Printable View
jeg vet om en dame som oppererte vekk en kul fra skjoldbruskjertelen,..og det var det... 2 år etter fikk hun brystkreft.....det gikk raskt nedover hun rakk å bli 30 år så døde hun,,,hun fikk kreft i nyrene også.sykehuset sa at nyrekreft ofte begynte i kjertelen,,,,,og det viser seg at sykehuset ikke har tatt prøve av kulen de fjernet:......helt forferdelig..........men ,,,lurer litt kan vi stole på sykehusene...legene?
Stort sett kan vi vel det, men det er menneskelig å feile og de ansatte på sykehuset er bare mennesker de også. Imidlertid er det svært alvorlig når det skjer feil som går utover et menneskes liv og helse.
Alt som fjernes fra kroppen , kuler, fødselsflekker, livmor, eggstokker o.l blir sendt inn til patologisk avd for undersøkelse.
Selv gikk jeg over en måned med for høyt stoffskifte fordi legen min ikke fulgte med på prøvesvarene hun hadde fått.
Jeg har selv jobbet på sykehus og var alltid redd for å gjøre feil. Vet ikke om det er mulig å ha et langt yrkesliv i helsevesnet eller andre steder og aldri gjøre noe feil....
Det er mulig å klage til Norsk Pasientskade Erstatning og få erstatning for feilbehandling. Klagen blir vurdert og ikke alle får medhold. Vet ikke om pårørende til damen du nevner kunne fått det om det ikke er altfor mange år siden.
De hadde en evaluering av resultatene angående fjerning av knuter eller kjertel og om de har valgt riktig på AHUS noen mnd siden, leste jeg, og de kom fram til at de tok feil i en tredel av tilfellene eller noe sånt. Husker ikke hvor det stod.
(de bruker noen undersøkelser først for å finne ut hva de skal gjøre, om det er thyreoideacancer eller bare knuter. Det synes å være vanskelig å finne ut på forhånd hva det er. Men etterpå, når man sender inn det man tok ut, er man mye sikrere. HVis legene altså følger opp prøvesvarene. Men man kan ikke være 100% sikker på patologisvaret heller.)
For en fæl historie, skaye...
Nei, etter min mening kan man ikke stole særlig på sykehusene og legene. Alle forstår så veldig stykkevis og delt.
Så det meste av et program på NRK i går/forgårs om ei dame som var innlagt til observasjon for epilepsi. Hun ble fratatt medisinene, noe som fremkaldte anfall. Hun skulle da overvåkes, men ble det ikke. Hun døde etter et anfall, viklet seg inn i sengetøyet og ble kvalt. Før det hadde hun hatt flere anfall uten at de heller ble observert, så hun var så grusomt redd.
For en skrekkelig tortur!
Men hvis man bare er "litt" syk og våken nok til å klare å holde litt øye og ta til seg informasjon om egen sykdom og kan klare å kommunisere med legene osv, SÃ… tror jeg man kan komme langt. Altså man må ikke være alt for dårlig. Og man må ha talegavene i orden. Og være bestemt. Dertil kommer alle slags tilfeldigheter, både på godt og vondt. Og om en evt har familie/venner som kan stå på for en.
hei,de kunne sikkert fått erstatning.men de orket ikke ,de gadde 2 små barn,,,,,,kulen ble bare kastet ikke undersøkt..sykt..men han så vel ufarlig ut ...grusomt med den andre damen også........................................................ ........................................................jeg stoler ikke helt på de ,,,jeg skal opp igjen på haukeland snart...føler nesten kreften sprer seg i kjertelen.....sikkert dum t tengt men, jeg hadde en gang en kollega som fikk en svulst i tarmen,,,de fjernet den ,alt var ok.,,,,,,dama gikk med smerter,legen/haukeland sa det er bare arrvev...dama gikk med smerter ,å følte at ikke alt er som det skal...jeg sa du kjenner din egen kropp gå til de private,det gjorde hun og det var noe gale,kom på sykehuset...ville ha sykemelding,,,du trenger ikke sykemelding denne kreften har du levd med i to år............det visste ikke hun,,,,,,,,,,det gikk noen måneder så var hun borte..........
Kjære skaye ;)
Det er mange skrekk-eksempler, det er sikkert og visst. Men det hjelper ikke å drukne seg i alle de fæle historiene (ikke ment å si at du gjør det).
Jeg tror det beste en kan gjøre er å følge med litt selv. Spørre. Få noen ting skriftlig. Få ektefelle/familiemedlem/god venn til å hjelpe litt med å følge med hvis en er for dårlig selv. Det tror jeg er det beste man kan gjøre. Da kan man kanskje unngå noen feilbehandling. Hvis man tenker på de gangene det går galt, blir en bare ulykkelig, og det hjelper jo ikke på den situasjonen man selv er i.
Så vær litt påpasselig. Men ellers gi slipp på så mange bekymringer som mulig. Det er kun en selv som blir plaget med dem.
så sant ,så sant....det er ikke annet å gjøre:) :?
