om lille meg

Jeg fikk påvist hypotyreose i 2005.

Fastlegen min er heldigvis en flink og engasjert dame. Jeg begynte med Levaxin bare 2-3 uker etter at jeg hadde vært hos henne og klaget min nød over at jeg ikke orket å trene lenger.

Formen er opp og ned. Noen dager kan jeg ikke annet enn å ligge på sofaen og lade batteriene. Andre dager har jeg mer energi enn kollegaene mine. Problemet er å klare å rasjonere den energien jeg har - ikke bruke opp alt på jobben.

Jeg får ofte luftveisinfeksjoner. Da blir jeg helt utslått og har minimalt å gi i flere uker etterpå. Flere ganger har infeksjonene hatt innvirkning på stoffskiftet og jeg har måttet øke tyroksindosen før jeg har blitt bra igjen.

Er lei av å bli minnet om begrensningene mine hver gang jeg har vært litt for aktiv en periode. Jeg prøver fremdeles å venne meg til å ta hensyn til helsen, sånn at jeg ikke blir helt utladet.

Hvorfor skal det være så vanskelig å si "nei" uten å få dårlig samvittighet?

Velkommen i forumet.

Kjenner til at formen varierer. Det med å si nei er vanskelig spesielt når det gjelder folk som ikke forstår eller ikke vil forstå. da er det ekstra vanskelig.

Takk for svar!

Ja, det er jo og det med hvor mye skal vi tenke på at vi er syk når vi føler oss frisk. Jeg for min del prøver å ikke fokusere på sykdom når jeg har det bra og er engasjet i noe. Men så kommer smellen etter en stund og da angrer jeg på at jeg tok for hardt i. Litt sånn dagen derpå...

Så lenge det bare er en dag med avslapping som skal til, er det OK (eller egentlig ikke). Men jeg er redd for at helsen skal forverre seg hvis jeg ikke er mer forsiktig.

Hei Reven :D Velkommen til Sonjas forum!

Det er ikke så lurt å presse kroppen når man har hypotyrose. Det slår ut på meg på samme måte som hos deg. Om jeg gjør for mye blir jeg enten helt kraftløs eller så får jeg forkjølelse el. lignende.

Jeg fikk også min dagnose i 2005 og jeg bruker mye tid på å prøve å finne en balanse mellom hvile og aktivitet. Jeg har desverre aldri mer energi enn de rundt meg ;) Kroppen min virker totalt utslitt og jeg begynner å miste troen på at jeg vil komme meg opp igjen av det hullet jeg har ramlet ned i.
Uansett tror jeg vi blir mer syke av å konstant presse kroppen mer enn den har godt av. Jeg tror det er "lurere" å tenke en liten anelse på at men ikke har en kropp som er like sprek som den en gang var.

Ja, akkurat sånn med meg og. Enten blir jeg kraftløs, eller forkjølet. Har hatt to heftige luftveisinfeksjoner de siste to månedene.

Jeg øver meg stadig på å ta mer hensyn til helsen og si "nei", og må vel bare lære meg å leve med både dårlig samvittighet og det å gå glipp av opplevelser jeg har lyst å få med meg.

De dagene jeg ikke har energi er helt grusomme. Da føles det som jeg aldri skal bli bra igjen, men jeg "vet" likevel at jeg blir bra igjen hvis jeg hviler nok, og jeg klarer å se for meg hvordan det er å ha energi.

Situasjonen din høres vanskelig ut. Hvor lenge er de siden du hadde en dag med energi? Håper du får det bedre etter hvert.

Akkurat nå har jeg veldig lyst på en røyk. To uker siden sist. Sier nei nei nei til meg selv.

Vær obs på at du kan bli dårligere og trenge mer tyroxin om du slutter å røyke. Nikotinen holder nemlig stoffskiftt kunstig høyt. :D Ellers er det en meget bra ting å slutte å røyke. Særlig om du har mye plager med luftveiene. Mange jeg har truffet med stoffskifte sykdom sier de har blitt veldig sensitive for røyk, så kanskje du blir bedre av å slutte å røyke ;)

Har du blitt sjekket for allergier? Jeg ble mindre syk etter jeg fikk påvist allergier og fikk allergimedisiner. Bare en tanke i forbifarten... ;)

Skal være obs på endringer i stoffskiftet.

Det idiotiske er at jeg egentlig aldri har røyka fast. Men de siste par mnd har jeg røyka litt nesten hver dag fordi jeg har kjedet meg + at jeg har presset meg selv mer mht trening + vært i full jobb. Er det rart jeg blir syk?

:lol: Nei det er ikke rart... ;)