En liten vimsekopp entrer forumet:)
Heisann!
Elizabeth heter jeg, og er 28 år. Jeg bor i Kristiansund, er forlovet, ingen barn, jobber som undervisningsleder og er freelance musiker.
Jeg fikk diagnosen lavt stoffskifte for snart tre uker siden,og har gått på 50mcg levaxin daglig i to av dem.
Symptomene startet allerede for åtte år siden, men jeg tenkte ikke så mye over dem da annet enn at jeg sjekka ut eventuelle rygg/leddplager da dette ligger i familien. Fikk beskjed om at de ikke fant noe, og at dermed var jeg nok bare "tjukk og lat", så det ble ikke noen flere legebesøk på meg på en god stund...
Siden har vel symptomene sneket seg frem, og for 1 1/2 år siden ble det slitsomt å holde følge på jobb. Trøsta meg med at jeg var overarbeidet, noe jeg også VAR i og med at jeg jobba jevnt over 150% i en lengre periode.
Flytta fra Trondheim til Kristiansund i fjor sommer. Hjem til min forlovede og til en ny jobb med bedre villkår og mindre fare for så himla mye overtid. Sju uker sommerferie skulle få meg ovenpå igjen, men energien var fortsatt ikke på topp da jeg starta i ny jobb i høst. Jobben var jo ny, så jeg har lenge unnskyldt meg med at det er mye nytt å sette seg inn i osv som gjør meg sliten. Tilsammen 4 måneder med influensaer/forkjølelser de siste sju månedene burde vel kanskje være et faresignal. Stemmen svikta helt, og for en sanger og undervisningsleder så er jo det LITT krise... Hehe!
Oppsøkte fastlegen som sendte meg videre til øre-nese-hals, som igjen sendte meg videre til logoped. I januar fikk jeg diagnosen fonasteni/stemmetretthet, og ble 50% sykemeldt fra jobben.
Etter to månender på 50%stilling var jeg 10 ganger så sliten som tidligere, og min kjære forlovede formelig dytta meg inn til legen med en lapp med alle mine plager... Der ble jeg møtt av en vikarlege (fastlegen min ble nylig mamma :) ) som først lurte på om jeg var deprimert, og så mente at jeg ikke var så syk som jeg sa...Og jeg som til og med hadde underdrevet da...;) Fikk masa meg til noen blodprøver samt 100% sykemelding i noen uker.
Neste legetime mente han at jeg burde vært uthvilt, men valgte likevel å ta nye prøver av meg fordi stoffskiftet lå i nedre normalområde. En uke senere ringte han og gav meg diagnosen lavt stoffskifte.
Har egentlig ikke fått noen informasjon fra legen om hva dette egentlig er, men har hatt god hjelp av nett og av min kjære svigermor som går gjennom det samme.
Nå har jeg vært fullt sykemeldt i seks uker, og legen mener at jeg skal ned til 60% sykemelding i tre uker fra i morra av... Synes det er litt fasinerende, i og med at jeg må hvile både frokost, lunsj og middag for tida. Men, men... Jeg lider foreløpig veldig av flink pike-syndromet, og er litt bekymret for at jeg skal presse meg altfor hardt for å klare mer enn jeg kan klare bare for at legen har sagt det... Noen gode råd der,så tar jeg imot dem med TAKK!! :)
Ja, dette ble en lang og kanskje litt frustrert presentasjon, men sånn er jeg vel akkurat nå: Langtalende, vimsete og en smule frustrert over alt dette nye jeg må forholde meg til... :)
Gleder meg til å ta del i dette forumet forresten!!
