Kan leger ta feil?

Hei, jeg har akkurat meldt meg inn her på forumet. Jeg har tatt levaxin i 5 år nå, men har egentlig ikke villet akseptere at jeg har diagnosen lavt stoffskifte for meg selv enda. Nå har jeg for første gang bestemt meg for å virkelig sette meg inn i saken og spørre dere som har mye mer viten og erfaring enn meg. Håpet er at jeg kan falle til ro og få svar på min tvil. Her kommer fakta om meg:
Fikk diagnose i 2002, var egentlig tilfeldig at ble oppdaget. Alltid vært mye plaget av cyster på eggstokkene og i den forbindelse ville jeg sjekke hormoner hypofyse osv. Legen tok stoffskifte av meg og dett var dett. På det tidspunktet var jeg akkurat blitt gravid. Mine verdier som jeg vet var da;
TSH på 3,3 og de fant positiv anti tpo på 289
Da jeg var gravid satte de meg på levaxin med en gang. Legen snakket endel om at det kanskje var mulig jeg ikke ville trenge det etter fødsel.
Det gikk ikke, fikk da beskjed om at grunnet antistoffer måtte jeg gå på det resten av livet. Så, etter fødsel har jeg vært til blodprøver hver tredje måned. Det var veldig vanskelig å finne min riktige dose, den fløy opp og ned i over 3 år. Først siste året nå har jeg ligget på samme dosering.
I tillegg fant lege B12 og B9 mangel, ble satt på dette samtidig (trioBe)
Dette må jeg også spise livet ut..

Mine verdier ved siste kontroll nå var;
TSH 0,28
Fri T4 19
Fritt T3 4,3
anti tpo 159
Jeg går nå fast på 100 mg levaxin daglig.

Sånn, lang innledning. Mine store spørsmål er disse
1. Kan det ikke være slik at jeg hadde problemer med stoffskiftet grunnet graviditeten? Og at jeg nå ikke kan slutte er fordi tilskuddet av levaxin over lengre tid i seg selv har fått skjoldbrukskjertelen til å produsere mindre?
Eller er det slik som legen sa at mine anti tpo funn betyr at dette ville skjedd uansett og at sykdommen har ligget der en stund før jeg ble gravid også, når først antistoffene er funnet er det ingen vei tilbake..

2. Dette er vel det som gjør meg mest forvirret:
jeg kjenner meg lite igjen i mange av symtomene..
Jeg har ingen problemer med vektøkning, heller tvert imot. Jeg har alltid vært tynn, nesten undervektig. kan spise absolutt hva jeg vil uten å legge på meg et gram (og tro meg jeg spiser min gode andel :)
Fryser: ja så absolutt har alltid vært en frossenpinn, men nå har jeg jo også null polstring.
Hjertebank, dette har jeg vært plaget av i mange mange år. Får skikkelig høy puls og hjertet galopperer avgårde gjerne opptil to ganger daglig. Har lært meg å leve med disse anfallene men de er veldig ubehagelige. Har sjelden hvilepuls, det går vel heller på høygir.
Mensen er som ei klokke, ikke mister jeg hår, niks forstoppelse,stemmen vanlig
Kan ellers nevne at jeg ofte blir beskylt for å ha blitt født med et ekstra gir. Jeg har mange mange jern i ilden og fyker rundt nesten hele tia. Driver to selskaper med mange ansatte i tillegg.
Poenget mitt er at jeg kjenner meg mye mer igjen i symptomene på HØYT stoffskifte.
Når det er sagt, er det jo ikke slik at symptomene er like for alle. Det er noen der jeg så absolutt kjenner meg igjen i;
søvnproblemer (på den annen side er jeg overarbeidet med mye tungt ansvar i jobb)
glemsk og konsentrasjonsproblemer er vel kanskje det jeg merker mest.
Det føles av og til som jeg ikke får ut ordene jeg ønsker og si, vanskelig å forklare men bruker å si det er som om jeg er har dysleksi i munnen :)
Enten husker jeg ikke ordet eller så kommer det ut på en helt forvrengt måte.
Det siste er at jeg har blitt skikkelig plaget med synet de siste to årene. vært hos tre forkjellige optikere og øyenleger men ender hver gang opp med alt fra supersterke briller til neste gang å få beskjed om at jeg ser som en ørn. Det svinger nemlig, fryktelig irriterende.

Jeg lever nå enda i den sikkert naive tro på at jeg sikkert kan kutte medisinen på et tidspunkt.. På den annen side kan det rett og slett være at jeg er litt for sta for mitt eget beste og at jeg burde begynne å lytte bedre til kroppen min før det er for sent. Min lege har advart meg allerede for tre år siden på at nå går du på veggen snart. På den annen side har det ikke skjedd enda og nå er det gått tre år :)

Uff, dette ble laangt og omstendig. Første gang jeg skriver om dette, hoppet bare brått i det og skriver mens jeg tenker så mulig litt rotete fremstilt.

Håper noen av dere finner mening i det jeg skriver og kan sitte på svar som kan få noen av spørsmålene mine til å falle på plass. Ville sette veldig stor pris på det!

Det er ikke uvanlig at man ikke helt kjenner seg i gjen i alle symptomene. Akkurat den biten varierer veldig fra person til person. Selv har jeg symptomer på både lavt og høyt stoffskifte.

Ellers er det jo mulig å seponere medisinen din, men gjør det i så fall i samarbeid med legen din. Det kan gå fort andre veien med helsen om det trengs Levaxin. ;)

Den eneste måten å finne ut av kroppen sin er jo å lytte. Finne ut hva som stemmer for deg og utforske mer på de spørsmål som dukker opp etter hvert.

Svaret på 1. er vel at den midlertidige typen fødselshypothyreose oppstår rett etter en fødsel. Den begynner ofte med at stoffskiftet blir for høyt og så kommer det en lengere periode med alt for lavt - og man har antistoffer som blir borte når sykdommen kulminerer, som kan drøye til over et år.
Levaxin gis for å avhjelpe følgene av det lave stoffskiftet og det jager også antistoffer.

Hvis man gir for mye Levaxin i denne situasjonen kan det, som du er inne på, nok bli vanskelig å oppdage at den er midlertidig.

Som jeg oppfatter din situasjon så ble antistoffene oppdaget ved en tilfeldighet og du begynnte behandling før graviditeten.
Og du har antistoffene enda, og da kan du nok slå deg til ro med at det er en varig tilstand du har.

Så kan du bare være glad for at Levaxinen virker godt så du ikke får alle disse kroppslige plagene som mange sliter med.

Tusen takk for svar, det var beroligende å høre at jeg nok er riktig medisinert. Ja, jeg får si meg veldig heldig som responderer så bra så langt iallefall. Jeg ser jo her inne at man kan slite veldig så mye mer enn det jeg gjør, uff forferdelig sykdom!

Det er noe av det som var viktig for meg, nettopp å slå meg til ro med diagnosen. Har nok endel ting jeg sliter med som jeg driver og fonekter gitt :)

Du nevner glemsk og konsentrasjonsproblemer, ja det er det mange som har.
Løsningen kan være å ta litt liothyronin i tillegg (liothyronin er t3, det aktive hormonet) elelr erstatte litt av thyroxinet med Armour Thyroid.

På alle forums jeg er innom, sier de at dette har hjulpet dem.

Ellers kan du jo prøve å spise selen først, det senker antistoffene og øker omdanningen til t3 siden enzymet som gjør det er avhengig av selen.

Elelr du kan spise konsekvent lavkarbo, enda du er tynn, og spise ofte og små måltider. Du har vel ikke noe med tarmen i tillegg? Jeg selv tåler overhodet ikke gluten og melk. Det er en del som har både lavt stoffskifte og cøliaki, det er en viss sammenheng.
Det med b-12-mangel er ofte også autoimmunt, eller det er et absorptionsproblem slik som cøliaki.
D-vitaminer kan du også teste deg for, og nå kommer det masse spennede forskning om D.vitaminets betydning ved autoimmune tilsatnder. Man trenger mer enn det minimum staten har bestemt man trenger for å forhindre rakitt.

Takk igjen for svar, nå lærte jeg noe nytt. Så B12 mangel har ofte sammenheng med autoimmunt, det visste jeg ikke. Nei, jeg har ikke noe problemer med tarmen, svigermor har cøliaki så jeg vet litt om hvordan det utarter seg. Virker som jeg har sluppet unna det, heldigvis. Men glemskhet og konsentrasjon er slitsom, så jeg prøver tipset ditt først med selen. Jeg har standarordre fra lege om å komme innom for å ta blodprøver fast hver tredje mnd. Det er alltid hauger av glass som blir tatt men jeg har egentlig aldri tenkt over hva hun tester, bare latt dem tappe meg :lol: Neste gang skal jeg sjekke om hun har sjekket d vitaminer. Hva er rakitt for noe da?
Er det slik at hvis en har autoimmun er man mer disponert for enkelte sykdommer?
Takk igjen for svar, setter stor pris på å høre andres erfaringer.

Rakitt var noen barn kunne ha av D-vitaminmamgel, beina ble myke og de gikk hjulbeint...Noen innvandrerbarn som jo ikke tar tran eller sanasol kan ha det i vår tid.
Voksne kan også få osteoporose osv av stor D-vitaminmangel.

Men mer D-vitamin trengs for andre viktige ting, slik som immunforsvaret og blodsukkeret.

Moan har fått inn en større artikkel i legetidsskriftet ifjor:
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_L ... ID=1365847
og i Tromsø har Jorde et forsøk gående hvor han gir forsøkspersoner 150µg D-vitamin om dagen. (maksgrense anbefalt nå er 50µg men i kalktablettene er det 2,5 µg...og maks i kosttillskudd er 5µg/dag)

Hej

Hvad gør man hvis man har lidt mangel på d-vitamin (jeg ligger i den lave ende på 52 (normalniveau 50-120) men har tendens til forhøjet kalcium? 1.31 (1,15-1,30).
Så vidt jeg kan læse mig til må man ikke tage tilskud af d-vitamin hvis man har forhøjet kalcium?
Er der nogen der kan hjælpe?
Er der iøvrigt andre der oplever bivirkninger ved Kalcium? Jeg synes jeg får kvalme og bliver utilpas et par timer efter at jeg har indtaget min daglige dosis..
Mvh. Gitte

Osteomalaci heter den voksne varianten av rakitt, men det skal mye til at dette kan oppstå av kun almindelig D-vitaminmangel idag, men den barnlige variant er "lettere å oppnå".
Din tanke om ikke å ta D-vitamitilskudd ved høye kalsiumverdier i blodet er funksjonsmessing riktig fordi vitaminet regulerer kalsiumopptaket, men
D-vitaminet har mange oppgaver og det er ikke så godt å ligge for lavt med dette, de andre funksjoner og oppgaver kan jo komme til å lide.

En blodprøve som omfatter hele kalsiumreguleringen er nok viktig å ta.

Vitaminer og hormoner er molekylstrukturer som kroppen må ha.
En kan dele dem ved at vitaminer må tilføres kroppen i riktig mengde - hormoner lager kroppen selv i riktig mengde. (iallfall hos noen.....)
Men D-vitamin (kalsiferol) er ikke så godt å plassere - det er litt av begge deler.
Det kan tilføres kroppen og det kan lages av kroppen, men mangler hormonenes strenge mengderegulerings-system, men har et visst reguleringssytem idet PTH-hormonet styrer aktiviseringen av D-vitaminlageret i nyrer og lever og omdannelsen til D3, som er det aktive D-vitaminet.

Noen kaller dette er prohormon, andre et provitamin. Det er fettløslig og et eventuellt overskudd kan ikke skilles ut med feks. urinen. D-vitamin er egentlig to vitaminer : ergokalsiferol (D2) og kolekalsiferol (D3)
D-vitamin deltar i kalsiumstoffskiftet, i hudstoffskiftet (som er relativt nyoppdaget) og har en rekke cellulære oppgaver som man ikke har en fullstendig forståelse av.
Et D-vitaminliknende preparat brukes i behandling av Psoriasis.

Kalsiumstoffskiftet sørger for et nøye regulert kalsiuminnhold i blodet.
Kort kan man si at D-vitamin øker kalsiuminnholdet - Calsitonin senker det - liknende systemer finnes flere steder i kroppen, som det sympatiske og parasympatiske nervesystemet.
Eller som yin-yang tanken.
Altså D-vitaminet sørger sammen med Magnesium og hormonet PTH for å sende kalsium inn i skjelettet - Calsitoninet sørger for at det blir der.

Systemet er altså strengere enn stoffskiftesystemet for det har et system som hindrer at det blir for lite kalsium i blodet, og ett som hindrer at det blir for mye.

Hvis det blir for lite kalsium, så produsere bi-skjoldkjertelene mer PTH som aktiviserer D-vitamin lagret i nyrene og leveren. Det fører til økt kalsium i blodet, og dette kommer fra skjelettet og fra økt tarmopptak. Økt calsitonin prøver å hindre at kalsiummet forsvinner fra knokklene, men klarer ikke dette hvis det ikke kommer nok fra tarmen.

Dette gir bare en liten illusjon av hvor innvklet systemet er, og hvorfor det ikke er nok med bare en blodprøve for å vurdere tilstanden.