Printable View
Jeg er så utrolig sinna og irritert hele tiden...
Har ungene til samboeren annehver uke. Nå de er her så blir jeg så fort irritert på de for den minste ting.. Kjefter i hytt og pine..
Pleide aldri og være slik før. Da var jeg kjent for hun som gliste og smilte hele tiden... men de siste årene så tåler jeg ingenting før jeg smeller...
Er bedre når ungene er borte og det bare er meg og samboeren og vår lille sønn. Da er det ikke så mye bråk rundt meg...
Kan det skyldes sykdommen??
Bare for å tenke høyt og hvordan ting har påvirket meg, når jeg er litt undermedisinert så kan jeg bli noe "utidig..." og når jeg har lite kalsium er jeg veldig sensitiv på lyder, VELDIG sensitiv...
Lykke til!!
Hei!
Nydelig gutt. Kos deg masse med han.
Min eldste gutt er 11 år og jeg kjenner meg igjen. Var sint for det meste og det er ikke morro. Var ikke sånn til vanlig. Ble bedre etter legen fant ut att jeg hadde lavt stoffskifte. Så det hjalp etter ei stund men så mye dårlig samvittighet jeg har hatt etter det har jeg ikke ord for.
Kan bare råde deg til og være bare dere en stund uten annsvar for andres barn.
Håper det blir bedre for deg snart. Kos deg det du kan med den lille. Blir så fort store skal jeg si deg.
Klem fra Anne
Mindre sensitive mot lyder når du har lite kalsium? Kult, da skal jeg ta kalsium og kanskje bli mindre sensitiv. dette viste jeg ikke.
Ser du skriver i signaturfeltet at du har både Hashimotos og ME, og det kan jo være nok til at du sliter fra før av. Og da vil slikt som friske folk regner som trivialiteter bare komme på toppen av alt det andre og utløse nær sagt eksplosjoner hos oss som sliter fra før.
Jeg er som en udetonert atombombe.. Ungene går på eggeskall rundt meg for den minste lille ting kan få meg til og eksplodere, Bare de ikke lukker døra etter seg, eller rydder vekk etter seg.
Kjenner det bare BOBLER og sprenger i kroppen og jeg klarer ikke og holde tilbake.. må bare få det ut..
Er så lei av og ha det slik. Syns så synd på sambo og unga for det er ikke alltid de fortjener kjeften jeg slenger ut..
Vil tilbake til meg selv igjen...
jeg føler med deg. når det koker som verst går jeg ut, jeg lar det aldri gå utover kone og barn, vel, de føler vel at jeg er irritert og sur desverre, men i værste formen går jeg.
samfunnet er mot vold, men historisk sett er krig og vold en meget stor del av mennesket. jeg elsker å sloss. det er den beste medisin spør du meg. og tro meg hvis man leter finner man likesinnede. mange vil nok finne dette støtende, men heller et gammaldags basketak enn at familien må gå på eggeskall. mitt første delmål er å begynne å trene boksing, men levaxinen har ikke begynt å virke enda,(2mnd nå) klarer jeg å få overskudd til å trene, blir kvitt sosiale sperrer og frykten for å forplikte meg til å møte et bestemt sted til en bestemt tid, så er jeg fornøyd. tør ikke håpe på mer.
Kjenner meg igjen med at lunta er litt vel kort! Henger kanskje sammen med både stoffskiftet og ikke minst ME? Husk at du akkurat har tatt ditt livs lengste maraton- en fødsel! Si ifra når du finner noe som kan hjelpe på "sinnet" !!
Det er egentlig det samme som jernmangel + lydømfintlighet og kramper som kjennetegner kalsium-mangel, det er ikke moro..Sitat:
Opprinnelig skrevet av Tor
Hei Grynet
begynte dette sinnet etter at du fødte gutten din, eller var du slik før også? Hvis det begynte etter fødselen, så kan jo en (lett?) fødselsdepresjon gi seg slike utslag, også. Du er jo i en periode av livet hvor kroppen har gjennomgått og fortsatt gjennomgår hormonforandringer. Når du på toppen av dette har Hypothyreose og ME, så gjør ikke det saken lettere. Har du sjekket stoffskiftet ditt etter fødselen? Kanskje du er underdosert?
