. Nå sliter jeg igjen, og har min förste arbeidsdag etter födselspermisjonen i morgen. :( Gruer meg faktisk og avskyr denne sykdommen som hindrer enkelte av oss i å ha ett normalt liv.

Ønsker deg lykke til på din første dag! Håper du har omsorgsfulle og forståelsesulle kollegaer! Er jo uansett tøft å komme tilbake etter at man har vært borte fra jobb over lang tid,uansett grunn. Men for oss, som har noe "ekstra", er det vanskligere..

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Elly

Ønsker deg lykke til på din første dag! Håper du har omsorgsfulle og forståelsesulle kollegaer! Er jo uansett tøft å komme tilbake etter at man har vært borte fra jobb over lang tid,uansett grunn. Men for oss, som har noe "ekstra", er det vanskligere..

---

Så sant, så sant. Lykke til selv. :)

Jeg har vært sykemeldt i ni måneder nå. Først gradert, og så fullt etter to måneder. Grensen ligger på et år etter som jeg forstår, uansett om det er gradert eller full sykemelding. Bedriftshelsetjenesten her har bedt om møte med NAV nå, og så skal det jo diskuteres da om mulighetene videre. Jeg er absolutt ikke i stand til å jobbe igjen nå iallefall, og kjenner jeg er engstelig for hva NAV har å si om saken. I tillegg har sjefen nå uttrykt at jeg egentlig ikke er ønsket tilbake i jobben etter endt sykemelding, da jeg skaper problemer for dem med denne "sykdommen" min... Håpet er forståelse fra NAV om min manglende helse, eller i det minste forståelse for at jeg har behov for en annen og mindre krevende jobb.

Jeg vil gi deg det rådet jeg har fått av mange selv: Ikke gå ned på stillingsprosent på "egen hånd". Det vil du jo tape mye økonomisk på. Undersøk muligheter sammen med NAV/bedriftshelsetjeneste. Det beste for alle parter er jo at du jobber så mye som du selv føler at du klarer, og at det foreligger en eller annen form for økonomisk støtte for de prosentene du ikke makter å jobbe.

Og det er ABSLOUTT viktig å ha overskudd til å leve også... Uten det vil ikke jobben ha noen mening heller...

Vimesliten skrev: Ikke gå ned på stillingsprosent på "egen hånd". Det vil du jo tape mye økonomisk på.Hvis man er under utredning/behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen kan man søke om rehabiliteringspenger etter 1 års sykemelding. De utgjør 66% av lønn.
Kan f.eks kombineres med 50% jobb / 50% rehab.penger. Da mottar man full lønn for den tida man jobber, og 66% av den andre halvparten fra nav.
Man kan motta rehab. i inntil 1 år, med mulighet for forlengelse.

Jeg var sykemeldt helt i et par år, og så delvis det tredje året.

Etter 8 måneder ringte jeg selv trygdekontoret og ba om et møte, fordi jeg trengte å vite hva som ville skje om jeg passerte ett års sykemelding. Damen flirte og mente jeg var tidlig ute, men hadde full forståelse for at jeg trengte å planlegge dette, da jeg antok at det ville ta enda lenger tid enn ett år å bli frisk nok til å jobbe.

Jeg gikk til behandling hos spesialist som mente at jeg ville bli bra, men som forespeilet meg flere måneder før nevneverdig endring ville skje. Så lenge legene mente at behandlingen hadde effekt men var tidkrevende var det helt greit for trygdekontoret, de fikk løpende rapporter fra legene og det var ingen protester fra den kanten. Jeg synes selv hele situasjonen var veldig ugrei (jeg VILLE jo jobbe, og har jobbet siden jeg var 16), så det hendte jeg ringte litt tidligere enn kanskje nødvendig for å spørre om dette og hint, f.eks. ferie, utenlandsreiser, hva-hvis osv. Det talte nok til min fordel at jeg "deltok" i min egen situasjon og ga tydelig uttrykk for frustrasjon, samtidig som jeg var klar på at jeg hadde gått på trynet så mange ganger før jeg endelig fikk riktig hjelp at denne gangen ville jeg være sikker på at formen holdt før jeg gikk tilbake til arbeid, da det var helt umulig for arbeidsgiver å forholde seg til en som kommer og går. Da var det bedre å holde seg borte og heller komme tilbake skikkelig og "for evig tid".

Etter det første året med sykemelding kan man altså havne på medisinsk rehabilitering i ett år. Er man under behandling med utsikter til bedring kan den forlenges i ytterligere ett år. Det var det jeg fikk.

Merk at jeg også selv sa i fra når jeg mente at jeg var klar til å begynne å jobbe redusert igjen, så lenge som et par måneder tidligere enn det legen hadde foreslått. Fastlege, spesialist og trygdekontor gikk med på det, også når jeg sa at jeg ville gjerne prøve nå, men om jeg kunne få en retrettmulighet hvis det ikke gikk? Det skulle gå bra mente de, og jeg begynte å jobbe igjen. Og det gikk bra, det, og jeg har jobbet siden (hurra for Armour, det reddet r*v* mi).

Dette er noen få år siden, jeg vet ikke hvordan reglene er nå, men tror ikke de har forandret seg så mye.

Sitat:

---

Damen flirte og mente jeg var tidlig ute,

---

Damen har slutta med det. Nå sender NAV ut melding til sykemeldte når det nærmer seg ett år, og gjør oppmerksom på at man må søke andre former for stønad. :P

Jeg fikk da også det, helt rutinemessig. Men det får alle, det gjør da ingenting. Det er verre når man ikke får beskjed, også slutter plutselig pengene å komme. Har hørt om det også.