Hetebølger og ødelagt termostat

Regner med jeg ikke er den eneste med Graves som sliter med disse problemene, og kunne vært kjekt å høre noe om hvordan andre takler dem.

For eksempel - seinest i dag... Det har jo ikke vært så varmt i Oslo i dag, men desto mer fuktig og rått pga. regnværet. Samboeren min er innlagt på Rikshospitalet (nyretransplantert for fire dager siden), så jeg var nydusjet og skulle på mitt daglige besøk.
Parkerte bilen på hovedparkeringen - to-tre hundre meter å gå, antakelig. Gikk saaaakte og pent, pustet rolig, gjorde alt jeg kunne for å motvirke det jeg ante at ville komme. Men innen jeg kom til inngangen på sykehuset hadde alle "dysene" åpnet seg, og jeg var kliss våt av svette. Veldig koselig.... :(

Da jeg kom innenfor døra ble det enda tre hakk verre, og jeg satte meg ned på nærmeste benk, vrengte av meg jakka og fikk løsnet på klærne på de vanlige, kritiske stedene - rundt nakken og håndleddene. Der måtte jeg sitte i omtrent ti minutter, før jeg følte meg i stand til å rusle videre. Men da jeg kom så langt som til avdelingen jeg skulle besøke, var det nesten like ille igjen.
Vel inne på rommet til samboeren min kastet jeg av meg så mye jeg kunne av klærne, og fikk holdt håndleddene under rennende, iskaldt vann en stund. Etter å ha sittet på en stol i enda et kvarter begynte det omsider å roe seg.

Alt i alt en nokså dagligdags situasjon for meg, etter tre år med denne diagnosen (og sannsynligvis enda lenger, har det ant meg i ettertid, siden jeg har hatt disse varmeplagene veldig veldig lenge).
Men det er så usannsynlig plagsomt, jeg blir helt gal!!
Sosialt hemmende er det også -- jeg orker ikke tanken på å dra meg ut på kafé eller på sammenkomster av noe slag, fordi jeg vet hvordan jeg blir. Noen dager trenger jeg mer enn én dusj, fordi jeg blir helt desperat av å bli så klam. Jeg bruker Stop24-deodorant, aluminiumklorid (Yerka) og prøver i det hele tatt å hjelpe på problemene så godt jeg kan, men stort sett uten noen særlig suksess. Ofte er jeg like ille igjen så fort jeg har hengt opp håndkleet etter en dusj -- ikke sånn at det renner, som regel, men bare helt våt på huden. Underarmene/håndleddene, ryggen, armhulene og nedover sidene samt rundt knærne (!) er gjerne det verste. Etter en lang dag er jeg heller ikke akkurat noe særlig velduftende (lukter ikke "vanlig svette" heller, men temmelig ubehagelig syns jeg nå i alle fall selv). Og vaskemaskina surrer og går nesten hvert minutt jeg er hjemme, fordi jeg som regel må vrenge av meg fra innerst til ytterst minst en gang om dagen.

De siste ukene har jeg dessuten følt meg som pessimismen selv, mens alle andre jubler over sommervarme så blir jeg bare deprimert og ønsker meg tredve kuldegrader jo før jo heller.

Er det andre som har det på samme måte? Hvordan håndterer dere det, i så fall - og finnes det noen kjerringråd eller tips som kan hjelpe? Av alle ting Gravesen drar med seg, så er dette virkelig det som plager meg desidert mest i hverdagen...

Hei :D

Jeg er ikke sikker på om jeg har Graves hypo eller om jeg har Hashimotos, men jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Selv om jeg tror du nok har det mye verre enn meg.

Mitt tips til deg er å aldri ta på deg syntetiske stoffer. Ikke truser, stømpebukser eller andre plagg som kommer inn til huden. BH er vel det eneste syntetiske jeg tar på kroppen. Hos meg blir jeg totalt ødelagt av syntetiske tøyer det er som om man skrur termostaten opp på fullt, og det selv om det kan være kaldt der jeg er. Bruk heller bomull, viskose, silke og lin og se om det kan hjelpe litt på heteslagene.

Det er nok absolutt et veldig godt poeng. Jeg tenkte på det i ettermiddag da jeg kjente hvordan undertøyet limte seg fast til huden, for å si det sånn... Jeg må nok bruke det som påskudd til å shoppe noe mer fornuftig. :)

Antar at det er nokså stor forskjell på hvor ille man er rammet av de forskjellige symptomene, og om det er noe som forsterker dem.. Jeg, f.eks., er dessverre nokså overvektig i tillegg (dette med å "rase ned i vekt" har ikke akkurat skjedd meg til tross for det høye stoffskiftet; det er vel det eneste av de typiske symptomene jeg ikke har hatt, og også det eneste jeg kunne "ønske meg" - misforstå meg rett :lol: ), og det hjelper vel ikke på varmeproblemene det heller...

Men det er merkelig likevel, for jeg har så å si bestandig vært den som har pakket meg inn i ulljakker og fyrt på peisen når andre har klagd over varmen - fra å være den som satte iskalde føtter bort på kjæresten i senga, har jeg nå gått til å være den som ligger uten dyne for å ikke koke over. Før syntes jeg aldri jeg fikk varmen i meg, og nå er det å fryse blitt en luksus. Skal ikke være greit... :)