Printable View
Begynte med 25µ Levaxin sist vinter. Skjoldbrukskjertelen var da virksom(til tider). Nå tar jeg 62,5 µ daglig og har omtrent ikke muskelplager etter at jeg økte fra 50 til 62,5. Litt merkelig dose, kanskje. Men 75 ble for mye(ble slapp). Så lurer jeg på; vil jeg måtte øke dosen etterhvert som kjertelen sier stopp?
Min erfaring er: ja
Jeg har økt gradvis. Jeg har spesielt måttet øke opp etter sykdom og stressperioder. Tar nå 125 mcg mer Levaxin pr uke enn på samme tid i fjor.
Du tar vel en halv 125-tablett.
De sier på forumene at det er typisk at man med tiden må øke fordi kjertelen ødelegges av antistoffene.
Jeg måtte nedigjen på 125 µg etter noen måneder på glutenfritt.
Noen forskere skriver i artikler at alle som bruker mer enn 125µg har enten H.pylori eller neo annet med tarmen.....
Hvordan finner man ut om kjertelen fortsatt virker eller "er død"? Min forrige fastlege sa til meg at man ikke kunne vite hvor mye thyroxin som kom fra kjertelen og hvor mye som kom fra medisinen.
Stemmer - et hormon er et hormon uansett hvor det kommer fra og hvem som lager de.
Zoologisk er de like. Vi kan bruke fra ekkorn om det så skal være.
Det være ifløge lærebokteori.
La dem prøve de som skriver det sier nå jeg !
Men instrumenter på en lab kan ikke skjelne dine egne fra andre.
De er like - enten de virker eller ei også.
Meeget betenkelig for vår del dette.
Jeg merker jo forskjell !
Det må være andre elementer som er viktige for kroppsfunksjonen som vitenskapen har oversett ?
En Rolex produsert i HonKong SER like bra ut som en fra Schweitz - men gjør den samma nytta ?
Hei
Har vurdert å gå til homøopat for kanskje å få kjertelen i gang igjen. Men etter å ha søkt rundt omkring, virker det som om homøopati ikke kan hjelpe. Er det slik at når kjertelen er død så skrumper den inn til ingenting?
Kroppen har en funksjon som heter Atrofi.
Den fjerner, eller tilbakedanner det kroppen ikke bruker.
Også kjertelen.
Og det skjer også i tilfeller når kjertelen er helt iorden, og ikke er sykdomspåvirket. Som hvis tilfellet er av sentral karakter, altså at feilen medfører tap av stimuleringshormonet TSH. Blir dette viktige hormonet borte, mister kjertelen sin evne til å fungere, og da er det fare for atrofiering.
Det kan også skje hvis en blokkerende TRAS overses. Dette er en helbredbar situasjon som kan overses hvis man ikke tar TRAS selv om stoffskiftet er lavt.
Men det er sjeldne tilfeller.
Det mest vanlige er jo atrofisk opprenskning etter en thyreioditt.
Da vil også antistoffene som skapte dette forsvinne - i de fleste tillfeller da.
En kan også tenke seg at en langvarig behandling med høye doser thyroxin av ett eller annet slag vil klare å igangsette atrofien.
Husker ikke om du har antistoffer, men om du har kan ikke kjertelen komme igang igjen. Ikke med dagens kunnskap.
Og ihvertfall ikke med fortidens.....
Takk for utfyllende svar :-)
Forsto det slik at kjertelen har sluttet, eller så og si sluttet å produsere tyroksin. Er det ikke da det ikke dannes antistoffer?
Det er jo anti-TPO-antistoffene som tar knekken på kjertelen. Disse er jo inne i kjertelen, og kan ikke måles før denne er så ødelagt at de lekker ut i blodet.
Mange har disse nesten resten av livet, men hvis atrofien gjør en skikkelig jobb, så forsvinner jo kjertelen, og dermed også antistoffene.
Sånn har jeg forstått det, men om noen har linker som belyser problemet er det jo fint !
Ofte er ikke hormonmengden i blodet påvirket sånn i starten.
Likevel føler mange seg syke og har symptomer i denne perioden.
Etter min vurdering er dette et argument som slår bena unna den hypotese legen jobber etter : At når hormonmengden i blodet er innenfor de normale verdier dette svinger mellom, så er alt i orden og pasienten betegnes som "euthyreot".
Klager du da, havner men lett i psykiatriens store sekk, eller man blir hypokonderstemplet.
Er det kun anti-TPO som kan ta knekken på kjertelen? Jeg har jo ikke det antistoffet og har aldri hatt det.
Var hos Aker for noen uker siden og der ble det erklært at jeg overhodet ikke har antistoffer mot Thyreoidea lenger, men han var sikker på at jeg har Hypothyreose siden jeg tar en så stor dose med hormoner hver dag. Selv har jeg så vidt tenkt på om jeg ikke skal ta en UL privat for å være sikker på at den er død og at jeg trenger alle disse hormonene (selv om det er stor sjanse for at jeg må det :) ). Det hadde jo vært flott om det var funksjon i den enda :D Det jeg synes er merkligst er at selv med antistoffene borte så er jeg ikke stabil, og det ser jeg på som et tegn på at hvis jeg er heldig så er det liv enda. Men det er jo mange andre ting som spiller inn selvfølgelig. Hormoner er ikke det letteste å forstå seg på!
Som så mange andre stoffskiftepasienter så hadde jeg D-vitamin mangel. Nå kan legen være flau, for jeg har spurt om den prøven i sikkert 2 1/2 år og fått nei...
