Jeg visste det, det ble avslag på søknaden min om 50 % uføretrygd.
Ã…rsaker:
Jeg har ikke søkt om attføring først.
Nei, det var jeg jo klar over, jeg gjorde bare som legen sa jeg. Han sa jeg kunne sende søknad om 50 % uføretrygd uten attføring først, så da gjorde jeg det.
Har ikke varige sykdomsplager som nedsetter arbeidsevnen med minst 50 %.
Nei det er klart - med minst 3 kroniske sykdommer som hypothyreose, diabetes 2 og urinsyregikt, kan man jo ikke regnes som varig syk!
:roll:
Jeg har ikke gjennomgått "hensiktsmessig behandling for overvekt".
Men jeg er under utredning jo!
Dessuten har det blitt mye vanskeligere for oss pasientene etter at vi har fått slankeoperasjon som fast tilbud. For hvis vi er så dumme at vi ikke vil ha det, ja da kan vi ha det så godt! Da er det bare sure miner og geipen ned vi møter i helsevesenet. "Du må da skjønne at det er det eneste som kan hjelpe deg!"
Jeg vil ikke det ennå! Jeg vil ha muligheten til å prøve andre ting først! Men da må jeg få økonomi til å kunne kjøpe den sunneste maten!
Og så er det jo så flott med slankepiller! Jadda. De fleste av dem har diare som bivirkning. Det er ingen artig tanke for meg som levde med diare og mageplager daglig i 14 år! Nå har jeg vært frisk i to og et halvt år, og neimen om jeg vil tilbake til den tida! Ikke for enhver pris!
Det var 4 måneders venting fullstendig bortkastet på den uføresøknaden! Sykepenger, får jeg det? Nei! Sykepenger kan man bare få inntil ett år, og det året gikk ut i begynnelsen av juli. Og siden jeg "bare" hadde 50 % sykepenger og i tillegg har levd på nærmest eksistensminimum i flere år nå, så utgjorde heller ikke de pengene all verdens. Men det var nok til at jeg holdt hodet over vannet. Legen min sa også at jeg kom til å få utbetalt sykepenger frem til jeg fikk avgjørelsen på søknaden. Det stemte ikke. Har det gått ett år, så har det gått ett år. Da er det bom stopp på dagen!
Sykepengene ble stoppet uten at jeg fikk beskjed om det. Derfor gikk det helt til midten av august før jeg begynte å etterlyse dem. Da fikk jeg også vite over telefonen at uføresøknaden var avslått. Likevel har det tatt dem halvannen uke å sende meg brevet med avslaget, det fikk jeg idag.
Da jeg snakket med NAV spurte jeg dem om hva de mente jeg skulle leve av fremover. Det ga de blaffen i, det var ikke deres ansvar. Nei, det er det selvfølgelig ikke. At jeg står så å si uten inntekt nå, det driter de i. Helt riktig.
Min situasjon blir heller ikke bedre av at det lille firmaet jeg forsøker å holde liv i, ikke går så bra som følge av andre omstendigheter jeg ikke har kontroll på. Jeg leier basseng av kommunen, og når den avdelingen i kommunen som driver utleie ikke får beskjed fra den avdelingen som har med vedlikehold å gjøre, at det bedrives reparasjoner i bassenget nå som høsten starter og vi leietakerne dermed ikke får startet opp kursene våre til annonsert tid, ja så går ikke det så bra heller. Jo senere kurset kommer i gang, jo senere får jeg innbetalinger fra kundene og dess lengre tid må jeg leve på det lille jeg har. Dette rammer selvfølgelig det kurset jeg har som er fullt.
Den som tror at NAV er der for å hjelpe oss når vi trenger det, den må tro om igjen. De er ikke der for å hjelpe oss. De er der for å ivareta statens interesser, ikke våre.
Det er også forskjell på folk.
Jeg har ei venninne som har kun hypothyreose, og hun får 50 % uføretrygd, og det fra samme trygdekontor som meg. Jeg derimot som har både hypothyreose, diabetes 2, urinsyregikt og i tillegg overvekt, jeg får ikke. Jeg kan ikke si annet enn at jeg synes det er blodig urettferdig!
Legen anbefalte meg å søke rehabiliteringspenger hvis det ble avslag, men jeg vet ikke. Jeg vet ikke om jeg orker å gå igjennom den helsikes mølla en gang til.
Jeg har i alle år også bekostet kompresjonsstrømpene mine selv, fordi de på trygdekontoret en gang svarte meg at "slike strømper var det ikke mulig å få støtte til". Her i Norge koster det fort oppi 600 for paret, da det er klasse 2-strømper jeg må ha. Har noen ganger bestilt fra USA og fått dem tilsendt som "gave" via bekjente der borte. Men det er en tungvint løsning, selv om det sparer meg for mange penger. Nå har jeg ikke råd til disse strømpene heller, så i sommer spurte jeg legen min om det fremdeles ikke er mulig å få støtte, og da foreslo han at jeg burde søke om grunnstønad. Det har jeg nå gjort, men det forundrer meg ikke det døyt om det blir avslag der også. Jeg forbruker minst 5 par i året, så jeg har sikkert ikke "store nok utgifter" for NAV...
Forleden fikk jeg brev fra endokrinologen jeg var hos for et par-tre uker siden. Jeg har for lite jern og må ta tilskudd, og jeg har for lavt nivå av D-vitamin, så nå har jeg kjøpt Sanasol (det var det billigste jeg fant som inneholder D-vitaminer). Jeg har muskelsmerter og tidvis kramper, og da jeg leste om mangel på vitamin D, ble dette nevnt som noen av symptomene. Så da får jeg håpe at de verste smertene gir seg etterhvert. Smertene sitter mest i sete-og lårmusklene, jeg er helt stiv om morgenen. Jeg går også på blodtrykkssenkende midler som også har muskelverk som bivirkninger. Jeg fikk imidlertid noen nye tabletter som ikke skulle gi slike bivirkninger, men jeg har fullt lager av de gamle enda, så derfor kan jeg ikke ta meg råd til å hente ut de nye.
