Går på Levaxin, men sliter fortsatt....
Hei!
Jeg er ny her!
Jeg har også vært utsatt for håpløse leger, en som mente spesialist ikke var nødvendig, fordi han kunne dette om lavt stoffskifte... Det ble påvist at jeg hadde lavt stoffskifte i april 05, sommeren/høsten 06, satte legen meg ned fra 150 mg til 100, fordi jeg fikk hjertebank. Da gikk det nedover...I okt var jeg så elendig at jeg måtte sykemelde meg fra jobben, jeg gråt hver eneste dag, og alt var bare trist og deprimerende.Jeg ringte legen og ba om at han sendte meg resultatene, men det skjønte han ikke vitsen med, for de var bra som han sa. Jeg fikk kranglet meg til å se dem, og de viste noe helt annet...Stoffskifte var omtrent like lavt som da det ble påvist året før! Da hadde jeg fått nok, og nå går jeg til en spesialist. Jeg hadde en periode i nov hvor alt var mye bedre, og jeg har økt dosen til 150 mg igjen (uten hjertebank denne gangen). Spesialisten min har sagt at dersom dosen skal endres igjen er det altfor stort sprang og gå ned 50 mg om gangen, det må gå mye saktere sier han, ellers får kroppen sjokk.
De siste ukene har jeg ikke hatt det så bra, jeg er mye trist og lei meg, føler meg deppa; og i tillegg virker det ikke så vennene mine forstår meg, når jeg forteller at jeg har lavt stoffskifte, har også prøvd å fortelle dem hva det kommer av og hva symptomene er. Ei venninne sa til meg" Det er jo bare å ta seg sammen og tenke positivt", andre igjen slutter å ta kontakt. Det gjør selvtillitten min enda mindre og jeg er ikke meg selv lenger, den glade jenta som elsket å ha mennesker rundt seg.
Jeg har en samboer, han er verdens beste og han er veldig forståelsesfull, men jeg tror han snart får fnatt av meg og alle mine tunge stunder, kan ikke være godt for han heller, når jeg er så mye lei meg og frustrert.... Stakkars gode gutten min, vil så gjerne være bare snill og glad mot han.
Det er frustrende at vennene mine ikke skjønner dette, og bare trekker seg unna, og regner med at jeg har det bra.... Det er jo som regel sånn at de gangene man ikke forteller vennene sine at man trenger dem, er akkurat da man trenger dem mest!
Snufs...
Et lite hjertesukk fra meg; selv om dagen i dag egentlig er ganske bra!
Veldig godt med et forum som dette, hvor likesinnete kan møtes.
Jente77