Uten diagnose - begynner å bli desperat.

Hei!

Jeg har ikke fått noen diagnose på lavt stoffskifte, men har i mange år hatt en mistanke om at jeg kan ha det. Legen min tar det ikke seriøst, og jeg tenkte derfor jeg skulle prøve en privatklinikk. Her inne ser jeg flere nevner Balder Klinikken, og jeg er interessert i å høre erfaringer derfra. Vil dere ikke ta det her på åpent forum må dere gjerne sende en PM, om dere gidder selvsagt. :) (Eller komme med tips til andre leger/klinikker i området Oslo-Lillestrøm dere er fornøyd med.)

Det viktigste for meg nå er å få komme til en lege som vil ta mine bekymringer på alvor, og som kan nok om stoffskiftet.

Det er såpass ille at jeg har måtte gå ned på stillingsprosenten min, jeg klarer ikke jobbe fullt lengre. Jobber nå 50% og ser at det er tøft nok til tider. Får jeg ikke hjelp snart er jeg redd for at jeg ikke kommer til å klare å jobbe i det hele tatt. :(

Mine symptomer:

Trøtt og tiltaksløs
Glemsk
Søvnproblemer
Lav hvilepuls
Perioder med arytmi (ikke av voldsom karakter)
Perioder med mye håravfall
Tørr hud
Tørre/sprø negler
Stadige betennelser i knær og legghinner
Hyppig vannlating (kan f.eks. tisse minst 5 ganger etter jeg har lagt meg og enda føler jeg at jeg må tisse en skvett til)
Jeg har også for høyt insulinnivå i blodet (insulinresistens) og leste på siden til 4 M klinikken at det ofte henger sammen med stoffskiftet (lavkarbo kosthold holder dette i sjakk.)
Overvekt og problemer med å gå ned i vekt (kan også henge sammen med insulinresistensen)

I vinter hadde helsekosten jeg bruker besøk av en mann som driver med arjuveda, pulsdiagnotisering.
Jeg fikk en konsultasjon, og hans diagnose på meg ble nettopp lavt stoffskifte. (Uten at det er en diagnose jeg kan gå til legen og banke i bordet med.)

Jeg er forresten ei jente på 33 år, tobarnsmor. Begge barna mine er skolebarn, og symptomene startet vel for alvor etter fødselen til eldstemann for 12 år siden.
I svangerskapet med minstemann hadde jeg symptomer på høyt stoffskifte som ble sjekket på sykehus, men prøvene var innenfor normalen - nesten på grensen til lavt. (Og det var de jo fornøyd med siden de var redd for at jeg hadde hyperthyreose.)

1. Gå opp i stillingsprosent igjen om du kan. Blir du sykemeldt taper du halve lønna di med den løsningen du bruker nå.
2. Bytt fastlege. Tar ett minutt på nett og dagen etter ringer du og får time. Bruk Balderklinikken hvis du vil, men jeg ville byttet fastlege først. Ring evt. rundt til flere og be om noen minutter med legen på telefon, si hva det gjelder og spør om han er interessert i å hjelpe deg med å finne ut av dette.
3. Gjenta punkt 2.

Du må ikke gi deg, selv om det vanskelig når tiltaket er det første som forsvinner, men du er pukka nødt hvis det skal bli greie på ting. Har du noen som kan hjelpe deg med å ta ringerunden og evt. bli med til legen? Troverdigheten bør være grei når man "frivillig" har gått ned i stilling fordi man ikke orker, og ikke har skreket seg til sykemelding. Også lager du en liste over plagene dine som du tar med til legen, evt. kan du sende den inn på forhånd hvis legen synes det er greit.

Lykke til.

Tusen takk for svar Baremei. :)

Fastlegen jeg går til er jeg egentig veldig heldig som har, på alle andre områder er jeg veldig fornøyd med han, så jeg tør rett og slett ikke bytte.
Har hatt to andre leger som heller ikke har tatt problemene mine på alvor, og jeg har skjønt at det faktisk gjelder en veldig stor andel av legebestanden. Dessverre. :(

Jeg ser nok veldig frisk og sterk ut, er en mester i å klistre på smilet og rette opp ryggen. Er nok ikke alltid det er en fordel, for det er nok ikke ofte folk skjønner hvor dårlig jeg egentlig føler meg.

Men jeg har bestilt time på Balder i dag, skal dit om drøye to uker. Skal skrive opp alt jeg vil ta opp, for jeg vet hvordan jeg blir når jeg sitter der i stolen.
Jeg orker ikke tanken engang på å skulle måtte jobbe mer en periode for å opptjene retten til sykepenger igjen, så det toget får bare gå for nå.

Men tusen takk for nyttige tips, jeg er fryktelig spent og nervøs. Kommer jeg ingen vei nå gir jeg nok opp, og det har jeg ikke lyst til heller. Jeg vil så gjerne få ha en kropp som fungerer. :(

Sitat:

---

Kommer jeg ingen vei nå gir jeg nok opp, og det har jeg ikke lyst til heller. Jeg vil så gjerne få ha en kropp som fungerer. :(

---

Helsa er viktigst. Det gjelder ikke bare deg, men de som trenger deg også :!: Stå på :!:

Takk Tily. :)

Ja, jeg gjør så godt jeg kan. Men kommer jeg ingen vei nå vet jeg søren ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Gruer meg veldig til timen og er så utrolig redd for å få beskjed om at alt ser bra ut.

Det er en helt merkelig situasjon, å være redd for å få beskjed om at man er frisk. :? (Men det er jo bare fordi jeg på ingen måte føler meg frisk.)

Hei, først må du få greie på hvilke prøver som ble tatt, og hva resultatet var på dem. Ofte kan vi se at det er noe åpenbart feil.
Vi har også sett at in Nord-norge og i vest så får en del passienter beskjed om at det ikke er mulig at det feiler dem noe, siden TSH bare er 5 eller 6 eller 7, for man har ikke sympptomer før TSH er på minst 10....noe somer helt feil.

nora