Personlighetsendringer ved høyt stoffskifte???

Jeg har en person i min nærmeste familie som har høyt stoffskifte og har blitt medisinert for det i litt over et år nå. Jeg har hørt at man kan få litt personlighetsendringer ved høytstoffskifte, og lurer på om dette er tilfellet med denne personen. Han er ikke lett å komme overens med for tiden sånn genererelt, og virker nesten paranoid i perioder. Er det noen her som kan hjelpe meg litt med å dette? Det sliter så fælt på meg at han er sånn, men jeg vet ikke om det er sånn han er eller om det er sykdommen som gjør det. Er det noen andre som har erfaring med sånt?

Kan jo bare snakke for meg selv, men det jeg i alle fall har merket etter at jeg selv ble syk er at jeg er i et mye vrangere og mer ustadig lune enn noen gang før.

Jeg var vant til å være avbalansert, og forholdsvis stabilt søt, mild og trivelig. Det er jeg heldigvis fortsatt, innimellom, men du verden så fort det kan svinge.
Jeg kan bli helt usannsynlig tverr (og det nokså brått òg), og ha dager hvor jeg er ekstreeeemt, intenst forbanna på absolutt alt og alle. Det er f.eks. ikke så innmari lenge siden jeg strevde litt med å finne parkeringsplass da jeg skulle handle, og jeg endte opp med å hyle og skrike og banne som en villmann - til min passasjers store forskrekkelse, og til min egen, for den saks skyld. Jeg kjenner ikke igjen meg selv når jeg blir slik, og blir alltid lei meg etterpå.
I det hele tatt kan jeg være utrivelig å være i nærheten av, veldig mye oftere enn jeg var før, og det er jeg smertelig klar over - selv om toleransen er aller aller minst overfor folk jeg ikke kjenner (dvs. det jeg oppfatter som tilfeldige idioter på bussen, i butikken, på fortauet - alle som måtte finne på å være i veien for meg på noen måte). Jeg prøver å skjerpe meg overfor venner og familie, men ikke engang dét lykkes meg alltid. Det er uansett fryktelig ubehagelig å miste kontrollen over sin egen "lunte" og dermed, til tider, oppførsel. Jeg vil jo ikke være en grinebiter.

Endokrinologen jeg går hos har bekreftet at humørsvingninger etc. er en helt vanlig nisse å få med på lasset når man har høyt stoffskifte (kanskje når man har lavt også..? Jeg vet ikke). Det er nok ikke tilfeldig at opptil flere ekteskap går dukken når den ene parten begynner å stri med disse tingene... det er jo hormonene som går bananas, og alle som har vært i nærheten av en skikkelig PMS-bombe av et kvinnemenneske vet jo hvordan dét kan arte seg... ;)

Helt enig, jeg har også vært veldig mye sint og sur, paranoid også!! Trodde alle baksnakka meg og sånt. Nå etter jeg ble "frisk" er dette mye bedre. Det var en vanskelig tid, dette var også før jeg visste at jeg var syk. Trodde heller det var noe med psyken. Men blir veldig sliten når men har høyt stoffskifte, jeg tror også det bidrar til det dårlige humøret.

Tusen takk for kjempefine svar! Det var veldig godt å få litt innblikk i den andre siden av saken også. Nå har jeg fått et lite håp om at det kanskje kan være en mulighet å konfrontere ham med noe av det i hvertfall.

Jane: For oss med lavt stoffskifte drar det heller med seg angst og depresjon.

Samme med meg, eg har lagt merke til at eg fortere vil øse meg opp, blir sint og sur. Og det alltid for små bagateller. Håper det vil endre seg når eg har gått igjennom behandlingen med jod og når stoffskiftet mitt vil bli mere stabilt.

Ja, det kommer til å hjelpe. Men det vil nok ta tid før du føler deg "frisk". Det tok over et halvt år etter radiojod før mitt stoffskifte var normalisert og jeg følte for å gå videre i livet, for å si det sånn.