Radioaktiv jod + smitte?

Har lite peiling på dette, men skal få radioaktiv jod til uka pga. mitt høye stoffskifte. Er 29 år og vil bli gravid, dette vet legen min. Han regna med at hvis alt gikk greit kunne jeg prøve å bli gravid om 3-4 måneders tid etter behandlingen. Men leste et sted om at man ikke kan amme etter en slik behandling? Gjelder det bare hvis man har små barn man skal amme rett etter behandlingen? Jeg kan vel amme når joden er uten av kroppen? Apropo det, kan de måle med blodprøver om all joden er ute av kroppen? Vil jo ikke bli gravid hvis det fortsatt er jod i kroppen.

Lurer også på hvorfor man må unngå mye nærkontakt med folk etter behandlingen? Er det noen fare for smitte? Hva kan i verste fall skje?

De bruker en radioaktiv jodisotop. Det er flere av disse med vidt forskjellig halveringstid.
Jeg mener å huske at den isotopen de bruker på thyreoidea har en halveringstid på 120dager.
Det vil si at den radioaktive strålingen fra isotopen halveres hver 120 dag, så det tar noe tid da.
Spør - det er ikke sikkert de bruker denne lenger, det kommer jo så mye nytt.

Smitte - nope, men litt skummelt å tenke på å ligge ved siden av et atomkratverk da :)

Fant denne da. Kan hende den gir noen svar selv om det er en oppgave.
http://www.aki.ku.dk/isotopkursus/Kursu ... eks05E.pdf

Ok. Leste på et par danske og engelske sider og der sto det at man ikke burde bli gravid innen henholdvis 4 måneder og 3-6 måneder. Hvis jeg må vente et helt år er jo ikke dette noe jeg har lyst til, men antageligvis må jeg vel da piller ikke fungerer.

Jeg forstår at du har mange spørsmål i forbindelse med dette fordi du har et stort ønske om å bli gravid. Jeg tror det er viktig at du fremover fokuserer på en ting av gangen. Du har et høyt stoffskifte som skal stabiliseres ved hjelp av radioaktiv jod. Det anbefales å vente et år før man blir gravid etter radioaktivt jod. Jeg antar dette er både pga joden og at det tar tid å stabilisere stoffskiftet etter behandlingen. Noen må også gjennom 2 runder med radiaktivt jod. Andre opplever at stoffskiftet blir for lavt og det settes i gang behandling med Levaxin. Det anbefales ikke å bli gravid på et for lavt stoffskifte heller og for noen er det vanskelig å bli gravide hvis stoffskiftet er for lavt. Så jeg antar at det er flere grunner til at man skal avvente et år. Da er den radioaktive joden ute av kroppen og er du heldig er stoffskiftet ditt stabilt :).

Du kan ikke smitte noen etter behandlingen, men du utsetter dem for unødig stråling. Det betyr at du skal holde avstand og beskytte andre mot dine kroppsvæsker en tid. Spørr på sykehuset rundt dette. De vet alt om hvor lenge og hvilke tiltak som er viktig etter behandlingen. Vi utsettes alle for raioaktivitet i løpet av livet og det gjelder å begrense dette i størst mulig grad, da det som kjent øker faren for kreft.

Jeg håper du kan slå deg til ro med at dette tar den tiden det tar - det er ikke meg bekjent noen blodprøver som kan tas som viser om det fortsatt finnes radioaktivt jod i din kropp.

Jeg må rette meg selv - på noen sider står det anbefalt å vente med graviditet 6 mnd og på andre sider 1 år. Spørr nærmere på sykehuset du :)

Jeg fikk beskjed om at det var lurt å vente 1 år etter joden, men da jeg ble gravid etter 6 måneder var det ingen dramatikk i det. Jeg fikk hyppigere svangerskontroller, ble henvist til endokrinolog på sykehuset der jeg skulle føde (han kunne ingenting, men det er en annen historie), fikk det inn i journalen som skulle bli med på fødestua sånn bare i tilfelle, og tok hyppige blodprøver (hver 3-4 uke) og dosejusteringer og kunne ringe "min" endokrinolog på Aker når som helst om jeg lurte på noe. Også sjekket de nok prinsessa ekstra nøye.

Mye av dette ble nok gjort mest for å berolige meg, selv om jeg ikke kan huske at jeg var spesielt hysterisk. Det var mer at de tok min uro på alvor, etter runder med radioaktivt jod, Neo-Mercazole og Levaxin. Jeg gikk på Neo-M når jeg oppdaget at jeg var gravid, men var bare 3 uker på vei. Måtte slutte umiddelbart, selvfølgelig, men fikk beskjed om at svangerskapet nå mest sannsynlig ville roe det hele, hvis ikke fantes Prop...(husker ikke navnet), som et tryggere alternativ. Men det trengte jeg ikke bruke, faktisk måtte jeg øke Levaxinen med 50% ganske raskt.

Legene var ikke så veldig bekymret. Og på det tidspunktet hadde jeg gode leger (og har de samme nå, 7 år senere). Og frøkna er smart, vakker og frisk. :D

Gikk du på Neo-M etter du tok radioaktiv jod? Trodd hele poenget med joden var at man slapp å ta Neo-M mer. Levaxin har jeg forstått at man må bruke hvis man får lavt stoffskifte, men ikke Neo-M.
Var stoffskiftet ditt fortsatt høyt etter joden da?

Btw. På infoskrivet jeg fikk fra Ahus står det at man bør vente med å bli gravid i 4 måneder etter behandlingen. Tydeligvis at de praktiserer dette ulikt på de forskjellige sykehusene.

Neo-Mercazole er det eneste registrerte i Norge, men du kan få Propylthiouracil på registreringsfritak. Det får du med en gang hvis du ikke kan bruke Neo-M.
Disse nedsetter produksjonen i kjertelen og gis på denne indikasjon, og forsåvidt uavhengig av jodbehandlingen.
Neo-M og Propylthiouracil virker på den måten at kjertelen tror de er jod. Thyroxin som er laget med dette istedenfor jod virker ikke.
Propylthiouracil har en tilleggseffekt som Neo-M ikke har - den hemmer også de-jodinasen slik at det ikke lages så mye T3 av den T4 som finnes.
Denne tilleggseffekten tillegges - om jeg forstår Norsk behandling rett - ikke særlig effekt.
Utenlandske studier har noe forskjellige resultater og antyder vel at begge bør forsøkes.

Gammelt svar som har blitt liggende, poster det i tilfelle noen lurer fremdeles.

Jeg fikk beskjed om at det var lurt å vente 1 år etter joden, men da jeg ble gravid etter 6 måneder var det ingen dramatikk i det. Jeg fikk hyppigere svangerskontroller, ble henvist til endokrinolog på sykehuset der jeg skulle føde (han kunne ingenting, men det er en annen historie), fikk det inn i journalen som skulle bli med på fødestua sånn bare i tilfelle, og tok hyppige blodprøver (hver 3-4 uke) og dosejusteringer og kunne ringe "min" endokrinolog på Aker når som helst om jeg lurte på noe. Også sjekket de nok prinsessa ekstra nøye.

Mye av dette ble nok gjort mest for å berolige meg, selv om jeg ikke kan huske at jeg var spesielt hysterisk. Det var mer at de tok min uro på alvor, etter runder med radioaktivt jod, Neo-Mercazole og Levaxin. Jeg gikk på Neo-M når jeg oppdaget at jeg var gravid, men var bare 3 uker på vei. Måtte slutte umiddelbart, selvfølgelig, men fikk beskjed om at svangerskapet nå mest sannsynlig ville roe det hele, hvis ikke fantes Prop...(husker ikke navnet), som et tryggere alternativ. Men det trengte jeg ikke bruke, faktisk måtte jeg øke Levaxinen med 50% ganske raskt.

Legene var ikke så veldig bekymret. Og på det tidspunktet hadde jeg gode leger (og har de samme nå, 7 år senere). Og frøkna er smart, vakker og frisk. :D