Kosttilskudd klassifiseres som legemidler
I Norge er det ingen rettighet å kjøpe det man vil ha av kosttilskudd:
http://www.trim.no/pub/art.php?id=706
Dette synes jeg er bakvendt!
Det ser imidlertid ut til at Dag Viljen Poleszynski er mer på rett spor:
http://www.matoghelse.no/redsel-for-vit ... 48598.html
Jeg har jo personlig erfaring med B12 og de nivåene som gis av det her i landet. For meg er det for lave doser. Jeg må ha mange ganger høyere dose for å ha det bra, og det får jeg jo ikke tak i over disk her i landet. Jeg skjønner ikke hvorfor de er så restriktive med B12 her i landet! Er det ikke riktig at vi skal få det vi trenger? Er ikke det viktigste at vi pasientene føler oss friskere og har mer overskudd i hverdagen? Hvorfor skal vi tvinges til å leve på en lavere dose som vi kanskje ikke fungerer bra nok på?
Sv: Kosttilskudd klassifiseres som legemidler
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
sonja
Hej Sonja vink11
Dette link er "dødt" nu, men måske disse artikler erstatte det? Helt eller delvis?
Er kosttilskudd farlige?
Bør virksomme kosttilskudd forbys?
Forskningsbasert kostveiledning?
Sv: Kosttilskudd klassifiseres som legemidler
Dette er et viktig område, så viktig at det kanskje skulle postes under politikk.
Men det går bra her også - linken til mat og helse funker ikke lenger pga ab en omlegging i bladet.
Men det er kanskje denne som omtales ?
http://www.legemiddelverket.no/templ...____25626.aspx
Klikk på syselisten/medisinske påstander.
Det er en PDF om et utvalg som har sett på saken.
Dag viljen er som man forstår, den eneste som har sine egne meninger og fornuft i utvalget, og forlangte en særmerknad :
3.8 Særmerknad fra Dag Viljen Poleszynski
Representanten fra Norsk forening for helhetsmedisin, Dag Viljen Poleszynski, har ønsket at følgende særmerknad inntas i utredningen:
”Det er prisverdig at Helsedepartementet har nedsatt et bredt sammensatt utvalg for å vurdere hvilke påstander som bør kunne framsettes om legemiddelliknende produkter uten at de blir klassifisert som legemidler og underlagt de begrensningene i markedsføringen dette medfører. Undertegnede er enig i utredningens hovedkonklusjoner, men ønsker å legge til følgende:
1) Det største problemet forbundet med naturmidler (kosttilskudd, urter, naturlegemidler) har lenge vært en manglende tilgjengelighet i fritt salg i Norge. Dersom et naturmiddel nektes omsatt fordi myndighetene klassifiserer det som legemiddel, men av økonomiske og andre årsaker ikke blir registrert og omsatt som legemiddel, er det mindre vesentlig om man tillates å si noe om produktet. Dette vil i så fall helst gagne privat import fra EØS-området.
2) Et annet problem er at det ikke er tillatt å informere publikum om hvordan naturmidler virker, dersom de har medisinske egenskaper. Dette gjelder selv om utsagnet er sannferdig og kan dokumenteres, fordi det angjeldende produktet da betraktes som legemiddel. For mange naturmidler er dokumentasjonskravene og kostnadene involvert en uoverstigelig hindring for å bli registrert som legemiddel. Dette begrenser den enkeltes valgfrihet.
3) At det åpnes for større muligheter til å informere om helsevirkninger av produkter som ikke er klassifisert verken som legemidler eller matvarer, er positivt. Utvalget har trukket en grense mellom legemidler og andre produkter og mellom sykdom som krever medisinsk hjelp og ”lettere tilstander” som folk kan behandle selv. Motivasjonen er her å beskytte pasientene mot feilbehandling eller at de ikke oppsøker lege, slik at alvorlig, underliggende sykdom ikke oppdages. Dette er både i henhold til norsk lov og en forståelig forsiktighetsregel.
20
Et problem med nevnte forsiktighetsregel er at den kan forhindre folk flest og helsepersonell i å få kunnskaper om naturmidler som i noen tilfeller har like god eller bedre effekt mot sykdom enn legemidler. Dermed hindres folk i å velge naturmidler med få bivirkninger framfor legemidler med mer alvorlige bivirkninger. For eksempel finnes det naturmidler som motvirker prostatahypertrofi og osteoporose like effektivt som registrerte legemidler, samtidig som de har få bivirkninger.
Ovennevnte eksempler kan brukes som et allmenngyldig prinsipp om at dersom en tilstand kan behandles like effektivt med et naturmiddel som med et legemiddel, bør man også tillate markedsføring av naturmidlet uten å omklassifisere det som legemiddel med de konsekvenser dette vil få for produsenten.
4) Utvalgets liste over påstander som kan framsettes, bør i henhold til ovennevnte være gjenstand for kontinuerlig revisjon. Det anbefales at den foreslåtte seksjonen for naturmidler som eventuelt vil bli opprettet i Statens legemiddelverk, oppretter et permanent utvalg som periodisk vurderer påstandslisten og andre spørsmål knyttet til denne. Et slikt utvalg foreslås sammensatt av medlemmer fra offentlig forvaltning, relevante fagmiljøer, helsekostbransjen, naturmedisinske foreninger, pasientorganisasjoner og forbrukerinteresser.”
Utvalgets øvrige medlemmer tar særmerknaden til Dag Viljen Poleszynski til orientering.
Utvalgets flertall vil dog understreke til de enkelte punktene at verken punkt 1, 2 eller 3 ligger under utvalgets mandat, og utvalgets flertall har forholdt seg stort sett til mandatet i sine tilrådinger. Noen ytterligere kommentarer til disse punktene ønsker ikke flertallet å gi, men viser til framstillingen for øvrig der flere av spørsmålene er berørt.
Vedrørende punkt 4 vil utvalgets flertall uttrykke at det ikke ønsker å foreslå nedsatt et utvalg som kontinuerlig skal vurdere påstandslisten. Ivaretakelsen av norsk lov på dette området tilligger helsemyndighetene. Utvalgets flertall vil påpeke at det forventer at dette gjøres på en forsvarlig måte, og på den måten departementet finner mest hensiktsmessig.
