Sitat:
1ec9ed5bda3f8f7b781c0eff26a2cd62
s 44 Selvlært kostholdsekspert
Sten Sture Skaldeman prøvde å slanke seg etter myndighetenes råd, men ble stadig feitere. Da han veide 141 kg ga han blaffen og gjorde stikk motsatt. Resultatet ble at han gikk ned over 60 kg og fikk stålhelse. Nå har han utviklet sin egen diett, som han beskriver i boka Ät dig ner i vikt.
Av: Mat&Helse redaksjonen
Svensken Sten Sture Skaldeman har vært overvektig største delen av sitt liv uten å tenke for mye over det. Jevnt og trutt prøvde han likevel å gjøre noe med overvekten, men klarte ikke sulten som følger med ekspertenes kaloribegrensede dietter. Gang på gang mislyktes han og ble i stedet feitere og feitere. Når kroppsvekten passerte 140 kg over hans 175 cm lange kropp, og han fikk stadig større problemer med helsa, tvang kona ham til legen. Der ble det stor oppstandelse.
- Legg deg ned, sa legen. Jeg vil ikke at du skal dø rett foran øynene mine.
Da hadde de målt blodtrykket til Skaldeman i over en time, og til og med byttet maskin fordi de ikke trodde det gikk an å ha så høye blodtrykksverdier. Med kone og fire barn hjemme bestemte han seg bokstavelig talt for å ta skjeen i egne hender. Han gjordedet stikk motsatte av alle ekspertråd og begynte å spise masse egg og bacon til frokost og fortsatte med store biffer og annen feit mat utover dagen. På dette kostholdet gikk han overraskende raskt ned mange kilo, og han trodde han hadde oppdaget en helt ny måte å slanke seg på. For ikke å bli påvirket av andre, bestemte han seg for å ikke lese noe som helst fra ulike rådgivere, men i stedet finne ut alt selv. Han førte statistikk over alt mulig for å finne de beste fordelingene mellom fett, protein og karbohydrater, og hva som var de beste kildene til disse tre makronæringsstoffene. Dette holdt han på med i flere år og resultatet finner du i den spennende boka Ät dig ner i vikt.
En spesiell historie
Mat&Helse møtte Sten Sture Skaldeman i Stockholm. Hans faste håndtrykk og gode humør bekreftet vårt inntrykk av at dette er en person med en helt spesiell historie og kunnskap, som vil gjøre alt 100 prosent og ikke aksepterer halvsannheter. Han liker å finne ut og prøve ting på seg selv, før han aksepterer påstander fra ulike kostholdsguruer.
- Mange slankeråd tyder på at de som gir rådene aldri selv har vært kraftig overvektige, og baserer seg på teori og meninger, påpeker Skaldeman. - Ã… gå ned i vekt er for så vidt enkelt, men det vanskelige er å holde vekten. Er kostholdet basert på kalorirestriksjon og å gå sulten til sengs, vil kun de mest viljesterke lykkes over tid. Selv har jeg ikke den viljestyrken disse diettene krever. Slike kostholdsanbefalinger er med på skape jojoslankere, sykelig overvekt og en eksploderende mengde livsstilsykdommer. Dette har jeg selv smertelig fått erfare og et av mine viktigste budskap i dag er: Det viktigste er hva du spiser, ikke hvor mye. Hele kaloriteorien er latterlig, da den er bygd på målinger gjort når man forbrenner maten i en ovn. Jeg har aldri sett en menneske med en ovn i magen.
- Tenker du aldri på kalorier?
- Jo, selvfølgelig gjør jeg det! Jeg begynte å gå ned i vekt da jeg doblet kaloriinntaket... Det er altså viktig å ikke spise for få kalorier!
Slanking gjør deg feit!
- For å få en varig vektnedgang er det nødvendig å ikke gå sulten, og å spise mat som man virkelig liker. Det handler ikke om å sulte seg ned i vekt, men å spise seg slank. Vi må glemme alt vi har lært om tradisjonell slanking og heller konsentrere oss om å spise de rette matvarene. De vanlige diettrådene lærer oss å se på mat som en pest og plage, der det handler om å sulte og trene mest mulig. Disse rådene gir mange en følelse av å være mislykket. Når man har gått opp og ned i vekt en del ganger, har gjerne stoffskiftet blitt skadet, og man opplever å gå opp i vekt på nesten ingenting, forklarer han.
- For å gå ned i vekt med mye karbohydrater må kaloriinntaket være lavt, noe som lett fører til at næringsinntaket blir dårlig. Karbohydrater er i seg selv er ikke livsviktig for kroppen, og er også mindre næringsrikt enn fet animalsk mat. Det finnes faktisk "kalori-slankere" som har gått opp i vekt på mindre enn 1000 kcal per dag! Mange "slankeeksperter" anbefaler likevel nesten fritt inntak av karbohydrater bare fettmengden er begrenset. I min ungdom hadde vi et uttrykk: Er de dumme eller bare later de som?
Fett sikrer godt vitaminopptak
Mat&Helse lurer på hva Skaldeman mener om nytteverdien av grønnsaker og frukt.
- Grønnsaker er veldig bra og bør utgjøre størstedelen av karbohydratinntaket. Spesielt grønnsaker som vokser over bakken er bra, men også litt rotfrukter går greit. Husk imidlertid på å spise mesteparten av grønnsakene rå, spesielt gjelder dette rotgrønnsaker, som i kokt form gir en høyere utskillelse av det fettinnlagrende hormonet insulin. Frukt og til dels bær bør vi være litt forsiktige med om vi ønsker å gå ned i vekt. Selv om de inneholder mye nyttige næringsstoffer, finnes det også mye fruktose i disse matvarene. Jeg førte statistikk gjennom hele min vektnedgang, og det slo aldri feil: Spiste jeg frukt stoppet vektnedgangen.
- Mine viktigste vitaminkilder er imidlertid lever, egg og feit fisk. Disse matvarene gjør mye mer nytte enn grønnsaker og frukt. Husk på at en del livsviktige vitaminer og vitaminliknende substanser er fettløslige, og at opptaket av mange mineraler bedres med inntak av fett i kosten. Den som spiser magert risikerer næringsmangler uansett hvor stort inntaket ellers måtte være. Se på det fettløslige vitamin D som et eksempel: Vi vet at sollys øker produksjonen av dette vitaminet, men uten nok fett i kosten fungerer det ikke godt nok. Dette går også ut over opptaket av kalsium, og studier viser klart at beinskjørhet er et resultat av for lite fett i kosten. Forresten, visste du at binyrer inneholder mye vitamin C, og var et foretrukket jaktbytte hos mange urfolk?
Skaldemans ratio
- Ã… spise et gram fett per gram protein og karbohydrater til sammen, er en god ratio (ratio på 1:1), men du vil oppleve en enda raskere vektnedgang ved å spise 1,33 gram fett per gram protein og karbohydrater (ratio 1,33:1). Jeg anbefaler fem prosent karbohydrater når du ønsker å gå ned vekt.
- Vær imidlertid forsiktig med å gå for fort ned i vekt. Jeg har i ettertid angret på at jeg begynte min vektnedgang med så mye som 75 energiprosent fett i kostholdet, siden jeg gikk så fort ned at huden min ikke klarte å henge med i svingene. Jeg fikk unødvendig mye løs og skrukkete hud. Dette bedrer seg nå i ettertid måned for måned, men jeg har enda en vei å gå. Jeg vil prøve å unngå operasjon og har godt mot da jeg har hørt fra en amerikansk forsker at huden fortsetter å dra seg sammen ca. 6-7 år etter en vektreduksjon. Gjennom min raske vektnedgang mistet jeg også noe muskelmasse, som kroppen måtte slite med å få på igjen etterpå. Generelt vil jeg si at de fleste som går ned i vekt bør ha tålmodighet. Etter de 2-4 første ukene bør du ikke gå ned mer enn maksimalt en kg i uka.
Hvordan bryte platåer
For lavt matinntak eller for lite fett i kosten er de vanligste grunnene til platå i vektnedgangen. Når jeg snakker om platåer handler det ikke om at vektnålen eller kroppsforandringen står stille noen dager eller en uke, men i mange uker. Alle som går ned i vekt vil oppleve disse platåene, de er like naturlige som at det er unaturlig å være feit. Disse platåene er kroppens måte å ta en sjekk over situasjonen. Den ønsker å vite om fettlagrene er begynt å bli for små og om den ellers har de byggesteinene den har behov for. Er alt i orden vil vekten etter hvert fortsette å gå nedover.
- En god måte å bryte platåer på er å øke fettprosenten på bekostning av protein. En fettandel på 75-80 energiprosent er svært effektivt, og forhindrer at protein blir gjort om til karbohydrater. I motsetning til fett vil protein kunne ha en forholdsvis stor påvirkning på utskillelsen av insulin. De med størst insulinresistens, som kanskje har diabetes type 2 og er sterkt overvektige, bør følgelig være ekstra påpasselig med å få nok fett i kostholdet.
- De siste fem kiloene er spesielt vanskelig å bli kvitt, men det som endelig ga meg resultater var å kutte ut frokosten. For å kompensere for dette gjorde jeg de resterende to måltidene større. Jeg stod opp om morgenen og drakk en kopp kaffe (noen laster må man jo ha) før jeg tok en lang spasertur med hunden. Da jeg kom tilbake drakk jeg en ny kopp kaffe, jobbet så i 4-5 timer, før det var tid for dagens første måltid. Dette ble et stort måltid på kanskje 1000-1500 kcal. Dagens siste måltid spiste jeg ve syvtiden om kvelden, og det var omtrent identisk det første i mengde kalorier. Likevel anbefaler jeg ikke å spise kun to måltider per dag for de som synes det er ubehagelig å være for mett. Hovedregelen min er tre måltider om dagen.
- En siste teknikk jeg brukte noen ganger var å spise mye karbohydrater i 2-3 uker. Dette for å lure kroppen til å tro at det var sommer og tid for å legge på seg fett for en forestående vinter. Så kuttet jeg brått tilbake til vinter (lite karbohydrater) og kroppen var da klar til å forbrenne av det lagrede fettet igjen. På denne måten klarte jeg å lure kroppen av med enda noen ekstra kilo.
Mettet fett er best
- Jeg er overbevist om at naturlig mettet fett er det nyttigste vi kan spise. Det hjelper oss å gå ned i vekt, forbedrer blodverdiene og beskytter hjerte og hjerne. Hoveddelen av fettet vi spiser bør komme fra dyreriket: fett kjøtt, feit fisk og smør. Det er greit å komplettere med litt olivenolje og noen få feite vegetabilske matvarer. Margarin ser jeg på som en gift. Når kroppen velger å lagre fett er det mettet fett den lagrer, og har vi lite tilgang på mat blir dette fettet frigjort og brukt som energi. Ã… lagre reserveenergi i form av mettet fett er praktisk, da dette fettet inneholder mer energi enn annet fett og det er også mye mer stabilt mot harskning og ødeleggelse. Jeg har hørt noen si at naturlig mettet fett er farlig, men selv om jeg har søkt grundig i litteraturen, har jeg enda ikke funnet bevis for dette. For 100 år siden, spiste vi mange ganger så mye smør som i dag, og da visste vi knapt hva hjerte- og karsykdommer var. Er det noen som helst kopling mellom fett i kosten og sjukdomsfrekvens,
er det i så fall at magert kosthold øker andelen velferdssjukdommer.
Frokost og mellommåltid
- Det er unaturlig å spise uten å være sulten. La kroppen selv bestemme når den skal spise. Mange hevder at frokosten er kjempeviktig, men dette gjelder først og fremst hvis kroppen er avhengig av karbohydrater. Er kostholdet basert på fett og protein, slik våre urfedre spiste, er det helt i orden å vente med frokosten til du er sulten, påpeker Skaldeman. - 5-6 måltider om dagen er helt unaturlig et resultat av vårt karbohydratbaserte samfunn. Med et slikt kosthold er det nødvendig å spise mange ganger for å unngå at blodsukkeret blir for lavt, men denne stadige spisingen øker insulinutskillelsen og fettforbrenningen blir svekket. De samme prinsippene gjelder for de populære mellommåltidene. Mellommåltider er helt unødvendig om du har spist nok fett og protein. 2-4 måltider om dagen er mer naturlig, og da slipper du også å tenke så mye på størrelsen. Spis imidlertid sakte, da metthetsfølelsen fra fett og protein kommer litt senere enn fra karbohydrater. Metthetsfølelsen kan forsterkes inntil 30 minutter etter avsluttet måltid, men da kommer den til gjengjeld kraftig og lenge. Karbohydratene gir rask metthetsfølelse, men vil snart gjøre oss sultne igjen.
Praktiske råd
- For best mulig kontroll over insulinet anbefaler jeg alltid å begynne måltidet med de fett-rike matvarene. Karbohydratene bør spises senere, gjerne helt til slutt. spiser man karbohydratene først kan det i verste fall gjøre hele måltidet fettinnlagrende. Dette kaller jeg for Skaldemans effekt. Disse prinsippene skulle jeg gjerne sett mer studier på, men etter utprøving på min egen kropp og i tråd med mye jeg hr lest, er jeg sikker på at rekkefølgen på matvarene har avgjørende betydning for resultatene.
Når vi spør ham om han har noen praktiske tips til Mat&Helses lesere svrer han:
- Ikke bruk sukkererstatninger av noe slag, verken kunstige eller naturlige. Det er å be om fortsatt sukkeravhengighet. Selv om vi gjennom våre gener alltid vil ha litt trang til søtt, har denne trangen gått over alle breddegrader. Disse sukkererstatningene øker ikke blodsukkeret, men kan lure kroppen til å tro at det kommer karbohydrater, og på den måten skille ut insulin og andre fordøyelsessekret. Resultatet kan være at du beholder sukkeravhengigheten og at du ikke klarer å kontrollere metthetsfølelsen din. Ã… gå ned i vekt med sult er det ingen som klarer på lengre sikt, understreker ha og fortsetter. - Den tredje til fjerde uka er verst for alle som vil ned i vekt, uansett hvilke type kosthold de velger. De fleste dietter hjelper en ned i vekt de to-tre første ukene, men så begynner det å gå langsommere. Dette er også slik på mine anbefalinger, selv om det ikke er så ille som på lavkaloridietter, der du faktisk kan begynne å gå opp i vekt igjen... men dette er helt naturlig og jeg må igjen få mane til tålmodighet og langsiktighet.
Skaldemann har flere gode råd på lager:
- Når du skal på fest og du vet du vil komme til å skeie ut, kan det være lurt å spise noe skikkelig fett først, for så å vente 20-30 minutter før du spiser/drikker det usunne. Dette vil redusere insulinutskillelsen og dermed fettinnlagringen. Fryser du lett på føttene eller hendene, kan det også hjelpe å øke andelen fett i kostholdet. Desuten, ikke vær redd for å være sulten en gang i blant, men ikke overdriv.
De som spiser mye grønnsaker, frukt og karbohydrater får i seg mye vann gjennom kosten, mens fettrike matvarer inneholder mindre vann. Derfor er det ekstra viktig å drikke mye vann når du velger å følge et kosthold med mye fett og lite karbohydrater. Ekstra mye vann ved vektredusering vil også hjelpe nyrene til å gjøre en bedre jobb.
Kosttilskudd
- Jeg er positiv til kosttilskudd, da det er vanskelig, uansett hva du spiser, å få et fullverdig kosthold i dagens samfunn. Frukt og grønnsaker inneholder bare en brøkdel av de nyttighetene som fantes for 50 år siden, siden vi i lang tid har drevet rovdrift på jorda. Allerede på 1930-tallet konstaterte man at verdens jordbruksmarker hadde mistet 75 prosent av mineralinnholdet, og i dag er det enda dårligere stilt. I teorien kan vi få i oss alt vi trenger gjennom innmat, flintsteik, tørket kjøtt og fisk, muslinger og nøtter, men hvem klarer å gjennomføre det? Jeg synes det er helt uforståelig at nye EU-regler sikter på å begrense tilbudet av kosttilskudd. Det ser ut som om de mener vi skal spise oss sjuke, for så å medisines mot de aktuelle sjukdommene. Det er kun legemiddelindustrien som tjener på slike anbefalinger. Spesielt er jeg opptatt av å ta tilskudd av kalium og magnesium, foruten et bredspektret vitamin- og mineralprodukt, avslutter Skaldeman.
Sten Sture Skaldeman
Sten Sture Skaldeman var smålubben som barn, men holdt seg i bra form som tenåring. Som journalist ble det mye stillesittende arbeid foran datamaskinen, og kiloene begynte å renne på. I 40-årsalder passerte vekta 100 kg. En dag han gikk på vekta for første gang på lenge, veide han ikke 100 kg som han trodde, men 130. Skaldeman begynte å slanke seg med all verdens av ulike slankekurer, og selv om han gikk ned i vekt i starten spratt han like fort opp igjen. For tre år siden hovnet beina hans opp så mye at han ikke fikk på seg buksene lenger. Vekta var da nesten 145 kg.
Legen fortalte at dette var kritisk, og han gikk igjen i gang med å regne kalorier og kutte ut fett. Noen kilo forsvant, men etter en tid var det bråstopp. Han prøvde med enda lavere energiinntak, men da han var nede i 800 kcal om dagen og fortsatt gikk opp i vekt, ga han opp. Neste dag åt han to pakker bacon og fire egg til frokost. Til lunsj ble det fem lammekoteletter med kryddersmør. Etter tre uker med bare kjøtt, fett og egg stilte han seg på vekta igjen. Han hadde da gått ned sju kg. Der og da forsto Skaldeman at det ikke handler om hvor mye mat man spiser, men hvordan kroppen bruker den.
Noen seiglivete myter...
1. Det sies at kalorier gjør oss fete, men mange feite spiser mindre enn slanke.
2. Fet animalsk mat skal gi oss hjerte- og karsykdommer, men inuitter og andre urfolk som spiser kun animalsk mat, er friskest i hele verden.
3. Kolesterolrik mat sies å være farlig, men folkeslag som får i seg ekstremt mye kolesterol fra maten er betydelig friskere enn vi.
4. Vindrikking skal gjøre oss feite, men de som drikker vin er ofte slankere enn de som ikke drikker vin (drikk likevel ikke vin hver dag).
5. I mange tiår har vi hørt at fiber er viktig for helsa, men foreløpig har ingen klart å bevise det. Vi har ikke behov for mer plantefiber enn det grønnsakene gir oss. Fiber er ufordøyelig, og det er helt unaturlig å fylle magen med det. For de som spiser mye karbohydrater kan det nok være nyttig for å holde magen i gang og for å senke blodsukkerøkningen etter et måltid, men optimalt er det ikke. Fiber er for de som synes det er moro å gå ofte på toalettet.
6. Mosjon er sunt, men hjelper oss ikke nødvendigvis ned i vekt. Ville rovdyr i bur blir ikke feite så lenge de får kjøtt.
7. At salt i maten er farlig er en sannhet med modifikasjoner. Urmenneskene fikk i seg mye salt gjennom å drikke dyreblod. Problemet i dag er ikke nødvendigvis for mye salt (natrium), men at vi får i oss for lite kalium, som balanserer opp natrium. I stedet for å kutte ned på natrium, er det bedre å spise kaliumrik mat eller ta tilskudd. De som skal ned i vekt bør likevel være oppmerksom på at natrium holder igjen en del væske i kroppen.
8. Fluor sies å være bra, men er det på ingen måte. Fluor øker blant annet opptaket av det skadelige tungmetallet, aluminium, i tillegg til mange andre negative ting.
7 enkle grunnregler
1. Sukker gjør deg feit.
2. Vi lever i et sukkerforgiftet samfunn. Mange matvarer er smugsukret eller ladet med lettfordøyelig stivelse, som kroppen håndterer som sukker.
3. Naturlig mat, som mennesket er ment å spise, gjør deg smal.
4. Den beste naturlige maten kommer fra animalske kilder. Der finnes alle næringsemnene du trenger og der finnes vitaminer og mineraler i overflod.
5. Verden over er sukkerspiserne feite, mens de som spiser naturlig er slanke.
6. Verden over er sukkerspiserne sjuke. Sukker og stivelse gir overvekt, diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer.
7. Verden over er de som spiser animalsk mat spart for mange sykdommer.
Folkegrupper som lever på kjøtt og fett er alltid friskere enn de som lever på sukker og stivelse.
Intet nytt under sola...
Den dag i dag kan vi høre at svensker sier å banta og engelskmannen sier to bant, når det er snakk om å gå ned i vekt. Dette er etter den rike begravelsesentreprenøren, William Banting fra London, som i 1864 kom ut med boka A letter on corpulence. Boka var et resultat av at han gjennom mange år hadde prøvd alle mulige dietter og treningsmetoder for å gå ned i vekt, men bare ble feitere og feitere. Til slutt kom han i kontakt med legen William Harvey, som hjalp ham med et kosthold stikk motsatt av alle andre råd. Disse rådene er nesten identiske med det kostholdet Sten Sture Skaldeman har funnet fram til.
Vi har tidligere skrevet en hel del om den polske legen, Jan Kwasniewski. Han har ca. 30 års erfaring med nesten identiske kostholdsanbefalinger som Skaldemans. I dag finnes det flere titalls privatklinikker og flere hundre leger i Polen, som praktiserer liknende kosthold som et viktig element i sin behandling. Skaldeman visste ikke om Kwasniewski før vi nevnte ham, men har nå gått til anskaffelse av hans bøker. Vi er sikker på at Kwasniewski også hadde lest boka til Skaldeman med fornøyelse om den bare hadde vært oversatt til polsk.
Mat og Helse: 
