Jeg lurer på hvor mange på forumet her som klarer å leve et godt liv med sykdommen lavt stoffskifte?
Er det en sykdom man liksom aldri kan få stabilisert?
Printable View
Jeg lurer på hvor mange på forumet her som klarer å leve et godt liv med sykdommen lavt stoffskifte?
Er det en sykdom man liksom aldri kan få stabilisert?
Det er mye som kan gjøres, og mange lever godt med sykdommen. Ikke la pessimismen ta deg!!
Selv er jeg i full jobb og er noenlunde aktiv ved siden av. Men jeg kan ikke være like aktiv som før jeg fikk sykdommen.
Jeg ble bedre på Levaxin, men slett ikke meg selv.
Et par år etter at begynte på Armour (kjempeopptur de første månedene, krasjbangnedtur pga for raske økninger, deretter sakte stigende) er jeg frisk.
Jeg betrakter meg som frisk i det daglige. Det hender dosen må justeres litt, og da sovner jeg på sofaen i et par-tre uker før jeg skjønner tegninga.
Så må jeg ta blodprøver for å hjelpe meg til å dosere, for jeg får de samme symptomene både på for mye og for lite (mye for mye er en annen sak).
Med ikke målbar TSH, FT4 i øvre tredel av normalen og FT3 som skrubber mot toppen har jeg det helt fint.
Synker FT4 under 15 sovner jeg og håret faller av. Og øyevippene. De ex-laaange, sorte, tette vippene mine... :shock: Så lange at jeg har trøbbel med kombinasjonen mascara og briller, for vippene sveiper brilleglasset, og det er litt ekkelt. For ikke å snakke om stripene jeg får av nylagt mascara...
:lol:
Nei, det er ikke en sykdom man aldri kan få stabilisert.. en god del (mon de fleste?) får det faktisk stabilisert innen rimelig tid.Sitat:
Opprinnelig skrevet av gutt_81
Det finnes ulike thyroksinkilder man kan prøve ut (dersom det første ikke hjelper) og så gjelder det å finne riktig dose... alfa og omega.. videre kan man foreta kostholdsendringer, forsøke alternativt hvis man er av den typen, osv... det er en lang vei for noen, med endel forvirring, og frem og tilbake, men det skulle i utgangspunktet være håp for alle.. :)
Ser også at du er ung med livet foran deg.. har inntrykk av at det skjer mye på området for tiden, og jeg tror man etterhvert vil kunne nyte godt av dette.. både mht. diagnosering, behandlingsmuligheter, oppfølging etc. - Som følge av forskning, og folk som baner vei!! f.eks ildsjelene her inne på forumet.
Var en stund jeg gravde meg ned i senga og lurte på om det var sånn som jeg hadde det da jeg skulle ha det resten av livet... har fått det myye bedre siden den gang :) Holdt på å skulle bestille meg time på Balder, men oppdaga underveis at jeg ikke hadde behov for det lenger.. pillene og riktig dose var nok.. I dag har jeg Balderklinikken i bakhodet, blir jeg plaget igjen nøler jeg ikke med å ordne meg time der, for ny utredning fra annet perspektiv.
Men sånn som det er nå, har jeg det (stortsett) FINT. Og det har jeg stor tro på at du også vil få det etterhvert :)
De fins. Har snakket med flere, men ingen som er friske gidder å vere her på forumet. Det er oss som er drit-dårlig.
Men de som er drit-dårlige, må tenke at det er en midlertidig situasjon.
Det er iallfall holdningen man må ha til det, så lenge det kan la seg gjøre, man er jo nødt til å utgå ifra at en liten defekt kjertel (selv om denne styrer en masse, prøver bare å umyndiggjøre den litt her :wink: ) ikke skal ha lov til å gjøre resten av et liv muggent. Det er det ingen logikk i at den skal.
En annen ting jeg har tenkt på - er om det ikke sitter folk som har det enda verre og er enda mer slått ut av stoffskiftetrøbbel, rundt omkring i landet. Så dårlige/hjelpeløse (eller uvitene om hvor skoen trykker), at de ikke har funnet frem til forumet en gang. Det tror jeg faktisk.
Hvor lenge gikk du medisinert Marianne, før livet begynte å ta form igjen, og hvor langt nede var du når du startet?
Hvis TSH var lav nok når du startet, var det en slags prøvebehandling du begynte på da?
Veldig nysgjerrig, siden jeg nå har gått 5 måneder på levaxin og er veldig usikker på hvor lenge jeg skal fortsette. Har fått litt mer energi, sover noe mindre og er varmere i kroppen, men det er såpass lite forskjell at jeg er usikker på om det er levaxinen eller tilfeldig variasjon i formen.
Er livredd for å gå for lenge på medisin og ødelegge en kjertel som kanskje er i orden....
Kjenner en som gikk 9 mnd på prøvebehandling med thyroxin og liothyronin. Hadde mange symtpom, men ingen effekt. Han sluttet på medisin og sa han merket ingenting i det hele tatt
Merket han ikke noe i det hele tatt når han brukte medisin?
Jeg har dager da livet føles lysere enn på lenge, men de fleste dagene er slitsomme.
Jeg tåler tydeligvis ikke mer enn 50 microgram heller og lurer jo på om det er et tegn på at jeg egentlig ikke trenger levaxin.
Men om han du kjenner gikk i 9 måneder så kan jeg jo gi det 4 måneder til!
Sånne tilfeller kan jo bringe tanken inn på om det er stoffskiftet som til problemene vi har - noen friske mennesker kan altså ta seg en "thyroxinkur" slutte og ikke få problemer hverken før under eller etter.
Jeg kjenner jo til at noen, kroppsbyggere og andre, misbruker både Levaxin og Liothyronin sammen med insulin og andre anabole stoffer.
Det advares selvfølgelig krafig mot cocktails av denne typen, men likefullt er det noen som kommer seg igjennom en periode uten varig men.
"kuren" kan være et par måneder med Levaxindoser høyere enn de som dir eu-thyreote verdier !
Og "vi" får problemer bare vi ser boksen.......hvorfor ?
All lærdom er nyttig - også den, eller kanskje særlig den som er ekstrem i sitt vesen, så denne siden kan være nyttig også, brukt og tenkt på rette måten : http://www.steroider.net/
