hei da va d på 'an igjen...
Hei!
har hatt høyt stoffskifte. Alt begynte vår 2003. Va aktiv med kickboxing og turn, trente ganske mye. Gikk fra å ha godt humør og mye energi, til å nestn ikkje klare å gå opp ei trapp uten å få hjertebank, skjelvinge, andpusten, ja egentli sleit me å komme mæ opp trappa t huse..! hvilepuls på 120. Gikk et halvt år før vi (les legene;) fant ut ka det va. Hadde også mild blindtarmbetennelse samtidig (som blei undersøkt på alle mulige måta uten at dæm fant ut ka det va, men fikk nokka medisin, pencillin eller nokka, og da blei den bra etterpå). så det var litt vanskeli å skjønne ka som skjedde med det i tillegg til alle symptoman. D e jo utruli kor mange sykdomma lægan ska ha oversikt over, blir litt imponert æ! Lægen min fant ut tell slutt at halsn min va litt hoven, så da blei det blodprøva og ny tur på sykehuse, før å ta røntgen av halsn, og joda skjoldbruskkjerteln va alt før stor. dæm meinte at æ va en av dæm som kom tell å ha det restn av livet :cry: bynnte etterhvert på neo-mercazole, og etterhvert på levaxin, før å stabilisere det på et nivå. (6neo og 1 levaxin om dagen) va egentli ganske trøtt og slitn/utmatta når æ gikk på de hær medisinan. Hadde skjelvinge lenge, fikk hjertemedisin Propalol, og den funke nestn me en gang! gikk på medisina i et par år, så slutta æ (trur det e 2år sia), og alt har gått bra :)
...men det som e, at selv om du e frisk, så kan du fortsatt ha henganes igjen nokka av symptoman. Det hadde æ, men i vår og sommer hadde æ lite av det og alt va bare fint. klarte å bynne å trene igjen :D men så kom høstn og har bare kjent at fleir og fleir symptoma kommer tilbake, gikk ei stund før æ ville innrømme før mæ sjøl at dæm va dær og at æ måtte ta nye blodprøva. før 2-3uke sia fikk æ vite at æ må inn på sykehuse tell spesialist igjen og finne ut ka som ska gjøres no :( halsn min har vært kjæmpestor enkelte daga, struma. har diagnose Graves.
har så løst å være den sprudlanes jenta æ en gang va, men æ makte ikkje :( e spent på ka som skjer framover no. jobbe som frisørlærling og i førjulstia e det så utruli mye å gjøre førr oss, grue mæ litt tell det da, sia sjefen min ikkje heilt skjønne (evt vil skjønne) at æ har en sykdom. Det e det som e det værste syns æ, at man har en sykdom som ikkje synes, og alle trur at du e frisk og rask og derfor ikkje skjønne koffer æ ikkje e i humør og ikkje orke/klare å gjøre nokka. Har prøvd å forklare enkelte om sykdommen, men dæm skjønne/forstår ikkje ka æ snakke om.
Va så bra å komme over den hær sia og læse om andre som har det som mæ, og at ikkje alt e bare i hodet mitt. trudde at mye va psykisk, men etter å ha vært hær å lest, så skjønne æ jo at det e jo fleire som mæ, og æ e ikkje aleina :)
oj blei litt mer enn æ hadde tenkt, men jaja koffer ikkje, va deili å få fortalt og få det ut :wink: jeje det va no bare litt (øhh masse) om mæ :)
