Ble så dårlig

Natt til lørdag våknet jeg litt over 4, hadde veldig vondt i mellomgulvet så jeg måtte stå opp. Tenkte at det kanskje kunne være veldig vondt magesyre. Drakk litt melk og håpet det skulle gå over.

25 min senere måtte jeg vekke mannen, da hadde jeg så vondt at jeg nesten ikke klarte å stå oppreist, jeg sa at han fikk stå opp og bli med på legevakta. Og at han fikk ringe og si vi kom mens jeg kledde på meg. Da lå jeg rett ut på badegulvet og brakk meg. det ble vondere og vondere i brystkassen, og det kjentes ut som om hele overkroppen ble presset sammen, det ble vanskelig å puste samtidig som jeg fikk vondt bak på rygge.

Mannen kom ikke igjennom til legevakten, jeg kjente at det var like før jeg besvimte så jeg sa han fikk ringe 113 og be de være raske.

Det tok ca 15 min før sykebilen kom, og jeg ble tatt med av sykebilen til sykehuset. Da hadde det gått litt over 1 time.

Da jeg kom frem hadde det værste gått over, jeg kunne puste og presse i brystkassen var nesten borte.

Det ble tatte EKG, blodprøver for å se om det var infark(det var det ikke) og røntgen av lunger/hjerte , og alle prøver var fine.

Noen som har vært borti noe av det samme?

Det ble spurt om jeg hadde angst også, men det tror jeg ikke at jeg er typen til, om det går ann, om det er noe jeg bekymrer meg for så prøver jeg å ordne opp i det med en gang. Men... Underbevistheten kan jo være noe helt annet.

Dette var nok ganske reelle saker og ikke no hjernespøkelse.
Jeg hadde dette med jevne mellomrum da jeg gikk på Levaxin, iallfall likner din beskrivelse. Jeg måtte bare krøke meg sammen.
En lege som kom mens dette sto på (tenk det) trodde det var gallestensanfall.
Ingen undersøkelser har påvist noe.

Det står noen lignende i aftenposten på nett idag, http://forbruker.no/jobbogstudier/studi ... 046697.ece men jeg går ikke ut ifra at du har samme.....

Heisann heisann,

Det du beskriver er noe jeg gikk gjennom i September 2002. Jeg våknet av enorm smerte i mellomgulvet og også i ryggen (vondt å sove på ryggen). Jeg ville så gjerne brekke meg, men fikk ikke til. Og smerten slapp ikke.

Jeg ringte også til 112 (bodde da i Nederland) men de ville jeg skulle ringe til nødtelefonen til fastlegen. Når jeg da endelig kom gjennom dit klarte jeg å få kastet opp... etter det så slapp smerten taket.
Fikk beskjed av assistenten på legekontoret å ringe legen min dagen derpå... men siden det ikke var vondt lenger akkurat da (smerten i ryggen hang fremdeles, magen var oppblåst, og jeg hadde ikke lyst på mat) trodde jeg det var normalt ;( ).

Så kom slutten av November 2002. Da kom smertene tilbake. Mer og mer for hver dag som gikk. Jeg ignorerte det hele...

Til jeg da en natt begynte å kaste opp og ha vondt. Jeg kastet opp ca 12 ganger før jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe. Denne gangen var jeg i USA, og trodde det ville være for drøyt å ringe 911.
Så jeg satte meg i bilen (6 om morran på en fredag) og begynte å lete etter sykehus.

Der fikk jeg diagnosen akkutt galleblære infeksjon, og fikk vite at galleblæra var sprekke ferdig. 4 timer etterpå var galleblæra ute...

Jeg viste allerede i 1999 at jeg hadde gallesteiner, men at det skulle bli så ille som dette trodde jeg aldri.

Men nå er galleblæra borte, og den smerten og rare ting og tang med ryggen og magen er borte.

Så, kanskje du burde få en ultralyd av galleblæra di??
Mitt råd til deg i dag :)
Siv Cathrine

Hei hei.

Jeg har ikke hørt noe fra sykehuset og legen så da regner jeg med at resten av prøvene også er fine. Vet ikke helt hva de tok så jeg skal ringe legen og høre.

Takker for alle tips og råd, de skal videre til legen!!

Jeg tåler vanligvis smerte ganske godt, men her trodde jeg faktisk min siste time var kommet, om jeg kan være så dramatisk.

Mannen var også livredd for han har jo aldri sett meg sånn før, jeg blir rett og slett litt skjelven bare av å tenke på det.

Så sterke anfall KAN være noe så enkelt som kolikk, spesielt hvis det slipper taket etter brå bevegelser, gåing eller oppkast/dobesøk.

Sønnen vår hadde dette jevnlig over et par år, stakkars liten, og alt mulig ble sjekket. Han gråt og hylte og lå på badegulvet uten å klare å rette seg ut, for ikke å snakke om å gå. Så vi bukserte ham opp på rygg og ut i bil og til legevakt, og da måtte han jo strekke seg ut litt, selv om vi bar så godt vi kunne. Og da slapp det, ganske plutselig, for kanskje kanskje ikke komme tilbake igjen.

Blindtarm og nyresten og alt mulig ble vurdert, selv om nyrestein så og si aldri opptrer så tidlig.

Det endte med kolikk, og de hadde nok rett. Fryktelig vondt, er det.

Jeg har hatt en lignende opplevelse med vondt i ryggen og foran og bak ved nyrene i flere runder, hvor jeg bare vugget og gråt og gikk og til slutt ikke klarte å snakke. Det endte med diagnosen etseskader i spiserøret.

Om natten kan magesyre vandre opp i spiserøret og etse hull. Smerten er stor, og legene sammenlignet det med nyresten og gallesten.

Jeg hadde heller født fem unger til enn å gjenoppleve det der.

Kuren var å være forsiktig til daglig med fett og stekt mat. Merket jeg at noe var i gjære skulle jeg først legge meg ned med hodet hevet, drikke en del ISKALD Farris, og så tygge to-tre syrenøytraliserende og svelge sakte sakte. Dette ville skylle og så lage en tynn, lindrende hinne på spiserørert.
Det fungerte, og jeg har igrunnen vært bra siden.

Legevaktlegen jeg omsider fikk grått meg til påsto jeg hadde krampe i ryggraden. Legen min ble litt sint, for å si det mildt...