Noen spørsmål om tenåring med lavt stoffskifte

Hei! Jeg er ny her og registrert meg fordi min tenåringsdatter ble diagnostisert med lavt stoffskifte for et par måneder siden. Symptomene var ekstrem mangel på energi, stort søvnbehov og hudkløe.
Hun startet med Levaxin etter prøvesvar på blodprøve nr 2 og er i dag oppe på 3x25 mikrogram pr dag. Skal fremdeles ta prøver hver 3. uke og er ennå ikke ferdig justert på dose.
Allerede etter et par uker, merket hun stor bedring og sommeren ble fin. Så plutselig, denne uka, var hun langt nede i bølgedalen igjen og all energi var borte.
Har ingen erfaring med denne lidelsen, men ser det er mange her som har det. Er det vanlig at det inntreffer episoder med slik energimangel etter et par måneder hvor alt har vært greit? Og hvor lang tid må hun beregne at det vil ta før hun når et stabilt nivå?
Synes vi har fått ulne svar av legen, og ekspertisen er jo hos de som har det.
Ellers lurer jeg jo litt på hvordan hun har fått lavt stoffskifte. Det finnes så langt jeg vet ikke i familien, hverken på min eller farens side. Dukker det bare opp helt tilfeldig?

ja, det er nok ganske vanlig at formen svinger.
Har det skjedd noe spesielt i tiden før? Stress, sykdom, forkjølelse, etc?


Håper hun snart bir bedre!!

Har legen hennes målt antistoffer som Anti TG og TRAS? Dersom disse er forhøyet kan det tyde på Hashimotos som er en autoimmne form for lavt stoffskifte. Dvs at hennes egen immunforsvar angriper skjoldbruskkjertelen og den greier derfor ikke å produere nok hormoner.
Selv har jeg ingen antistoffer og vet heller ikke hvorfor jeg har lavt stoffskifte. Så det kan være andre årsaker, men Hashimotos er den vanligste formen.

Leger er etter min mening håpløse å ha med å gjøre. Jeg tørr påstå at jeg kan mer enn legen min som stoffskiftet nå. Jeg kan ikke annet enn å anbefale deg å lese så mye som mulig og å bruke forumet her aktivt. Det er utrolig mange hjelpsomme mennesker her og i tillegg kan de mye om lavt stoffskifte.

Jeg har ennå ikke satt meg inn i disse tallene dere nevner her. Husker såvidt at legen sa at et tall i utgangspunktet lå på 7.5 og pr i dag er nede på 2.1 og at hun burde ennå lengre ned.
Bør vel be om å få prøveresultatene hennes skriftlig neste gang?

Formen er forresten snudd igjen, takk og pris. Ikke lett å begynne på videregående, ha høye forventninger til dette, og så gå rett inn i en bølgedal!

Hun har ikke hatt noen vektøkning i forbindelse med sykdommen. Det eneste symptomet hun har igjen, bortsett fra siste ukes energibortfall, er at hun hele tiden fryser uansett hvor varmt vi har det!

Det tallet er sikkert TSH som skal ligge på 0,5-1 eller rundt der. Mange føler seg best når det ligger ned mot 0, men legene er ofte mest opptatt av tallene og ikke den subjektive følelsen til pasienten.
De følger forskningen som viser at man er utsatt for benskjørhet hvis man har en TSH under 0,2.

Man kan ofte få stoffskiftesykdommer ved store hormonsvingninger sånn som i puberteten, ved fødsler og i overgangsalderen.

Det er helt vanlig å føle seg trøtt igjen når man trenger en doseøkning.

TSH er et hypofysehormon hvis jobb er å skrike til skjoldkjertelen at den skal sende ut mer t4 og t3, som er selve hormonene.

Når man begynner på levaxin, synker TSH etter en liten stund og man trenger mer og dda synker TSH igjen og da trenger man mer. Omvandlingen til det aktive hormonet, t3 synker også med synkende TSH. Og da må man ta tiden til hjelp fordi TSH synker /stiger noe langsomt og hele prosessen med å jevne seg ut kan ta noen uker, opp til 6 uker hos voksne, men mindre hos unge.

Jeg er ganske sikker på at hun trenger doseøkning igjen. Pasientene på det amerikanske forumet anbefaler nå mindre trinn i justeringen, 12,5 µg om gangen men legene her justerer remdeles med 25µg om gangen.

Målet er som sagt en TSH på 0,5-1,5 Men en del må ha lavere og gå etter ft4 og ft3 istedenfor, at de er minst midtpå.

Ellers anbefaler jeg å legge om kosten noe, å spise mindre karbohydrater og mer grønnsaker og kjøtt/fisk (proteiner) ved hypothyreose. Hyt karbohydratkosthold gjør at levaxinen ikke virker så bra liksom. Alle autoimmune sykdommer blir liksom verre med høyt karbohydratkosthold, det sier mange. Til og med ved narkoloepsi anbefales det lavkarbokosthold i Norge (fordi det oppfører seg som en autoimmun sykdom)

Det med kostholdet var interessant. Jeg spiser ganske mye karbohydrater, men mest av de "sene" Burde jeg kutte ut mye av dem også?

Det varierer fra person til person hva som er best for dem når det kommer til kost. Du kan forsøke uten fare, men finn ut hva din kropp trives med og hold deg til det :D

det er helt vanlig at det går i bølger ja, men det at hun ble bedre så fort er jo et veldig bra tegn vil jo jeg si.

forsøk med forsiktig doseøkning og se om et bedrer seg:=)

selv fikk jeg det nok i rundt 19års alderen, og har bare hatt et par nokså korte gode perioder(som i veldig få og svake symptomer) på disse årene. jeg er nå 26....men ikke bekymre deg, jeg er snart ferdig med mastergraden min - og har mange venninner med samme problem som både jobber og tar doktorgrader tross dårlig form til tider.

man bør bare være nøye med kosthold - minst mulig sukker som stjeler energi, og mest mulig grønt og frukt som gir energi:)
når det gjelder vekt vil å gikk jeg heller ikke opp i starten siden jeg enda hadde "tenåringsforbrenningen" - men la skikkelig fort på når jeg begynte å komme rundt 20årene meg fordi jeg ikke forstod hvor viktig meget nøye kosthold og moderat trening var.

lykke til!

hvis hun har autoimmunt lavt stoffskifte, hashimoto, kan dette være arvet i form av at man kan arve en disponitet til autoimmune sykdommer hvis andre i familien har autoimmune sykdommer. man arver ikke selve sykdommen, men anlegget for en av dem (psoriasis, bechtrew, ME, vitiligo osv). denne kan ligge latent for så å plutselig bryte ut, ofte i forbindelse med en infeksjon, mener jeg å ha hørt. ulempen med akkurat denne sykdommen er at symptomene ofte kommer så snikende at man ikke skjønner at det er noe galt før det har gått lang tid. selv brukte jeg mange år ..

jeg har nok arvet fra min bestemor som hadde vitiligo (pigmentflekker). ingen andre stoffskifteproblemer i min familie.

som isa1 fikk ikke jeg heller vektøkning før jeg var 23 (nå 27) - det er først etter 20 man virkelig må passe på...

ang formen bruker man tid på å stabilisere seg. og selv når man har vært stabil lenge kan man plutselig trenge større doser og må dosere opp saaakte (jfr. meg selv ... jeg var stabil i 1.5 år før jeg plutselig nå må opp i dobbel dose for forhåpentligvis være bra igjen. og må øke sakte, for kroppen min er veldig sensibel for økningen. akkurat dette kan variere fra person til person. )

flott at du som mor melder deg inn her! ikke vær redd for å spørre, her er masse ekspertise. og få prøvesvarene skriftlig neste gang så kan vi hjelpe deg mer ;)