Plutselig dyslektisk..

Jeg skjønner ikke hva som skjer..
For et års tid siden begynte jeg å få flere og flere skrivefeil.
Så begynte jeg å få problemer med å rette ordene jeg hadde skrevet feil. Jeg kan se at jeg har skrevet feil, men jeg finner ikke ut hvor feilen er, jeg ser ikke hvilke bokstaver som har byttet plass.

Nå i det siste har jeg begynt å lese feil også! Bokstavene stokker seg, og jeg tror det er skrivefeil, men når jeg ser ordentlig etter så er plutselig bokstavene på rett plass..

Er det andre som har det sånn?

Jeg synes dette er ganske slitsomt, har jo aldri hatt problemer med dette før.

(Vet at jeg har lest om dette i forbindelse med en sykdom, men husker ikke om det var lavt stoffskifte eller M.E.)

Hei Ruth :D

Jeg kan ikke hjelpe deg med dette, for jeg har alltid hatt det sånn ;) Er dyslektiker..

Men når konsentrasjonen blir mindre er det vel stor sjanse for at akkurat slike ting dukker opp. Akkurat som meg som plutselig ikke kan snakke norsk. Husker bare de engelske ordene.

Eller som ikke klarer å forklare noe fordi jeg ikke klarer å uttale ordet, eller at jeg har ordet og mister det helt før jeg får sagt det..

..og i tillegg kan synsforstyrrelser og tåkesyn være faktorer ved lavt stoffskifte som kommer inn og bidrar. Slik at ordene hopper og bokstavene bytter plass.

En annen ting; Når jeg skravler og ler med venninner og skal fortelle lange historier, hender det jeg opplever vanskeligheter med uttale (var det dysartri jeg leste i dag at det het?) ..

jeg har alltid vært talefør og hatt et velutviklet ordforråd, men når jeg legger ut med disse historiene mine nå om dagen (og forventer da aldri noe trøbbel med det) hender det seg stadig vekk at jeg bommer på et og annet ord.. feil vokal f.eks, når jeg prater fort, og må da irettesette meg selv.

Og når venninnene mine sitter og ser på meg og jeg er midt i en fortelling fra noe jeg f.eks opplevde dagen i forveien, kan jeg plutselig miste grepet også blir jeg stresset av at venninnene sitter og venter på sluttpoenget, og det er en typisk stressitusjon som får tankene mine til å stoppe opp en kort stund, så blir det litt sånn "Ehh" og jeg jobber febrilsk inni meg med å tenke etter "hva neste setning er for noe nå igjen" i stedet for før hypothyreosens tid da fortellingene mine fløt av gårde av seg selv..

Jeg synes det er ganske tragi-komisk å ha fått slike plager i min unge alder. :shock: he-he. Må bare le.

Høres ut som meg det der Marianne. Har vel ikke vært historieforteller, men heller munnrapp og funnet det mest humoristiske koblinger til det de andre rundt meg forteller. Det virker ikke alltid som før, men har blitt mye bedre med Levaxinen :D Kjenner igjen det der med "stress"/forventningene. Merkelig.....

Kjenner meg veldig godt igjen i det dere skriver her!
Både med å glemme de norske ordene, men huske det på engelsk, og problemer med å finne ordene når jeg skal si noe, si et annet ord enn jeg tenker, og uttale ord feil.

Jeg synes dette er vanskelig, kvier meg for å snakke med folk, og siden jeg da blir litt nervøs så forverrer det bare situasjonen og jeg snakker enda mer feil.. :roll:

(Snakker også feil selv om jeg ikke er nervøs eller stressa.)

Det er lenge siden jeg har sluttet å fortelle vitser, for jeg har glemt poenget før jeg når halvveis ut i vitsen.

Så først forsvant mitt muntlige språk, blir bare fabling og oi-ing og feil ord og mangler ord. Så hjemme hyler jeg av frustrasjon. Liker ikke å snakke med andre noe særlig pga dette, og spesielt ikke fremmede.

Så ble det verre og verre og forstå engelsk og f.eks. medisinske ord og uttrykk og lover og regler f.eks. "paragrafer".

Så klarte jeg ikke å lese litt lengre stykker. Bøker kan jeg bare glemme. Klarer ikke å holde på informasjonen i det hele tatt.

Og nå synes jeg også at jeg begynner å rote skriftlig, selv om dette er lettere, for da kan jeg lese over og oppdage mange feil.

Anne Ma - dysleksi du? Du skriver jo som en prest!

He he he :)

Takk for det!
Etter blodslit og ingen hjelp i skolesystemet, så har jeg laget mitt eget system. Og det fungerer for det meste :D