Biskjoldbruskkjertelen (parathyreoidea)
Vi har normalt fire biskjoldbruskkjertler, men antallet kan variere fra 2-8. De ligger vanligvis bak skjoldbruskkjertelen inn mot luftrøret (se figuren nedenfor). Hos noen pasienter kan biskjoldbruskkjertlene ligge andre steder. For eksempel kan de finnes bak brystbeinet eller til og med enda dypere, nær spiserøret. Disse variasjonene i anatomisk lokalisasjonen av kjertlene kan av og til gjøre det vanskelig for kirurgen å finne dem under operasjoner.
Kjertlene er små, rundt 30 mg, dvs på størrelse med den røde delen av en fyrstikk. Veier de over 50 mg regnes de som sykelig forstørret.
http://i.imgur.com/vvBRPTA.jpg
Figur som viser anatomien av halsregionen sett i profil.
De 2 parathyreoidea kjertlene på pasientens venstre
side ligger tett på skjoldbrukskjertelen og er uthevet
med mørk farge. De to pilene indikerer at
parathyreoideakjertlene ikke nødvendigvis behøver å
ligge akkurat slik vist på tegningen, men kan ligge
lenger ned på halsen eller øverst i brystkassen slik
antydet av de to pilene
Hvilken funksjon har biskjoldbruskkjertelene?
Biskjoldbruskkjertlenes funksjon er å holde kalknivået (kalsium) i blodet konstant. For å oppnå det, produserer kjertlene et hormon som kalles parathyroidea hormon forkortet til PTH. PTH har tre virkningsmekanismer: Det øker opptaket av kalsium fra næringsstoffene i tarmen, det løsriver kalsium fra skjelettet og det suger tilbake til blodet deler av det kalsium som nyrene i første omgang skiller ut i urinen. Alle bidrar altså til å øke konsentrasjonen av kalsium i blodet. Hvor mye PTH biskjoldbruskjertlene skiller ut, styres av kalsiumnivået i blod. Blir det for lavt skilles det ut mer PTH, blir det for høyt, mindre. På denne måten holder kroppen kalsiumnivået innen meget snevre grenser (2,2 - 2,6 mmol/l).
I tillegg til PTH, har kroppen ytterligere to mekanismer for å regulere kalsiumnivået. Den ene er et hormon, calcitonin, som produseres av celler i skjoldbruskjertelen. Calcitonin virkningen er den motsatte av PTH, det bygger kalsium inn i skjelettet og senker derved nivået i blod. Den tredje faktoren i reguleringen er D-vitamin. Det har som sin viktigste virknings- mekanisme at det øker opptaket av kalsium fra tarm og fra pre-urinen i nyrene. D-vitaminet har altså en effekt som ligner PTH. Det utnytter legene i situasjoner hvor alle paratyroideakjertlene er ødelagt etter kirurgi. En kan da erstatte tapet av PTH med å tilføre stor doser D-vitamin.
Den meget presise regulering av kalsium i blod er helt essensiell for normal kroppsfunksjon fordi kalsium er en viktig "signalsubstans" som opererer såvel mellom kroppens celler som inne i cellene. Kalsium spiller også en nøkkelrolle i nervesystemets funksjon. Forstyrrelse i kalsiumreguleringen vil derfor kunne gi symptomer fra svært mange forskjellige organer .
Hvilke sykdommer forekommer i biskjoldbruskkjertlene?
Forhøyet kalsium i blod (hyperparatyreoidisme) Den vanligste årsak til for høyt kalsium i blod (hyperkalsemi) er godartet svulst i en eller to av biskjoldbruskkjertlene. Cirka 90% av de med høyt kalsium har denne tilstanden. De resterende 10% skyldes at alle fire er forstørret. Denne tilstanden rammer i hovedsak de som har kronisk nyresvikt. Disse pasientene har nemlig en betydelig lekkasje av kalsium gjennom sine defekte nyrer, noe biskjoldbruskkjertlene arbeider for å motvirke. I enkelte tilfeller "skyter de over målet", og resultatet blir overproduksjon av PTH med for høyt kalsium som resultat.
Hyperparatyreoidisme er en underdiagnostisert tilstand. Cirka 1 per 1000 voksne personer over 15 år, går rundt med forhøyet kalsium. I Oslo tilsier det at vi skulle finne rundt 300 nye tilfeller per år, mens det blir operert bare 20-25. Det er synd fordi symptomene kan være plagsomme og det også er vist at de som har denne tilstanden får forkortet liv pga hjerte/kar sykdommer.
Hvordan merkes sykdom i biskjoldbrukskjertlene?
Mistanken om sykdom i biskjoldbruskkjertlene får en ved følgende symptomer:
- Urimelig tretthet
- Påfallende tørste
- Uttalt depresjon som kan utvikle seg til fullstendig sinnsforvirring
- Nyrestein (10% av de med nyrestein har hyperparathyreoidisme)
- Beinskjørhet (osteoporose)
- Bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt, akutt eller kronisk)
Når skal man søke lege ved mistanke om sykdom i biskjoldbruskkjertelen?
Symptomene er ofte svært vage til å begynne med. Man bør imidlertid tenke på muligheten for denne sykdommen dersom man er påfallende trett, tørst eller har fått en uforklarlig depresjon eller forvirringstilstand. Særlig viktig er det at legene kontroller kalsiumnivået i blodet med blodprøver hos alle pasienter som har nyrestein, benskjørhet eller bukspyttkjertelbetennelse for å komme på sporet av eventuell underliggende sykdom i biskjoldbruskkjertlene.
Hva bør allmennlegen gjøre?
Ha lav terskel for å bestemme samtidige serumverdier av ionisert kalsium og parathyreoideahormon hos pasienter med symptomer og sykdomstilstander som er nevnt over.
Hvordan diagnostiserer man sykdom i biskjoldbruskkjertlene?
Diagnosen stilles forholdsvis greit ved blodprøver hvor en samtidig bestemmer kalsium og biskjoldbruskjertelhormon (PTH) i blod. Er begge forhøyet er sannsynligheten for hyperparathyreoidisme svært stor. Men det finnes unntak som gjør spesialistvurdering viktig før en fastlegger diagnosen definitivt.
I tillegg kan en gjøre undersøkelser med isotop og/eller ultralyd for å prøve å lokalisere hvilke av de fire kjertlene som er syk. Det er ikke alltid en lykkes med det, men det er likevel god grunn til å operere, fordi kirurgen oftest finner den syke kjertelen likevel.
Hvordan behandles sykdom i biskjoldbruskkjertlene?
Sykdom i biskjoldbrukskjertlene behandles operativt. Operasjonen gjøres ved å legge snitt i huden foran på halsen. Det er viktig at kirurgen som gjør dette er erfaren i akkurat dene operasjonen og netthendt. De normale kjertlene er svært små (som den røde delen av en fyrstikk), og selv små blødninger i vevet kan gjøre det vanskelig å se dem. Kirurgen leter frem alle fire og fjerne den/de som er klart forstørret. Er alle fire forstørret fjernes tre og en halv.
Det er svært lite komplikasjoner ved denne formen for kirurgi. Den vanligst er at pasientene får et forbigående lavt kalsium i blodet. Om en ikke passer godt på med blodprøver rett etter operasjonen kan kalsium bli så lavt at det oppstår ubehagelige kramper. Passer en godt på og eventuelt gir ekstra tilskudd av calcium i tabletter eller direkte inn i blodårene, unngår en dette. På Gastrokirurgisk avdeling har vi ikke sett denne komplikasjonen de siste 20 årene, og vi opererer 10-12 slike pasienter per år. Årsaken til forbigående lave kalsiumkonsentrasjoner i blod rett etter operasjonen tror vi er at skjelettet er helt utmagret på kalsium. Vi snakker derfor om "beinhunger".
Teoretisk kan det også oppstå blødning i såret og skade på stemmebåndsnerven. Dette har vi heller ikke opplevd på vår avdeling.
Kilde:
Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus
http://web.archive.org/web/200412111...hryreoidea.htm 
