Gubben dro fra meg og barna,med di ordene : jeg flytter ...

hei hei !!!

jeg har nok brukt dette forumet i lang tid,egentilg mest for og få litt sympati fra min samboer....(han må lese hvordan jeg har det,for og kunne forstå).

jeg er ho kjønn, 40år, mann, 2barn og en valp. Bor i nordland.

fikk diagnose lavt stoffskifte for drøyt 5 år siden, men etter mange div uheldige omstendigerheter som sykdommen fører med seg -- innleggelse her og der--- diagnose sosial angst var frem til feb 06 -- ingen leger tenkte på stoffskifte før jeg var så langt nede at jeg ble innlagt på sykehuset i bodø. og nå holder legen min der på og finne ut av ting, som at angst diagnosen bare er tull og at jeg mest sansynlig har hatt stoffskifte fra den første fødselen, men problemet er at hun ikke kan noe om stofskiftet.. føler at jeg bare blir sendt hit og dit i di forskjellige avdelingene... hun er mest opptatt av hvorfor jeg har diarre når jeg har lavt stoffskifte????

jaja, ellers er jeg 3dg pr uke i jobb, er egentlig ufør men pga det sosiale må jeg ut av huset noen dager. er så heldig at jeg har arb.giver som ikke "blander" seg i hvor mange dager eller timer jeg er der. FLOTT HVA??? mitt elste barn er 15 år har adhd, min yngste er 7 og skal på utredning for adhd/add... når mitt sinne og ustabile humør er på topp (som det er for tiden) ja, da har vi ett kjempe stort problem her i huset..

går på 125 mikrogr lavaxin men syns jeg like godt kunne vært foruten...
sånn det var litt om meg i korte/lange trekk

hilsen marimat

Velkommen Marimat

Håper du vil trives her i forumet , og at problemene du har på hjemmebane vil bli lettere etterhvert.

Hei og velkommen marimat!

Høres ut som du har ditt og stri med, håper vi kan være til hjelp og støtte her på forumet :D

Når det gjelder det med sykehuslegen som har ansvar for deg videre og at du føler at hun ikke har peil, synes jeg du skal foreslå at hun kanskje ringer og konfererer litt med en legekollega, helst en i sør.. eventuelt tromsø. Jeg har inntrykk av at de i midt-norge er generelt ganske dårlig informerte og engasjerte i stoffskifteproblematikk. Du, som alle andre, fortjener en lege som kan hjelpe deg.

Hovedregelen er riktignok dårlig fordøyelse/treg mage når stoffskiftet er lavt, men det er alltid forskjellig hvordan ulike kropper reagerer når stoffskiftet er i ulage. Og ganske mange opplever som du det å få diare. Dette er det legen din sin jobb å vite.

Når det gjelder det psykiske, må du bare være sterk nå, og fortelle deg selv at de utfordringer du har hatt, skyldes stoffskifteproblemene, og at det er de som i bunn og grunn har forårsaket resten.

Jeg anbefaler deg å søke opp noen artikler om lavt stoffskifte på nettet, strek over med gult det som gjelder deg, og vis til mannen din.

Lykke til, og klem til deg.

Velkommen til oss Marimat :D

:cry: :cry: :cry:

sånn nu har det skjedd det som jeg i hele høst har frykta. Søndag dro gubben fra meg og barna, med di ordene : jeg flytter ........

Og jeg sitter her i sinne sinne sinne og ennu mer sinne. Lurer på om vi som har stoffskifte er så grusome og leve med når man er dårlig. Jeg har vært veldig dårlig siden august , sovet mye grusome humørsvingniger lite ork i huset eller ingen ting. Har til tider ikke klart og stå opp for og få barna på skolen til rett tid, ikke klart og få middag på bordet. ikke fylt opp kjøleskapet, eller fått klærne ut av vaskemaskinen, sånn i det hele har hatt det jævlig og har det ennu mer javlig i dag.

Den eneste begrunnelsen gubben gav meg var, at nok er nok og at jeg måtte begynne og tenke og begynne og oppføre meg som normal voksen!!!!

Skal til legen i morgen for og få noe og sove på og evnt noe å roe hele kroppen min på. Ellers så kommer jeg til og rasere hele huset i sinne. Har pakket alle hans personlige ting og satt det ut i utboden...
Er jeg små rar eller er han en egoist uten like?

Dette var godt og få skrevet ned og ennu kunne jeg ha skrevet mer, men dette får holde for denne gang :lol:

Hei uff da det var leit og høre. Jeg håper det ordner seg for deg. Håper du blir bedre og friskere. Det er bra du får tømt hode litt for det kan hjelpe.

Trøsteklems fra Lilja.

uff.. :( stakkars deg! :cry:
jeg må inrømme at jeg har vært redd for det der jeg også.... innimellom har det vært hardt for mannen min å forstå at jeg er syk, og at det er derfor jeg oppfører meg som jeg gjør :( jeg har det som deg sover,kommermeg ikke opp, ustabil i humøret og mangler perskpektiv og ork til å gjøre noe med tingenes tilstand... det lille jeg ER istand til å gjøre noe med da... :? på toppen blir jeg innimellom deprimert fordi ting er som det er... :(
jeg må inrømme at jeg er vanskelig å leve med. sånn er jeg bare med denne sykdommen. jeg forstår at mannen min har vanskelig for å forstå dette innimellom...

det som hjalp en del for meg var å dra ham med på et mestringskurs... der traffhan andre menn i samme situasjon, andre pårørende, og han traff andre som meg. tror det gikk opp et lys... han forstod forskjellen på latskap og hypothyreose.
det hender fortsatt at kan komme med ubetenksomme komentarer, eller bli litt sur på meg når jeg oppfører meg irrasjonellt :( , men han tar seg inn og forstår at han har gått over streken... :wink:

jeg kan ikke gi deg noe råd egentlig..., håper dere kommer på talefot igjen. ta ham med deg om du klarer på et møte i hypothyreoseforeningen eller til en lege som forstår problemet... eller aller best på et slikt mestringskurs. kanskje det hjelper.
om ikke vet jeg ikke hva jeg skal si :( lykke til bare. håper du finner en løsning som er bra for deg :roll:

Oi så trist!!

Håper du finner en løsning både på helse og forhold!

Klem.

Uffda! *trøsteklem*

Høres ut som om han kunne trenge en påminnelse om hva han lovte når dere giftet dere, synes jeg.

Hvis årsaken "bare" er at du har vært syk siden august er det syyyltynt. Det kan jo hende det bare har utløst ting, det vet du bedre enn oss, men jeg skjønner det kom brått på? Ingen sjans til å fikse ting, liksom?

Jeg mener ikke å grave, altså, det var bare ting som datt i hodet mitt, og du trenger ikke kommentere.

Uansett: klor deg fast, du kommer igjennom dette også.

Og hadde det vært meg spørs det om ikke alle de personlige tingene hadde havnet et helt annet sted enn i boden...

vil bare si hei ..
har vært igjennom ei skillsmisse...håper det ordner seg for dere av hele mitt hjerte..ei mager trøst men jeg fikk det faktisk bedre etter skillsmissa da jeg kunne konsentrere meg bare om unger og meg selv uten å ha det kravet på meg at jeg egentlig ikke feilte så mye men bare var lat...ønsker deg lykke til :)