Hvorfor blir noen så dårlige av jodtilskudd (kelp, m.fl)?
Jeg har filosofert litt over sider vedrørende hypothyreose og jod:
- -Da jeg var liten fikk jeg alltid høre at du må spise fisk for ikke å få struma.
-Har blitt fortalt, og mener å ha lest her i forumet, at du ikke skal ha ekstra jod når du har lavt stoffskifte.
-Leser om hypothyreosepasienter her i forumet som blir dårlige av tilskudd av kelp.
-Tok selv en gjør-det-selv-test for å sjekke jodstatus og ble ikke dårlig av verken den eller av å blande litt kelp i maten.
At hyperthyreote bør holde seg unna jod kan jeg forstå, men hypothyreote? Stoffskiftehormonene blir til ved at jodmolekyla binder seg til aminosyra tyrosin. Både aminosyrer og jod kan en få mangel på ved et "dårlig kosthold" - kan dette være årsaken til noen av stoffskiftetilfella (kanskje særlig der antistoffer er fraværende), og at noen derfor blir så dårlige når de får i seg kelp (de får jo det dem trenger gjennom levaxin eller armour)? Kan det være at noen av oss ville være tjent med et daglig tilskudd av aminosyrer og/el. jod, og heller event. gå litt ned i dosen av stoffskiftemedisiner?
Stemmer mitt resonement? Skulle gjerne høre om andres erfaring, eller om noen kjenner til noen gode oppklarende artikler om temaet.
Refleksjoner om jod og hyperthyreose
Heisann!
Var hos legen i dag, og lærte noe nytt:
Visste dere som har høyt stoffskifte, og knasker NeoMerecazole at vi ikke skal putte i oss vanlig kosttilskudd? Alle vita-mineraltilskudd inneholder jod - og det kan hemme efekten av NeoMercazole.... Skal vi ta kosttilskudd må vi altså ta ei skjed tran eller rene vitamintilskudd uten mineraler og sporstoffer......
Så - jeg begynte å lese litt om jod: Det er en sammenheng mellom jodinntak og frekvensen av stoffskiftesykdom. Det er økt forekomst av sykdom, både ved for lavt og for høyt jodinntak. I områder hvor jodinntaket hos befolkningen er litt høyt, er forekomsten av Graves mye høyere enn andre stoffskiftesykdommer. I områder med forholdsvis lavt jodinntak, er det høyest forekomst av toxisk knutestruma. Graves sykdom hos en pasient med relativt høyt jodinntak, kan være vanskeligere å behandle, sammenlignet med en person med forholdsvis lavt jodinntak.
Langvarig høyt jodinntak kan gi hypothyreose, spesielt hvis en er disponert for det i utgangspungtet. -En blir som regel frisk i gjen når en senker jod inntaket. Høye jod doser rundt 6-7 ganger anbefalt dagsdose, brukes noen ganger medisinsk for å få ned et høyt stoffskifte raskt, men effekten varer bare noen dager. Ved kjernekraftulykker, kan mennesker utsatt for stråling ta en stor dose kaliumjodid, for å forhindre at radioaktivitet tas opp i skjoldbrukskjertelen og ødelegger den. Mange kosttilskudd og taremel inneholder jod, og kan gi forstyrrelser i stofskiftet, og stikk motsatt effekt av hva som var hensikten......
Og så til slutt- homeopatisk jod:
Homeopatisk jod, er jod fortynnet veldig veldig mange ganger. Blandingen ristes og fortynnes på nytt, ristes og fortynnes på nytt osv. osv. -etter bestemte kriterier. Av dette lages tilslutt små piller. Tallet og bostaven som står på boksen viser hvor mye innholdsstoffet er fortynnet. Hvis det enten står et tall høyere enn 6, eller bokstaven C eller M på boksen, er stoffet så fortynnet at det ikke lenger er mulig å spore et eneste helt jodmolekyl! Legevetenskapen har derfor store problemer med å akseptere homeopatmedisin, fordi det med dagens kunnskap om fysikk og kjemi ikke kan gi noen forklaring på hvordan det virker............ Det er jo ikke plass til et helt molekyl en gang i den tabeletten- så det er helt umulig at det virker! Så - mitt argument: det er ikke så lenge siden alle trodde atomet var den minste biologiske byggestenen som eksisterte. Nå hvet vi både om nøytroner, protoner og kvarker........... Det er fortsatt MYE menneskeheten ikke hvet! Og EN av de tingene er virkemekanismen til homeopatmedisiner......
Det er ikke samsvar mellom diagnose og medisin på samme måte som innen legevitenskapen. To personer med samme sykdom, kan ha litt forskjellige symptomer, og litt forskjellige personlighetstrekk, styrker og svakheter; de skal derfor ha forskjellig medisin..... Hvor godt det virker, er avhengig av hvor flink homeopaten er til å "lese" symptombildet ditt, og hvor flink du selv er til å beskrive din personlighet. Det er en kjempevanskelig vitenskap, og noen ser ut til å ha en helt spesiell iboende "teft", mens andre igjen er "helt på bærtur". Kroniske sykdommer, som stoffskiftesykdom, kan være vanskelig å behandle, og gir mye prøving og feiling.....
Om Hyperthyreose sa homeopaten min dette: Finner vi det riktige middelet, er det en mulighet at du blir frisk. Jodum- homeopatisk jod er ett av de midlene som hjelper flest med hyperthyreose, men det hjelper ikke på alle, mange trenger noe helt annet.
Vi gikk i gang - jeg prøvde flere middel- men ingen gav noen rask og varig effekt. Jeg ble derfor anbefalt å prøve å ta homeopatisk jod over lang tid, for å se om dette var en mulighet til å holde stoffskiftet i sjakk..... Det har nå gått 5 mnd- Stoffskiftet har gått sakte men sikkert nedover. Jeg startet med FT4 verdier på 28 (ref. >24) og hadde ved siste kontroll FT4 på 18. T3 verdiene er fortsatt litt i høyeste laget, og TSH er supprimert.
Legen har bedt meg ta 15mg Neo nå, skal forsøke det i tre uker, for så å ta nye prøver..... Synes rett og slett at det begynner å ta urimelig lang tid å komme i mål. Men herfra til å si at det overhodet ikke virker?
Overtroisk :wink: