Har du tiltro til legestanden?

Noen ganger føler jeg meg litt "surmaget", og har 0 tiltro til leger. De fleste jeg har vært hos virker som om de har liten oversikt, er overrasket over symptomer, virker som om det bare er å "ta seg sammen", ikke unaturligt å "sove litt"/"være sliten", ikke ha hukommelse osv osv..

Jeg bare lurer på om det bare er meg som har mistet all tiltro til at "andre" skal gjøre meg frisk, jeg tror nå at det er meg som må gjøre meg frisk, for "andre" ikke klarer å sette seg inn i min situasjon/kan ikke så masse om sykdommen min.

Jeg vet jo selvsagt at det også er andre syke der ute i verden, og att ikke alle leger i hele verden skal ha førstehåndskunnskap om stoffskiftet, men jeg føler at jeg møter veggen nesten hver gang jeg møter en lege.

Som en positiv ting, så var jeg hos en lege på sykehuset for en stund siden, og da følte jeg at jeg ble tatt ordentlig på alvor, det ble "tatt tak i" symptomer, ikke bare sykdommen. ala "du har konstant jernmangel, masse blødninger når du har mensen, vi opererer så du ikke får igjen mensen", damen sa at vi må bare begynne ett sted, og jobbe utrifra det.

Ikke at jeg ønsker å opererer for hver minste ting, men jeg skal hilse å si at jeg kommer til å være svært imøtekommende for ting hun mener kan hjelpe!!

Dette tok vist litt av, men jeg har en tendens til det :oops:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av heisann

Jeg bare lurer på om det bare er meg som har mistet all tiltro til at "andre" skal gjøre meg frisk, jeg tror nå at det er meg som må gjøre meg frisk, for "andre" ikke klarer å sette seg inn i min situasjon/kan ikke så masse om sykdommen min.

---

Jeg føler det mye på samme måte. Altfor ofte har jeg stolt på at leger og andre behandlere har visst hva de har gjort med meg, men det har gang på gang vist seg at de bare har visst hva de har gjort med "sin greie". Ikke èn gang har det blitt sett på HELE meg og alle mine plager som en helhet. Jo mer jeg lærer om sykdommen(e) mine, jo mer skjønner jeg at det henger sammen, og at jeg må ordne opp sjøl.

Nå savner jeg å ha noen på laget, noen som kan coache meg på en måte gjennom dette, for det koster meg mye. Ikke bare økonomisk, men også i energi og tid å finne ut alt sjøl. Så om to uker har jeg time hos Dr. Peatfield, som selv visstnok har mistet troen på legestanden sånn at han har gitt opp legelinsensen sin, og driver nå kostholdsklinikk. Men peiling på stoffskiftet, DET har han. Han kommer med konkrete råd og metoder for selvbehandling i boka si "Your Thyroid and how to keep it healthy"
http://www.amazon.co.uk/gp/product/1905 ... e&n=266239

Anbefales :)

Hei
Intressant at du skal til en "alternativ lege"-kan du ikke gi et hint om hvordan det gikk?
Jeg fyker fort over til england for en time om han er flink :D
Lykke til

Lover å sende referat :D

Jeg må si at jeg har svært liten tiltro til leger etter alle disse år.

Men må legge til at jeg blir positivt overrasket av fastlegen min rett som det er. Han er selvsagt lege og lever i de kretser, men han har en egenevne til å ta ting på kornet og skjønne hva som skjer i kropp osv. Så kan ikke klage på han. Vet jo ikke selv hvordan jeg ville taklet en stoffskiftepasient som meg om jeg hadde vært lege ;)

Ã…Ã…Ã…!

Ditt tufsetroll!!!

(Unnskyld, off-topic her, men jeg er sååååå glad for å se Anne Ma igjen her. Nå blir verden (i dette tilfellet, Sonjas, et triveligere sted).).

Trallalla :D :D :D

Sånn bortsett fra det ;-) Så har jeg svart... (hva-var-nå-alternativene igjen? - det tredjesiste... møter veggen...) Det er uansett ikke lett å svare på, for hver lege/spesialist er forskjellig, men klart (som også var en del av svaret?) at de har for lite kunnskap. Spesialistene er jo (kanskje) spesialister på sitt lille område, men vet ellers ikke så veldig mye - spesielt ikke om SAMMENHENGER av alt i kroppen (Dog - 'rødme, rødme' - noen er flinkere enn andre.). Primærlegene er sikkert også utrolig ulike - synes så og si alle før var totalt udugelige. Har vært til samme nå i ca 20 år, bortsett fra et par år da jeg bodde en annen plass. Han er ganske flink og temmelig grei, men har også bestemt sine begrensninger. Det jeg dog alltid har respektert hos ham er at han sier: "Nei, dette har jeg ikke greie på, vi må sende deg til en spesialist."

Når et menneske, uansett hva slag rolle/tittel dette har, innrømmer sine svakheter og begrensninger, så stiger de 10 hakk hos meg. For jeg vet jo så inderlig godt at ingen er ufeilbare.... Kun de kloke vet dette selv :)

Og en annen ting: Jeg er visst utrolig komplisert helsemessig, så jeg kan nok også forstå at det må være frustrende/fortvilende for dem - hadde jeg vært lege, så hadde jeg sikkert følt tilfredsstillelse overfor de gangene jeg kunne hjelpe - men det er jo mye, mye verre for oss å leve i denne "elendigheten" enn det er for dem å få den presentert. Men jeg skjønner fortvilelsen over å ikke kunne hjelpe, bare alle kunne huske at hvis man i frustrasjonen ytrer noe om at det må ha noe med vedkommendes psyke eller vilje eller annet lignende å gjøre, så legger man stein til byrden. Vanskelig, vi gjør nok mange overtredelser her, noen og enhver... Dessverre :cry:

Anne Ma, min gode venn, så utrolig godt å "se" deg igjen :D

Jeg har nettopp byttet lege, og har ikke brukt ham i stoffskiftesammenheng. Men han spurte hva Armour var og var ikke negativ til det. Men det er kanskje ikke så vanlig heller å ta bort Armour når en pasient står på det, at de ikke tør det mener jeg.