Vil ikke være sliten lengre

Noen dager er jeg så sliten at jeg bare får lyst til å sette meg ned å gråte. Trenger ikke ha gjort noe heller, blir sliten av alt. Høye lyder, folk som beveger seg, gå opp en trapp, alt mulig rart egentlig. Og det værste er at jeg får så krort en lunte, noe som ikke er så gøy i julen da man skal kose seg med familien. Jeg kan glefse til hvis jeg syns folk har tven på for høyt, alt støyen gjør meg så sliten. Og når søsteren min går i fistel når hun leker med hunden, det river langt inn i margen.

Og sove er vanskelig for jeg våkner 9 om morgenen av at huset kommer til liv, klarer ikke sove lengre når jg hører folk prate og ståker med ting. Ikke så lett å sovne heller siden jeg må dele rommet med mitt søskenbarn. Gleder meg til å reise hjem og bare kunne slappe av.

Gleder meg til jeg får litt mer energi, tror det vil hjelpe på humøret mitt. Alt føles ikke så håpløst når man klarer å få noe ut av dagen. Gruer meg til å begynne på skoln igjen, snart examen og jeg må få satt meg inn i alt som har med sykdomen å gjøre.

Og gleder meg til solen kommer igjen, trenger litt varme. Alt er litt bedre om våren når solen skinner.

Gleder meg til jeg blir frisk, lei av å hangle nå.

Samme her. Akkurat samme.
Du er overhodet ikke alene. Personlig har jeg valgt å tenke realistisk, og velgt bort mass sosial aktivitet fordi jeg blir sykelig utmattet av det.
Energien min velger jeg å bruke på kona og nødvendig daglig hus-stell. Det er rett og slett i overlevelses-modus jeg lever.

Men det trenger ikke vere et miserabelt liv, vi blir tutet ørene fulle gjennom media, om hvor rikt og action og vakkert livene våre skal vere. Men sånn er det ikke, før var det glade om det overlevde med mat og hus. Vi må vere glad om vi overlever i den moderne hverdag på et vis.

Kan foresten nevn at når jeg er totalt utmatte kan tårene renne uten grunn. Menn skal jo ikke gråte. Forstår det slik at dette er en reaksjon på total utmattelse.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Mari82

Noen dager er jeg så sliten at jeg bare får lyst til å sette meg ned å gråte. Trenger ikke ha gjort noe heller, blir sliten av alt. Høye lyder, folk som beveger seg, gå opp en trapp, alt mulig rart egentlig. Og det værste er at jeg får så krort en lunte, noe som ikke er så gøy i julen da man skal kose seg med familien. Jeg kan glefse til hvis jeg syns folk har tven på for høyt, alt støyen gjør meg så sliten. Og når søsteren min går i fistel når hun leker med hunden, det river langt inn i margen.
.

---

Jeg kjenner meg SÃ… godt igjen i dette. Bytt bare ut søster med to viltre smågutter som løper rundt og roper og krangler.
Tv + prating samtidig er pyton. Gruer meg til juleselskap på lørdag. En som hører litt dårlig + at den dele av familien snakker skrekkelig høyt hele tiden + 4 barn.. :roll: Jaja.

Og eksamene før jul ble lagt på is. Klarte bare ikke å lese. Lykke til med dine.