Når livet begynner å få form igjen

Tenkte jeg bare skulle skrive litt om det jeg har opplevd de siste to til tre ukene. Dette ser ut til å bli en lang oppdatering. Men det kan kanskje motivere andre også :)

Flere her har vel lest litt ang mine problemer før. Og flere har også hjulpet til med svar på spørsmål etc.

Jeg har siden mars 2005 hatt diagnose. Har siden den gang gått fra 12,5 microgram Thyrax til 25, til 50, til 75.
Sist gang jeg var hos spesialisten så ble vi enige om at jeg kunne gå til 100 om jeg ville det... det kunne jeg gjøre som jeg ville med.
Blodprøvene mine for 12 måneder siden viste gode prøver, men jeg var liksom ikke helt megselv. Det var da jeg gikk fra 50 til 75. Blodprøvene fra mars 2006 viste at TSH var på vei oppover igjen, og at FT4 var på vei ned. Ikke fryktelige prøve svar, men allikevel litt kjedelig. For jeg trodde at nå gikk det på vei nedover igjen. Det var da legen sa jeg kunne gjore akkurat som jeg selv ville.

For 2 uker siden var jeg på apoteket for å hente mine vanlige Thyrax piller (her har vi 1 års resepter som gies ut for 3 måneder av gangen). Apoteket har 75 microgram Thyrax i sine systemer. Og det var det jeg forventet å få, selv om jeg selv tar 100 hver morgen.

På apoteket ble jeg spurt om jeg ville ha tabletter med 75 microgram (nå tok jeg da 3x25 (4x25)). Dette var da av annet merke enn det jeg normalt bruker (antaklig billigere enn Thyrax). Jeg fortalte apotekeren at dette var litt vansklig for meg, siden jeg nå brukte 100. Selv om det ikke var registrert.

Apotekeren reagerer veldig positivt på dette, så hun sier: jeg kan gi deg tabletter på 100 microgram, det er ikke noen problem (og det uten skriftlig melding fra min lege!!).
Så nå går jeg på 100 microgram Levothyroxine (tror jeg det heter), og jeg føler meg bra! Det eneste jeg merker er at jeg klør noe så grusomt disse dagene, men jeg vet ikke om det er pga all myggen som overlever den varme høsten i Nederland, eller om det er tablettene...

Uansett, fortsettelsen kommer her:
Siden jeg har flyttet til Nederland for 7 år siden har jeg noen forpliktelser til den Nederlandske stat.
Jeg må stå innskrevet i deres invandrings register (dette må fornyes hvert 5 år).
Jeg må bytte til Nederlandsk førerkort innen 5 år etter å ha flyttet hit.

Dette har jeg da altså ikke gjort. Alt har liksom blitt skyvet til siden pga tretthet, sløvhet, sykdom, whatever unnskyldning jeg har måtte komme med.

I forrige uke fikk jeg endelig fingeren ut, og nytt førerkort er på vei.
I dag sendes konvolutt med søknad om å få EU citizenship i Nederland.

For ett år siden skrapet noen opp bilen min. Egentlig må det meldes med en gang til leasing bedriften og politiet, men jeg var for slapp. Hadde det ikke i meg.
I går meldte jeg alt til politiet og leasing bedriften, har nå avtale om å få det fikset.

Jeg har i alle årene mine her hatt forskjellige fastleger. Dette fordi min egentlige lege har vært syk. I begynnelsen av 2006 tok en ny lege over, og for å si det mildt, jeg kunne ikke hatt værre lege.
Han ville gi meg anti-depresiva fordi jeg ønsket å få hjelp til skulder og ben problemer (In my opinion, thats not really your problem, I think you are depressed). Har aldri ført vært så deppa som etter dette.

I forrige uke ringte jeg ny lege. Tirsdag denne uken fikk jeg ny lege. Jeg fikk en lege som ikke er ung og arrogant. Jeg fikk en kvinnelig lege med ben i nesa. Hun har vært fastlege i 20 år! En dame som satte pris på min egen kunnskap om min egen kropp og helse. Hun er som sent fra himmelen!

For noen uker siden signet jeg meg opp for å begynne på Fyiso fitness. Jeg sendte også et brev til spesialisten for å spørre om han kunne gi meg henvisnings brev til fysioterapeut (fastlegen ville jo kun dope meg ned).
Mens jeg ventet på svar fra spesialisten, begynte jeg å trene på ett spesielt trenings program, og jeg begynte med Pilates. Jeg har nå gjort dette 2 ganger i uken den siste måneden.
Og jeg er stolt.

For noen uker siden fikk jeg brev fra spesialisten. Han hadde skrevet henvisnings brevet til meg, og dette var også som sent fra himmelen!
Jeg begynte i går med fysioterapi, først med en intake avtale, og mandag begynner det virkelig.
Allerede i går ble bena mine tapet fordi de så absolutt ikke har det bra. Fysioterapeuten kunne glatt se dette.

Og ting som dette fortsetter... jeg har endelig livslyst. Jeg har ikke problemer med å være sosial.
Jeg har fremdeles problemer med dette å holde huset mitt rent. Men det er ikke lenger skylden fra at jeg har vært syk, mer at jeg har vært så busy :)

Jeg vet ikke hva som skjer, men det er definitivt veldig bra. Det kan være at jeg har funnet en god mengde med T4! Det kan også være andre årsaker.

Men en ting er sikkert, det er mulig jeg har blitt hyper, men det er tusen ganger bedre enn å være en bjørn i hi året rundt.

Tenkte jeg bare skulle dele dette med dere. Det er lys i tunnellen. Jeg vet jeg skal gjennom flere mørke perioder i livet mitt. Men når jeg vet at det går an å ha såpass fine perioder i mellom, det gjør livet verdt å leve :)

det er jo kjempe bra :)forsett sånn:)

Ja, kan ikke stoppe dette :)

Det er så godt å tenke på at de tingene jeg har latt ligge i 2 år endelig har fikset seg i løpet av 3 uker :)

Bra!
Vil bare kommentere om at de få gangene jeg ved feiltagelse har tatt for mye levaxin, har jeg følt meg dårlig (unntatt når jag har hatt for lav dose vanligvis) så jeg føler meg ille hvis jeg er hyper. Jeg tror du er riktig medisinert hvis su føler deg bra.
Har hørt noe om fenoment kløing, men husker ikke hva konklusjonen var.

Dette var gledelig å høre, sivcath, midt opp i alt det vonde du har hatt å stri med. Ønsker av hele mitt hjerte at oppgangen må fortsette for deg.

Men kjenn litt etter om du merker at du er overdosert sånn etterhvert. For det er jo heller ikke bra. Kan bl.a. bli skikkelig ubehagelig.

Men jeg håper det er fordi du har oppnådd optimal dosering.

Hvordan i alle dager kan du forresten finne på å flytte til lille, flate, naturløse Nederland? Er det noe gøy da? Var det kjærligheta? ;)

Vet du forresten hvor man kan finne en person i Nederland? Altså hvis man har navnet, evt tidligere/nåværende adresse. Telefonkatalog? Få vite om personen fremdeles lever?

Så bra for deg! Jeg mistenker at du endelig har fått høy nok dose. I Norge får vi stort sett bare Levaxin. som er et merke av Levothyroxin Natrium. Det selges under forskjellige navn og forskjellige produsenter, men det er ikke mye sympati å få for at det kan være forskjell på hvordan pasientene merker virkningen.

Da jeg brukte bare Levaxin, hadde jeg voldsom kløe i føttene om natten. Da jeg gikk over til Armour, fikk jeg en tilsvarende voldsom opptur som deg. Så flatet det ut og sank litt, og kløen kom tilbake. Jeg klør i perioder og prøver å finjustere Armour+Levaxin for å finne akkurat den rette mengden av hver som er best for meg. Men jeg fikk ikke så stor nedtur at jeg sank tilbake til der jeg var, så totalt sett har jeg fått stor bedring.

Dette var hyggelig lesning !! Det er utrolig herlig å lese når det går opp og frem :D
Jeg lever godt på periodene mine hvor jeg har disse veldige oppturene, de kommer innimellom fortsatt.
Idag er jeg jevnt over i grei form og orker stort sett å være med på det meste og har justert livet mitt etter det og synes egentlig jeg har det ganske så greit :-) (selv om jeg har mine perioder)

Jeg var veldig plaget med tørr hud. Jeg ble bedre av å øke dosen og å bruke coconut body butter fra body shop. Da hadde jeg brukt en formue på en rekke dyre kremer som ikke hjalp i det hele tatt. Denne kremen hjalp meg fra første da.

Takk for hyggelig lesning Sivcat.