Nasjonale retningslinjer?

En av legene jeg har hatt snakket om de nasjonale retningslinjene for behandling av hypothyreose. Er det noen som vet hva det kan være?

Forekomst av anti TPO i seg selv er ikke tilstrekkelig for at noen leger starter behandling, noen venter til pasienten har lidd seg opp til at TSH blir over 10, før de gir pasienten det eneste som hjelper, medisin. Hvor er dette offisielt hjemlet?

Finnes det noen dokumentasjon på at legen kan / bør starte behandlingen når pasienten har anti TPO og mange symptomer?

Er takknemlig for svar! :D

Dette er det mye diskusjon om i fagmiløene og det er flere innlegg om dette i Tidsskriftet. Også "nettdoktorer" har sagt sitt så du finner sikkert noe der.
Søk på behandling av sublinisk hypothyreose eller latent hypothyreose.

"Nasjonale" er vel noe drøyt ?
Det er iallfall legene selv som har laget dette regimet da.
Som jeg kjenner systemet så retter behandlende lege seg etter hvilke "råd" denne får av endokrionologen på nærmeste sykehus.
Disse har stor frihet, men sjeler nok litt til hva som foregår på Aker, som vel er nasjonal hovedbase for slikt ?

TSH kan bli "flere hundre", men følsomhets-skalaen er logaritmisk.
Det medfører at 2 ikke er dobbelt så mye som 1. Jeg vet ikke hvilket grunntall eller om det er koeffesienter inne i bildet, men er grunntallet det vanlige 10, så er 10 dobbelt så mye som 1.
Det medfører at 4 bare er litt mer enn 3, og det må man ha med seg når man tolker.

Sent på 90-tallet fikk man en ny og mye bedre TSH-måling. Da var man langt oppe i euforien og sa vel i den første rusen at de andre målingene kunne man bare se bort fra - TSH var saken - alfa omega og alt skulle styres etter den.
Såkallt manifest hypothyreose ble definert som TSH over 10.
Det står såvitt jeg vet fast enda, men for å slippe ydmykelsen ved å lage et helt nytt regime har man flikket litt etterhvert.
Jeg tror grensen Aker bruker er 3,6 eller inærheten, men kaller det vel subklinisk da. Under 3,6 har du ikke en sjans ! Og iallfall ikke hvis fT4 skulle krype et par tiendeler innenfor referansgrensen.
Ikke i første omgang iallfall, selv om det finnes tilfeller med lavt stoffskifte både hvor TSH er null og fT4 er høy.

Nå skal jo legen - primærlegen altså, lytte til pasienten da. Denne skal lage en sykehistorie (anamnese) og et symptombilde og handle utifra dette.

Helt enig i det siste du sier n`Finn. Legen må lytte til pas.

Personlig syns jeg at det er tåpelig at man skal måtte lide seg opp i en TSH på 10 før det skjer noe. Man kan jo tenke seg at T4 synker ganske mye da og hvor lav skal den bli da før noe skjer? Min mening er at til høyere TSH blir og lavereT4 desto lengre tid tar det før pasienten kommer seg. BARE TÃ…PELIG ETTER MIN MENING. :evil: :evil:

En stund siden var det gratis og åpent på legehåndboka og der hadde TSH-10-gjengen skrevet alt om stoffskiftet.
Men fagmiljøet er ikke enige, de på Aker sier at pasienten kan få velge å prøve levaxin hvis man har antistoffer samt en TSH på over 3,6 eller er det 3,5 nå.
Forresten så har flere lab i tyskland gått ned til 2,5 og noen ned til 2,12 som øvre grense.

Legen har misforstått at legehåndboka på nett er noen nasjonale retningslinjer.
Det er noen kommersielt noe som de må betale for.
Hvis det var nasjonale retningslinjer så måtte det jo vært åpent for alle og gratis.
Og tenk hvor mye mer man kan tjene på legetimer til alle som har en TSH på 5 og depresjoner og smerter og høyt blodtrykk, samt at deres andre arbeidsgivere, legemiddelindustrien, får solgt de dyre nye lykkepillene (som vi hypo blir dårlige av slik at vi må prøve gjennom alle og kanskje noen av de eldre er mindre ille og blodtrykksmedisiner er heller ikke billige) (Levaxin er veldig billig i Norge mens det er 10 ganger så dyrt i USA....hvorfor?)

Jeg leder efter de norske og de danske nationelle retningslinjer for diagnosticering, behandling og opfølgning af thyreoideasygdomme.

Det eneste jeg finder er noget, som ligner retningslinierne for diagnose og behandling af thyreoideacancer.

På Helsedirektoratets hjemmeside: http://www.helsedirektoratet.no/publ...retningslinjer - er der ikke en skygge af nogen form for omtale anf thyreoideasygdomme. Søgning på "thyreoidea" gav intet direkte. Søgning på "skjoldbruskkjertel" gav det samme = ingenting.

Hvis det ikke er mig, der er for dum til at lede og finde... kunne det virkelig passe, at der slet ikke findes nogen samlet strategi for thyreoideasygdomme i Norge eller i Danmark? Jeg går lige på Legeforeningens hjemmeside og søger der.... INTET!

Hmm... måske er det så slet ikke så mærkeligt, at når der ikke findes lægelige, nationelle retningslinjer for en bestemt sygdomskompleks - bliver behandlingen derefter?

Problemet er, at her på forummet vil jeg gerne starte et "projekt" med at udarbejde og opstille vores egne "Retningslinjer for Diagnose, Behandling og Opfølgning af Sygdomme i Glandula Thyreoidea" - afspejlende præcis vores erfaringer og vores behov. Udgangspunktet skulle være netop de nationelle retningslinjer for samme danske og norske - der dog ser ud til SLET IKKE FINDES!?

Det er bare utroligt! Så mange læger, så mange syge og kaos i behandlingen fra øst til vest.... intet under at det går ad helvede til!

Jeg går nu over på det danske net og ser, om danskere er lige så meget ude at svømme som nordmænd, i denne sammenhæng. Der findes dog (i det mindste) Retningslinjerne for "Thyreoideasygdomme, graviditet og fødsel" her: http://www.dsog.dk/sandbjerg/Thyroid..._m_pt_info.pdf , men jeg kunne ikke finde tilsvarende på norsk.... sikke noget.

I Danmark findes nogle retningslinjer gældende for de gamle amter, som nu er afskaffede... Intet gældende på landsplan. Ligeledes i Norge har jeg fundet et stort rundt nul....

Vi kunne tage det "omvendt". Således, at når vi en skønne dag er færdige (den slags tager trods alt mere end et par dage) - kan være at folk med thyreoideasygdomme - kan på denne måde reelt lade sig inspirere inden de skal "forhandle" med deres læger... f.eks. LÆRE at kræve en binyreudredning som obligatorisk, før behandlingen startes eller samtidigt. Det ville helt automatisk løfte succesraten for behandlinger, uanset anvendt medicintype. Bare en af fordele i at tage sagen i egen hånd, når ingen andre gør det. Bare en læge vågner op vil betyde forskellen mellem liv og u-liv for hans/hendes patienter.

At få alle vores erfaringer samlet i et sæt "Retningslinier" opbygget på grundlag af de syges behov.... til en forandring - ville nok blive noget af det første af slagsen nogen patientgruppe har gjort nogensinde.... nogen steder. :mrgreen: