Bedring pga ytre omstendigheter

Er det noen som opplever bedring ved miljøskifte, bytte av jobb, ferier, sykmelding eller lignende?

Jeg opplever at det har unormalt bra effekt for meg, men hvem kan gå på ferie hele tiden eller bytte miljø konstant? Når jeg er på ferie og da gjerne i sydligere strøk kan jeg sove mye mindre. Står gjerne opp 06-07 da. 3-4 timer søvn duger, men det hjelper jo gjerne på at jeg får se nye steder, oppleve varme (hvilket kan være både og. Deilig behagelig i 37 grader eller holder på å dø av varme i samme temperatur og dyvåt av svette) og at dagen føles spennende. I hvertfall litt mer spennende enn hjemme.

Jeg har aldri vært sykemeldt, men jeg har vært totalt mislykket student og dermed konstant hjemmeværende. Fikk jo ikke til en drit på univeisitetet og klarte ikke å komme meg opp om morgenen. Selvfølgelig var jeg der av og til da, men det var bare ikke mulig å få til. Til slutt ga jeg opp og gikk hjemme og gjorde ingenting. Hadde det mye bedre. Følelsene våknet til liv. Litt i det minste. Jeg hadde noen små planer og litt substans i hverdagen. Så blir alt ødelagt igjen når man føler man må bruke alle kreftene på jobb eller andre bekymringer.

Flere ganger når jeg har kommet hjem fra ferie har jeg tenkt at nå er jeg på gang, men det går ikke mer enn en uke eller noe slik så detter man sammen igjen. All følelse av å gjøre nye ting og diverse tiltak og ork forsvinner igjen. Det skjedde i forbindelse med at jeg hadde hatt ferie, vært behandlet med EFT og blitt foret full i gode opplevelser. Hun som hadde behandlet meg mente at nå var jeg frisk og fin. Trengte bare litt jevnlig medisin fra levaxin så ble jeg som normal. Vel tydeligvis ikke. Datt fort sammen igjen.

Min konklusjon blir vel da at i en normal og grå hverdag så vil jeg være angrepet av hypo og gjerne depresjon eller utbrenthet, men med en gang jeg kan leve livet, sitte i en stol, ha ingen bekymringer så kvikner jeg til igjen. Selvfølgelig sliter jeg litt da også. Er ikke meg selv da heller, men det er nå bedre.

Synd folk og leger flest har en oppfatning av at sykemelding er passiviserende og en kime til forverring av depresjon. Opplever det motsatt. Jeg får litt gløden igjen og tatt meg inn igjen. Hva skal til for at jeg skal få en sykemelding? Må de sette en merkelapp på det? Er lavt stoffskifte i seg selv god nok grunn til å bli sykemeldt? Kan selvfølgelig prøve på å få merkelappen utbrent/deprimert, men legene vil jo heller ikke gå med på det. Ikke til den grad at jeg blir sykemeldt i hvertfall. Fritidsaktiviteter, sport eller hobbyer hjelper egentlig ingenting. Blir bare mer utslitt av det enn oppkvikket.

Har andre en oppfatning av at slike ting kan hjelpe? Har egentlig ikke inntrykk av det. Virker som om folk kun snakker om levaxin, liothyronin og de andre medsene som eneste mulighet for å bli bedre. Men med det jeg har nevnt så mener jeg jo ikke at jeg permanent blir bedre. Kun bedre for så lenge den ordningen jeg har står på. Man blir alltid sliten igjen med den her sykdommen og da raser det på med de merkeligste symptomer.

Jeg merker at jeg blir mer sliten nå enn før. Tror helt sikkert at det ville være ideelt for meg å jobbe 50 % stilling. Det har jeg imidlertid ikke mulighet til.

Dersom jeg får slappet av er ferier bra. Imidlertid så har jeg merket at f.eks julen med mye selskapelighet, samt nå mens jeg har pusset opp badet så har det vært veldig slitsomt og virket negativt inn. Jeg blir alltid sliten etter jul. Tror det er fordi det er endel stress før jul.

Bytte av jobb er stressende. Men helgene gjør godt. De trenger jeg til å hvile skikkelig, sove lenge.

Mye av det dere skriver om, er jo direkte relatert til stresspåvirkning. Jeg tror veldig på at stressreduksjon/-mestring er bra - særlig hvis man har binyrer som sliter litt, som mange stoffskiftesyke har.

Enig med Kris i at det er stress som nok er den største årsaken til at ting blir bedre når dere "kommer bort" fra det normale livet. Jeg krasjer veldig raskt under stress og da mener jeg både fysisk og mentalt. For meg er det det samme hva det er, for mye aktivitet tar knekken på meg. Tåler ikke stress i det hele tatt.

Jeg har funnet ut at mange ting stresser meg, ting jeg ikke ville trodd før i tide. For eksempel er høye lyder over tid fungerer som stress kilde i mitt liv. Eller flakkende lys. TV kan være alt for mye å måtte forholde seg til for å si det slik.

Jeg tror man må og skal følge godt med på kroppen når den gir signaler om at man ikke har det bra i situasjonen (men litt av en utfordring ;) ). Og så finne løsninger som kan redusere stresset.

Ja, man kan absolutt bli sykemeldt pga stoffskiftet. Er man lav så fungerer det som å være utbrendt.

Jeg merker også stor bedring i tilværelsen bare ved å ta det rolig. Stress som varer noen dager (som jul f x) kan sette meg ut i ukesvis. Dette har det dessverre tatt meg flere år å se sammenhengen i, men det går bedre og bedre :)

Har alltid vært veldig arbeidssom, hatt mange jobber samtidig, er selvstendig, og det kan til tider kreve meg døgnet rundt. Det går nok ikke lenger...

Går på 80% rehabilitering etter kreftbehandling, og først nå 1 1/2 år etter operasjonen kan jeg slappe av og ta livet med ro. All behandling har vært veldig stressende i seg selv. Og jeg kjenner virkelig at det hjelper å "bare" ta det med ro. Hvile OG bevegelse er nøkkelord for meg.

Håper det ikke er vanskelig for deg å få sykemelding, for det burde det ikke være. Hvis hvile er din beste medisin, er det rett og slett det du trenger!