Noen andre som har opplevd lignende?

Hei! Vil først si at det er flott å ha funnet et forum med andre som har samme plager som meg selv! :D
Jeg har hatt problemer med stoffskiftet i 12 år nå (i alle fall de årene vi har vært klar over det), og har vel nesten hatt like mange fastleger i denne perioden. Jeg har vært kasteball i systemet, for i begynnelsen da sykdommen min ble oppdaget (ved en tilfeldighet) hadde jeg masse antistoffer og kunne derfor ikke komme under behandling (i følge alle leger jeg snakket med). Har konstatert hypothyreose med til tider høye tsh verdier. For noen år siden var tsh oppe i 12 og en lege mente at nå var det på tide med uføretrygd, mens andre leger sa at jeg bare skulle fortsette som før.

Så fikk vi barn for snart to år siden og her begynte marerittet. På sykehuset hvor jeg fødte mente de at jeg måtte ta jerntilskudd etter fødselen. Jeg spurte om dette hadde noen som helst innvirkning på inntaket av min daglige dose Levaxin (hadde stabilisert dose på 75mcg pr dag på det tidspunktet). Neida sa de :twisted: .... Og nå i ettertid når jeg vet hvor skummelt jerntilskudd er sammen med Levaxin, blir jeg fly forbanna når jeg tenker på det!! Jeg ble gradvis sykere og sykere etter at vi kom hjem med sønnen vår og i stedetfor en flott og god barseltid, følte jeg at jeg var i ferd med å dø. Jeg la på meg skremmende fort. Fikk store væskeansamlinger i kroppen, hovnet opp i føttene så jeg måtte opp fire skostørrelser og klarte nesten ikke å fungere i det hele tatt. Og der var jeg, hjemme alene hver dag med en bitteliten baby. Ingen trodde på meg (unntatt samboer,foreldre og nære venner) og flere leger henviste meg til slankekurs og lurte på om jeg ville til psykolog (!). Til slutt gravde jeg dypt i lommeboken, meldte meg som medlem hos Volvat, reiste dit og ble undersøkt og dro hjem et par tusen fattigere. Neste dag faktisk(!) ringte legen og ba meg om å holde meg rolig. TSH var på 79 :shock: og det var umiddelbar innleggelse på mitt lokale sykehus. Jeg hadde nesten ikke puls, søvnapnè og endokrinologen på sykehuset mente jeg var nær ved å gå i koma. Fikk flere sprøyter med vanndrivende for å bedre myxødem i hele kroppen og vann i lungene. Skal det altså være slik???? Jeg kontaktet min lokale legevakt bare dagen før jeg dro til Volvat, og legen der svarte sleivkjeftet (da jeg ringte og var livredd klokken to om natten) at jeg sikkert hadde pollenallergi! Senere viste det seg at jeg nesten ikke fikk oksygen i lungene og dette var grunnen til at jeg var tett og tung i brystet. Nå har det gått halvannet år siden jeg var innlagt og det har vært en forb..... tung vei tilbake. Jeg har sloss med leger, trygdekontor, bedrevitende legesekretærer osv. Går i dag på 250 mcg Levaxin daglig og sliter med bivirkningene men biter tenna sammen. Fastlegen jeg har nå er helt grei. Legen sier at jeg kan dette best selv nå og er villig til å høre på meg.

Men er det da noen som vet om det er skadelig å gå på så høye doser Levaxin over lang tid? Hjerteklapp, urolighet i kroppen, svettbyger m.m. har blitt en vane. Gadd ikke krangle med trygdevesenet mer heller så jeg friskmeldte meg selv og er i full jobb. Hilsen meg :)

Nææi, noe lignende har jeg ikke opplevd!

For en skrekkhistorie :shock:

Men velkommen hit, håper du finner mye god hjelp og vennlighet :)

(Og jo, jeg mener det kan være skadelig å gå på så høye doser levaxin, siden du har de symptomene du forteller om...)

Du har vært igjennom kværna ser jeg. Det er for jævlig at det er slik enda. Jeg var igjennom den litt før deg og det er mange her på forummet som forteller liknende.
Særlig ille å tenke på at konsekvensene er så alvorlige og at de ikke er mere obs enn de er.

Dosetilvenning er ofte plagsomt lenge. Noen må ha en dose som er så nær den maximale som tåles. Det som ofte begrenser er hjertebank. Det må man nok tåle litt av, men skal aldri gå med det særlig lenge.
Har du hatt det lenge kan du prøve 200 en stund å se hvordan det er ?
Kan og sjele litt til kroppstempen om morgenen, den er et resultat av den nattlige stoffskifteaktiviteten.
Så får du leve i håpet........

Tusen takk for koselige svar. Ja kverna har jeg prøvd og nå er det ren og skjær viljestyrke og stahet, samt en god porsjon raseri som trigger meg og gjør at jeg holder det gående.

Du har helt rett i det med å prøve mindre doser n'Finn. Jeg har vært over på 200 i perioder, men så skjøt tsh'n i været igjen. Nå varierer jeg litt mellom 250 noen dager, 200 andre dager og hvis plagene er voldsomme så tar jeg bare 150... Men jeg får bare holde ut til disse dosene tilvennes. Skal følge med på kroppstemp. om morgenen. Det har jeg ikke tenkt på eller blitt fortalt før :)

En annen ting jeg lurer litt på; Jeg har alltid blitt fortalt at jeg skal ta Levaxinen min som aller første gjerning hver morgen. Jeg får bivirkninger gjennom hele dagen, men de er absolutt verst på kvelden. Da var det en dame som sa til meg et jeg burde ta Levaxinen på kvelden for å minke plagene, men kan det være noe i dette? Spør dere med bredere erfaring :)

Hei og velkommen. Jeg blir helt matt av å lese historien din. Arogante helsevesen... :evil:

Det er en god del pasienter som synes det er bedre å ta medisinen om kvelden. Og en del trives med det.

Jeg må si at om du har for høy dose Levaxin og har hjertebank kan du faktisk få ødelagt hjertet ditt om du går for lenge. Thyroxin kan være litt lumsk der, så gå til legen og mål verdiene dine..

Noen tar noe Levaxin om morgenen og resten på kvelden. Prøv deg frem om hva som fungerer best for deg (hvor mye og når).