Ã… bekymre seg

Leste her på forumet om flere som overdramatiserer og bekymrer seg unødig over noe som kan skje.
Har igrunnen alltid hatt lett for å bekymre meg, men for 3 år siden toppet det seg. Fikk plutselig økt puls uten å skjønne hvorfor. Senere merket jeg sammenheng mellom økt puls og bekymringer. Nå kan den minste bagatell få meg utrolig stresset. Har nå brukt Levaxin i 1 1/2 år og synes det hjelper sånn noen lunde bra på de fysiske plagene. Er det flere her som merker bedring på noen områder men ikke alle? Nå merker jeg jo at trim hjelper mot "stresset/agsten. Kanskje det er alderen og ikke stoffskiftet som spiller meg et puss.

Dette er kjente toner Bille! Det som har hjulpet meg har vært å øke dosen. Har brukt lang tid på det og har ennå ikke funnet den endelige doseringen. Lavt stoffskifte er jo en sykdom på cellenivå, som kan medføre at ethvert organ kan bli involvert, også hjernen. Jeg er mentalt treg, (litt saktmodig :lol: ), men klarer meg sånn noenlunde bra i hverdagen. Når arbeidssituasjonen er stresset, hjelper det faktisk å være litt treg, det gir meg noen ekstra sekunder til å tenke ut hvordan jeg skal reagere. Såvidt jeg husker og husken er ikke hva den var, :( så kan måten vi takler stress på, ha sammenheng med binyrene.

Håper at vi alle finner Idealdosen! :D

Jeg liker å skylde på lavt stoffskifte her 8)

Er det ikke det som har skylden, så behøver ikke min omverden vite at jeg er humørsyk :lol:

Fra spøk til alvor: jeg var aldri slik som dette før. Men jeg har også en tendens til å overdramatisere og bekymre meg mer enn før dette begynte å skje i kroppen min.

slettet pga skreiveleif

jeg fikk nervøsitet og angst nærmest over natten samtidig som stoffskiftet begynte å bli skikkelig bråkete.....angsten ble borte da jeg opererte vekk svulsten på kjertelen, men den indre uroen kan bare ta helt av avogtil fortsatt.
det er så utrolig kjipt, for det får fysiske følger og(fordøyelse+kvalme) når det er som verst.
fungerer jo veeeldig bra sammen med reisesyken som jeg også har fått som følge av stoffskiftet.....:P

jeg er jo egentlig en skikkelig anti-rutine person, så det koster mye for meg ihvertfall......

men, jeg har kjøpt meg nervidix(lavendel++++) på helsekost, og er glad bare det kommer en placeboeffekt:)

Ã… ja, jeg vet hva dere mener...
Jeg anser meg i utgangspunktet som en rolig person som du ikke vipper lett av pinnen(det må man vel være for å jobbe med fjortiser...), men nå vippes jeg både hit og dit...
Bekymrer meg for ALT, og kjenner panikken stige bare forloveden er litt forsinka uten at jeg hører fra han. (Pga han har diabetes1 er jeg redd for at han skal få føling og ikke få hjelp/eller skade seg)
I dag fikk jeg dessverre rett i bekymringene mine, da svigerfar ringte med beskjed om at forloveden har vært i bilulykke med føling. Timen fra jeg fikk vite det til han kom inn på sykehuset var den verste jeg noensinne har hatt!! Vi fikk ingen detaljer da politiet ringte, og så han jo for oss mer død enn levende... Mirakuløst nok slapp han unna med skrekken og litt å fikse på bilen!! Han ligger på overvåkning nå da, for å stabilisere blodsukkeret.
Men selv om jeg så med mine egne øyne at han ikke var skada, at legen sa at det ikke var noe galt, at svigers som har opplevd dette før sier at alt er fint osv osv... Så sitter jeg her hjemme alene med en puls på hundreogfrykteligmange og panikken i halsen...
Det er klart jeg ville reagert uten dette stoffskiftetullet også, hvis ikke ville jeg jo vært en smule følelsesløs...men jeg drar jo ting så himla ut av proposjoner! Blir litt sliten av meg selv innimellom, for jeg er jo ikke meg selv når jeg er sånn. Jaja... :)