Hei...

Hei,

Jeg er en jente på 29 år fra Oslo. Jeg var litt rask når jeg la inn innlegget mitt til å begynne med, så jeg la det inn under lavt stoffskifte..

Jeg er veldig glad for å ha funnet denne siden, og blir mer og mer opplyst.. :D Det er derfor jeg valgte å skrive et innlegg her for å kanskje få noen tilbakemeldinger på det jeg opplever..

Jeg kopierer inn det innlegget jeg opprinnelig skrev siden det er så mye å skrive... :

Hei,

Jeg er ny her på forumet, fant det tilfeldigvis da jeg sjekka litt rundt på nettet etter informasjon om sykdommen.

Jeg begynte å sjekke litt på nettet fordi jeg har forsovet meg veldig mye, og hadde en samtale med sjefen min iforhold til om kanskje denne sykdommen kan ha noe med det å gjøre.. Har mistet to jobber før fordi jeg forsov meg veldig mye..

Grunnene til at jeg "forsover" meg er forskjellige, blant annet fordi jeg syns det er så kaldt å stå opp av senga at jeg venter til det lengste og da er det som regel for sent å komme tidsnok .. Det er ikke snakk om så mye forsent 10-20 minutter(noen ganger veldig sent), men det er nok til at det likevel er for sent.. Andre grunner er fordi jeg rett og slett ikke får sove når kvelden nærmer seg til tross for at jeg har stått opp tidlig.. Søvnmønsteret er veldig varierende, ofte sovner jeg på sofaen etter at jeg har spist og får fremdeles sove når jeg skal legge meg senere på kvelden.. Forvirrende..

Jeg er født med denne sykdommen, og screeningen i Norge for nyfødte ble startet da det ble oppdaget hos meg sent i 1978, screeningen ble innført i 1979.. Sykdommen ble altså ikke oppdaget og behandlet før jeg var 10 og en halv måned gammel.. Har siden gått på Thyroxin/Levaxin..

Jeg anser meg for å være heldig siden jeg ikke sliter med lav intelligens, noe som har vært veldig viktig for meg siden jeg har lest mange skrekkundersøkelser og artikler om at de som er født med sykdommen kan risikere å få nedsatt intelligens fordi de blir behandlet for sent til at eventuelle skader kan rettes opp.. Jeg har alltid følt meg annerledes, "rar", men jeg vet jo det at jeg både ser og høres "normal" ut.. Men, det er jo alttid følelsen som er avgjørende for hvordan man har det..

Nå som jeg nærmer meg 30 har denne sykdommen fått ny fokus i livet mitt fordi jeg lurer på om det allikevel er sånn at jeg opplever symptomer på sykdommen.. Fra 16 års alder har jeg hatt mange perioder med depresjon og tiltaksløshet, noe jeg fremdeles opplever.. Problemet mitt er at jeg ikke har noen referanser for hvordan jeg har "krav" på å ha det, om dere skjønner hva jeg mener.. Jeg har alltid hatt det sånn, og noen ganger lurer jeg på hvordan de har det de som ikke har denne sykdommen.. Er det riktig at alt skal være slitsomt..? Noen ganger tenker jeg at det hadde vært lettere å bare forsvinne om dere skjønner hva jeg mener.. Jeg har ingen selvmordstanker, for jeg er altfor nysjerrig til at jeg ikke vil finne ut hva dette livet har å by på.. Jeg velger heller å gå dypere inn i sykdommen og se om jeg kan finne noen svar der..

Når det gjelder T3 har jeg lest mye om det i det siste.. Jeg har sett gjennom journalen min fra da sykdommen ble oppdaget og ser at T3 har ligget på alt fra 1,8 - 2,2. Er referanseverdiene forskjellige fra barn til voksen..?

Jeg var innom fastlegen min denne uken for å ta nye prøver og spurte da om historikk for tidligere prøver for T3 blant annet og de hadde ikke blitt tatt.. Tror ikke de har blitt tatt siden jeg var 20 og da var T3 på 2,3..
De har ikke tenkt noe på det fordi jeg alltid har sagt at jeg har det bra, jeg trodde det var vanlig å ha det sånn som jeg hadde det..? Slapp, tiltaksløs, trøtt, deprimert, skolelei.. Det er jo vanlig for tenåringer..
Det må også sies at jeg er en person som ikke liker å klage, og mente vel derfor at det var min egen skyld at jeg hadde sånn.. (Når jeg ser tilbake ser jeg jo selvfølgelig at det er min egen skyld).. Jeg handlet jo ikke på det, men jeg visste egentlig ikke noe særlig om sykdommen bortsett fra at jeg tok tabletter å måtte gjøre det resten av livet..

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg ville bare skrive litt om det jeg føler iforhold til min opplevelse av det å ha en kronisk sykdom.. Jeg skulle kanskje lagt inn dette innlegget på linken for barn med medfødt hypothyreose, men jeg er jo voksen idag, og følte det var mer naturlig å legge det her..

Hvis T3 viser seg fortsatt å være lav, vil dere da anbefale meg å prøve kombinasjonsbehandling med T3..??

Takk for at du tok deg tid til å lese, vet at dette ble et veldig langt innlegg..

Linneo