Det verste med denne sykdommen. Min mors manglende forståelse.

Det verste med denne sykdommen er ikke alle de plagsomme symptomene, men for meg er det mine nærmestes sepsielt min mors manglende forståelse.

Hun sier at hun har lest om sykdommen men det virker ikke slik. Dersom jeg nevner noe og jeg snakker ikke om sykdommen hele tiden så er det bare at jeg må ikke bli selvopptatt og det hadde jeg nok ikke vært om jeg hadde mann og barn og noe annet å være opptatt av.

Jeg har bestemt meg , jeg gidder ikke forklare mer og ikke fortelle noe som har med sykdommen å gjøre til henne. Dersom legen sykemelder meg i dag og det tviler jeg på at han gjør (prøvene er fine) så sier jeg ikke noe om det heller.

Sånn er det dessverre å ha en usynlig sykdom. Man står i fare for å bli sett som hypokonder eller lat.

Jeg føler at man ikke blir tatt seriøst, som mange sier man kan ikke være sliten da er man lat og det vet jeg at jeg er ikke det og mange andre er heller ikke det. Humøret svinger det er kjedeligt og mangle enormt med energi er og bånn.

Jeg hater og være usikker på denne sykdommen ikke kunne nok. Vet nesten ikke hvordan min dag er så har jeg flere sykdommer og bli sliten av og da ikke bare lavt stoffskifte så kan ikke gi alt skylden på mangel av energi og at jeg er sliten på Lavt stoffskifte jeg er sliten av den andre sykdommen og.

At andre ikke forstår er også veldig sårt og jeg føler jeg er den klage kjerringen eller lat som jeg ikke er da he he. Man kan si jeg er sliten men andre sier ja men det kan du ikke være og la la du ser sunn og frisk ut ja utenpå ja men ikke inni. Det er der de ikke ser og de er ikke min kropp bare jeg kjenner hvor sliten jeg er og vet det ikke de. Da må de komme inn i min kropp kjenne hvordan det er der da men det er jo ikke mulig.

GODHELG TIL ALLE HER INNE GODKOZ

Ja, det er fryktelig sårende med mange folks uttalelser, spesielt de nærmeste. Hva kan man gjøre? Lett å trekke seg vekk, når det blir slik. Men jeg synes det hjelper med den forståelsen vi viser hverandre her inne. I alle fall NOEN som forstår - ikke bortskjemt på det akkurat ;)

Men skulle ønske alle mennesker var så forståelses fulle som dere på forumet :) Her forstår man :)

Klemz

Uff, ja det er lite kunnskap generelt om det å ha en usynlig sykdom.

Skulle ønske det var satt mer i fokus både av politikere og media. Det er sannelig ikke bare enkelt når det å "leve på trygd" (eller ha stort sykefravær) er så stigmatisert. :x

Hvordan gikk det hos legen i dag da Cathrin?

Legen min er veldig opphengt i TSH og siden denne ikke er målbar hos meg mener han at jeg er overdosert. ( T4 14 (12-22) og T3 6 (3,1-6,3) men jeg er altså overdosert likevel. Så han vil at jeg ikke skal bruke medisiner til neste gang som er 29.september.

Det kommer ikke på tale jeg øker dosen så får jeg heller trappe ned om jeg blir hyper for jeg vet jo hvordan det er nå.

Dessverre blir det vel vanskelig å få TSH til å stige, men jeg orker ikke mer slik det er nå går jeg på jobb og sitter der og skriver som en annen zoombi før jeg går hjem og stuper i seng når arbeidsdagen er slutt. Jeg orker rett og slett ikke ha det sånt og til og med legen skjønte at det ikke var normalt da.