Vektøkning...

Hjelp jeg går opp i vekt igjen!!!! Har holdt meg stabil i mange år, men nå går det oppover. De nye prøvene mine er TSH=3,6 og T4=14. T4 er jo bedre enn sist, men Tsh nesten uendret. Mange andre med ekstrem overvekt som har lavt stoffskifte? Har prøvd å forklare at jeg ikke sitter å drikker brus og spiser potetgull, men det er ikke mange som tror meg. Har fått mange stygge kommentarer fra leger ang. vekta, og vet om flere som har opplevd det samme. De sier at ekstrem overvekt og stoffskifte ikke har noen sammenheng, men det har det vel? Hvorfor er vekta ellers doblet? Har ikke endret kosthold, men energien og aktiviteten er jo ikke den samme lengre. Hvor mye hjelper en slankeoperasjon f.eks hvis jeg ikke spiser store mengder mat? Blir hentydet at jeg bør få en operasjon nesten hver gang jeg er i kontakt med trygdekontoret. Dette gjelder en av de ansatte. Er så ubehagelig å ringe dit.

Legene du går til og vedkommende på trygdekontoret bør virkelig skjerpe seg. Selv om jeg ikke er overvektig opplevde jeg at 14 kg smatt på i løpet av no time dag stoffskiftet begynte å streike. Det står dessuten i alle lærebøker som jeg har lest at vektøkning er et av symptomene ved lavt stoffskifte. Når legene har en pasient med stoffskifteproblemer er det det minste de burde kunne ( synptomene). Ã… kommentere andres vekt er rett og slett lite profesjonelt. Legen din burde hjelpe deg i stedet for å komme med kritikk. Skal vi pryle legen din og den ansatte på trygdekontoret?? :evil:

Helt fort her, en TSH over 3 er som oftest et tegn på at du er underdosert. Ideelt skal din TSH ligge runt 1, kanskje lavere. Og FT3 og FT4 bør ligge i øvre tredjedel av "normal-området". Så lenge du ikke er dosert skikkelig så vil du ha det veldig vanskelig for å gå ned i vekt. Mitt råd er at du får tak i blodprøvene dine sammen med "normal-områdene" og legger dem ut her. Så kan vi kanskje sie noe mere. Helst trenger du en doseøkning. Dette er desverre noe vi ser ofte herinne, legene doserer medisinen slik at tallene akkurat er innenfor "normalen" og ignorerer de resterende hypo-symptomene fordi tallene jo er "normale" nå.

De siste legene jeg har hatt har ikke hvert ekle ang. vekt, men saksbehandleren på trygdekontoret derimot har jeg langt oppi vrangstrupen. Har grått mine tårer etter samtaler med henne ja... Neste gang jeg skal dit skal jeg ha med meg noen, orker ikke maset hennes.

Kom til å tenke på en ting. Dersom stoffskiftet ditt ikke er helt i orden er det nesten umulig å gå ned i vekt. Det er i alle fall min erfaring. Du kan jo prøve å måle temperaturen din den bør være rundt 37 grader. Min erfaring er at det var først da den ble det at jeg begynte å gå ned i vekt.


Er det forresten noen her som vet om man går opp i vekt når man har mensen?

Hei ja har hørt man kan gå opp et par kg da man har mensen men det er nok mest væske i kroppen da og ikke noe annet men vet ikke assa :) Sikkert andre vet bedre. Klemz

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Hsn

Hjelp jeg går opp i vekt igjen!!!! Har holdt meg stabil i mange år, men nå går det oppover. De nye prøvene mine er TSH=3,6 og T4=14. T4 er jo bedre enn sist, men Tsh nesten uendret. Mange andre med ekstrem overvekt som har lavt stoffskifte? Har prøvd å forklare at jeg ikke sitter å drikker brus og spiser potetgull, men det er ikke mange som tror meg. Har fått mange stygge kommentarer fra leger ang. vekta, og vet om flere som har opplevd det samme. De sier at ekstrem overvekt og stoffskifte ikke har noen sammenheng, men det har det vel? Hvorfor er vekta ellers doblet? Har ikke endret kosthold, men energien og aktiviteten er jo ikke den samme lengre. Hvor mye hjelper en slankeoperasjon f.eks hvis jeg ikke spiser store mengder mat? Blir hentydet at jeg bør få en operasjon nesten hver gang jeg er i kontakt med trygdekontoret. Dette gjelder en av de ansatte. Er så ubehagelig å ringe dit.

---

Dette skal du ikke finne deg i!
Jeg er også kraftig overvektig, og har blitt møtt slik hos lege flere ganger. Har opplevd å bli kalt løgner, og kasta på huet ut med diettlista i hånda og beskjed om å slanke meg. Han jeg går til nå er riktignok ikke slik. Men leger jeg har gått til før har vært flinke til å komme med stygge kommentarer!

Som den gangen jeg holdt på å svime av etter en blodprøve og ble bedt om å legge meg på benken, jeg fikk ikke lov å gå ut i frisk luft slik jeg ville. "Tenk om du skulle falle om i gangen her, da må jo alle pasientene mine skritte over deg, for du er jo så stor og tung at vi ikke kan greie å flytte på deg!" sa legen. Samme lege trodde meg ikke da jeg fortalte hva jeg faktisk spiste, og han la til en hel masse som ikke var sant og som jeg ikke hadde sagt. "Hva med den lille kjeksbiten du spiser i mellom måltidene, eller den lille sjokoladebiten du tar til kvelds?" fikk jeg slengt til meg, enda jeg hadde presisert at jeg ikke spiste mellom måltidene og heller ikke spiste godteri fordi jeg ikke kjøpte det inn annet enn til jul og påske.

Stoffskiftet har så absolutt noe å si, ikke tvil om det. Det er nok ikke eneste årsak, i mitt tilfelle er det også arvelighet fra begge mine foreldres side som må tas med i regnestykket. Men ja, det har så absolutt noe med vekta å gjøre. Og er ikke stoffskiftet riktig regulert (som dessverre skjer mange av oss), så går man nesten ikke ned i vekt.

Det er fremdeles vannvittig masse fordommer ute og går blant både leger og andre når det gjelder overvektige. Mange tror vi elsker feit mat og stapper i oss dagen lang. For mange av oss er det så feil som det kan få blitt! Dette med at for mye kalorier inn + ingen/lite mosjon = overvekt, er en sannhet med mange modifikasjoner!

Det er klart at hvis man henter sin informasjon om overvektige fra amerikanske tv-serier, så stemmer nok det med at vi putter i oss junkfood og cola og tilbringer tida mer eller mindre horisontalt i sofaen...
Men virkeligheten er nokså annerledes!

Dette med slankeoperasjon blir fremhevet som den beste løsningen for oss som er ekstra kraftige. For noen er det nok det. Men for mange av oss så blir det for drastisk. Jeg kjenner folk som har gått igjennom det, og det er ikke noen dans på roser - tvert om! Det legene sjelden forteller en om er alle tilfellene der det har gått galt. Der vedkommende ikke har overlevd operasjonen, eller hvor det har oppstått alvorlige komplikasjoner i etterkant. Jeg kjenner til både dødsfall og komplikasjoner, og det vil ikke jeg utsette meg for. Slankeoperasjon er absolutt siste utvei, og da skal jeg være under sterk tvang før jeg gjennomfører noe slikt.

Jeg synes faktisk ikke at det er så viktig at en overvektig går ned i vekt. For det aller viktigste for en overvektig er å være i så god fysisk form som mulig! Man kan vinne mye på å trene så mye man orker, og det er faktisk bedre å være overvektig og i god form, enn å være tynn og tilbringe tida på sofaen! I nyeste utgave av bladet Bedre Helse står det en artikkel som handler om nettopp dette. Det er stor helsegevinst for en overvektig i det å trene.

Jeg kan nevne ting som noen av min kunder har opplevd etter å ha trent jevnlig:

- en hadde høyt blodtrykk, og etter et halvt års trening var det blitt normalt og vedkommende kunne kutte ut blodtrykksmedisinene
- en var satt opp til en kneoperasjon, men den ble avlyst, for kneet var blitt friskt som følge av trening
- en kunne kutte ned på antidepressiva, ikke bare fordi hun gikk ned i vekt, men også fordi hun fikk venner blant de andre trimmerne og fikk noe å engasjere seg i.

Selvfølgelig har også noen gått ned i vekt.

Selv har jeg:
- fått en mye bedre fysisk holdning, er mer rak i ryggen fordi jeg har fått mer muskler
- ikke vondt i ryggen eller hoftene lengre slik jeg ofte hadde før,
- kunnet kutte ut vanndrivende medisiner fordi vanntrimmen gjør samme nytten,
- fått mye bedre balanse fordi jeg har fått mer muskler,
- fått bedre puls og bedre lungekapasitet,
- fått bedre humør!

Jeg klarer også hverdagen mye bedre, alt er ikke så tungt som før. Jeg går heller enn å ta bilen, hvis det er mulig. Jeg har også gått ned i vekt, et par-tre klesstørrelser er borte. Men vekta er ikke det viktigste! Det viktigste er at jeg har det bra, at jeg trives og at formen er så bra som den til en hver tid kan være. Forøvrig lever jeg så sunt som jeg makter, og som lommeboka tillater (sunn mat er forbaska dyrt!). Jeg unner meg å skeie ut innimellom! :D

Det er ikke viktig for meg å bli slank. Det viktigste for meg er å bli så frisk som jeg overhodet kan bli. Jeg trener så mye som jeg orker/gidder, og spiser så sunt som jeg har råd til. Og så koser jeg meg littegrann og lever sånn som jeg trives med.

Dette var et godt svar Sonja. Det er helt utrolig hvordan enkelte leger kan være. Skulle vært sendt inn til tidskriftet Den Norske lægeforeningen, vedder på at denne legen er slank selv? Legene burde jo av alle forstå at det noen ganger kan være medisinske årsaker til at et menneske er overvektig og at de ikke alltid skyldes at en stapper i seg masse usunn mat og ligger på sofaen. Stoffskiftet har alt og si og det burde en lege være den første til å forstå. Kommentaren du fikk angående besvimelse er rett og slett diskriminerende.

Sitat:

---

De siste legene jeg har hatt har ikke hvert ekle ang. vekt, men saksbehandleren på trygdekontoret derimot har jeg langt oppi vrangstrupen. Har grått mine tårer etter samtaler med henne ja... Neste gang jeg skal dit skal jeg ha med meg noen, orker ikke maset hennes.

---

Du bør be om å få en annen saksbehandler. Skriv et brev og be om å bli flyttet over til en annen. :)

Var hos legen i går. Hun hadde fått skriv fra indremedisin om at mine verdier skulle ligge mellom 0,3 0g 1,5, og at de ikke ville ta meg inn til undersøkelse siden dette var noe som allmennlegene skulle ta seg av. Den nye legen er forresten veldig grei, første gang hos henne i går. Fikk t.o.m henvisning til fysioterapi fra henne, der min diagnose b.l.a var stor overvekt p.g.a hypothyreose. Hun økte dosen min med 25 mikrogram pr dag