usikker......

Hei, har lest igjennom endel av innleggene på forumet her og synes det er en informativ og flott side. Lurte på om noen av dere kan hjelpe meg, jeg har tatt noen stoffskifteprøver som ikke er helt bra. TSH var lav (0,02) men T4 var på 10. Legen min sendte meg til MR av hypofysen, men fant ikke noe galt. Hun mente også at det ikke er noen grunn til bekymring så lenge T4 er normal.
Men jeg føler meg aldri bra lengre, føler meg litt tappet og lei. Fått lykkepiller som jeg skal prøve nå. Jeg kan våkne om morgen fullstendig uthvilt og sette igang med dagen, så brått føles det som om lyset blir slått av og jeg blir kjempetrett. Slik varierer det igjennom dagen, er også endel svimmel.
Har det siste året i tillegg utviklet psoriasis, sprøe negler, har b12 anemi, brystene mine vokser (jeg er 36år), spiser lite men er overvektig, allergier blitt verre, stivner fort i leddene. Blir fortvilet da jeg er vant til å være tilnærmet hyper og full av energi, tidligere hatt godt humør. Nå føler jeg meg ofte bare "lat". Blir skremt av tanken på at jeg skal ha det slik resten av livet.....
Noen som har noen gode råd???

Jeg har ingen forklaring på hvorfor du har lav TSH, men T4 på 10 hørtes litt lavt ut, men det kan være forskjellige verdier på de ulike labratoriene. Prøv om du kan få tak i utskriften av labratoriearket ditt på legekontoret og få referanseverdiene da er det lettere å hjelpe deg. At brystene dine vokser kan jo komme hvis du legger på deg generelt. Mange av symptomene dine kan skyles hypotyrose, men kan også ha andre årsaker. Ikke gi det om du ikke føler deg vel. Du har krav på hjelp uansett hva du feiler.

T4 er for lav (selv om den ligger innenfor normalen) og det samme er TSH. Nedre normal pleier være 0,2, ikke 0,02.

Vanligvis viser en så lav TSH at man har høyt stoffskifte, men sammen med den lave T4 blir jeg i tvil.

Det var sånne tall jeg hadde, og jeg hadde toksisk knutestruma, altså knuter i kjertelen som jobbet på egenhånd, uavhengig av beskjeder fra hjernen. Da var jeg sånn at jeg hadde normale perioder på en måned eller to, så ble jeg hyper med hjertebank og slikt, for så å stupe rett i kjelleren og bli der lenger for hver gang. Og hyperepisodene kunne melde seg på sekunder, når knutene pøste ut hormon.

Hvis det ikke alt er gjort må du spørre legen om å få ultralyd og scintigrafi av skjoldbruskkjertelen.

Dette er ikke normalt, men du skal heller ikke medisineres uten først å utelukke andre ting, bl.a. det jeg nevner.

Og anemiske tror jeg vi alle har vært - feil i stoffskiftet gjør noe med det. Har du fått b12-sprøyter, evt. resept på TrioBe. Hvis ikke, hvorfor?

Legen må ha tatt noen flere blodprøver av deg - legg dem ut her alle sammen, og ta med normalområdene.

takk for svar, dette med hjertebank kjenner jeg igjen. Det kan komme brått og uten forvarsel. Har også fritt T3 er målt til 5,8 og Anti- TPO 37, normalverdiene kjenner jeg ikke. Har fått B12 sprøyter, mere usikker på om jeg skal spise de lykkepillene. Hva er en slik knute på skoldbruskkjertelen? synes den?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av cyrene

Hva er en slik knute på skoldbruskkjertelen? synes den?

---

Den (eller de, man kan ha fler) er alt fra noen millimeter til centimeter store, og trenger ikke synes på utsiden.

Det "heter seg" at er de mindre enn 5mm skal man ikke merke noe til dem, men det er vel en sannhet med modifikasjoner.

Selv hadde jeg tre, den største var 2,5cm.

Noen utvikler struma, forstørret skjoldbruskkjertel, inn- eller utover. Går den innover kan det presse på spise- og luftrør og man kjenner seg trang i halsen, kanskje man harker og gjesper mye for å få luft. Jeg gjorde i hvertfall det.

Behandlingsmulighetene er flere, felles for dem alle er at et stort antall ender opp med permanent lavt stoffskifte. Men det får være greit - heller ta en tablett om dagen enn å kjøre berg-og-dalbane HELE tiden. Hvilken tablett det skal være får man heller diskutere underveis.

Snakk med legen din og be om henvisning til ultralyd og scintigrafi, det er ikke sikkert du har noe sånt. Så kan du heller si ifra hvis det blir aktuelt med mer info.

At legen din gir deg lykkepiller uten å undersøke deg nærmere når du har de blodprøvene du har grenser til... til... til... *åh! hjelp meg da!* ja, ja... kommer ikke på ordet - men inkompetanse er vel ganske dekkende.

Be om en skikkelig utredning, bytt evt. lege eller gå privat hvis du ikke blir hørt.

Og jeg skal ikke råde deg til det ene eller det andre når det gjelder lykkepillene, det vet du nok best selv, men slik jeg var i min situasjon ville jeg klasket pillene i hodet på legen og bedt ham gjøre jobben sin skikkelig før han prakker sånne greier på folk (ikke at jeg hadde turt på ordentlig, men det er lov å drømme).

At man kan ha behov for sånne i livet er greit, men da skal man vite først at det er den riktige behandlingen, og at fysiske årsaker til problemene er utelukket. Så enkelt og så vanskelig.