Printable View
Noen dager er jeg helt død og tom innvendig, som en zombie. Uten ansiktsmimikk, uten konsentrasjon, helt i min egen verden som består av ingenting.
Egentli ikke spesielt deprimert, bare "levende død"
Noen som kjenner seg igjen?
Hadde vært interesant å høre.
MVH
Tor
Kjenner meg igjen desverre..har hatt hypothyreose siden 98, men egentlig aldri følt meg helt frisk..har tidligere vært temmelig kjapp i replikken, men de siste 4 årene har jeg hatt en følelse av totalt demens!! Hadde nesten innfunnet meg med at det var psykisk hele greia, at alle mine fysiske symtom egentlig var somatisering av depresjon..så fant jeg ut at det er mange som har det som meg og deg. Godt å ha et slikt forum der alle vet hvordan det kjennes på kroppen å ha hypothyreose. Det er noe dritt..har nesten gitt opp å bli frisk. Har stanget lenge med fastlegen, for å gjøre en lang historie kort, skal jegt til privat legesenter i morgen med håp om å bli sendt videre :?
Kanskje burde du peppe deg opp med li9tt vitaminer? Vil på det sterkeste anbefale en hårmineralanalysemed påfølgende tilskudd tilpasset deg. Jeg har begynt med eye-Q, fettsyrer for konsentrasjon og hukommelse. kanskje er der håp?
Jeg har noen dager hvor jeg liksom er "borte". Jeg merker plutselig at jeg bare er fjern, uten at jeg kan forklare det noe bedre. Det skumle er hvis jeg er ute og kjører bil og blir sånn. Da må jeg ta meg skikkelig sammen for å konsentrere meg. Ekkelt.
Jeg tillater meg nok en gang å fraråde hårmineralanalyse. Kosttilskuddene gjorde ingenting for å bedre min helse. Rådyrt er det også. Men mulig det fungerer for noen?Sitat:
Opprinnelig skrevet av RIGG
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skrev om zoombi. Det er slik jeg har det på jobb. Noen ganger holder jeg på å sovne. Når jeg kommer hjem er det rett i seng.
kjenner meg igjen.
Jeg kjenner meg igjen i å rusle målløst rundt i huset som en zoombi, og dessverre tror jeg også at foreldrene mine kjenner dette igjen :evil:
Jeg klarer imidlertid å "samle meg" bedre nå enn tidligere, etter som jeg kjenner følelsen/er den bevisst, vet hva den kommer av og vet jeg er medisinert for den.. så zoombien i meg blir heldigvis mer og mer fraværende..
Sånn hadde jeg det i år før jeg fikk Levaxin.... Utrolig, men sant ;)Sitat:
Egentli ikke spesielt deprimert, bare "levende død"
Endelig litt hjelp å få!! Har vært på MEDI 3 i dag og snakket med en utrolig hyggelig kvinnelig lege. Hun ville henvise meg til indremedisiner, og kunne ikke forstå hvorfor fastlegen ikke ville sende meg videre! Deilig å endelig bli hørt!! Fikk også tatt blodprøver, samt at hun skrev ut resept på Remeron for at jeg skal få sove om natta. Blir spennende å prøve. Kanskje kommer humøret seg også da- etter noen netter med søvn..?
Godt at du ble hørt. Det hjelper å få sove skikkelig også.
