Sitat:
Mat og psykiatri
Hans Bassøe har en lang medisinsk merittliste å se tilbake på. I 1956 ble han ansatt som lege på Haukeland sykehus i Bergen, og noen år senere tok han initiativ til å opprette en endokrinologisk seksjon ved sykehuset. Han var spesielt opptatt av forstyrrelser i skjoldkjertelen (hyper- og hypotyreose). Mange i denne pasient-gruppa hadde psykiske forstyrrelser, noe psykiatrien straks trykket til sitt bryst. - Bassøe mente noe annet.
Jeg mente at disse pasientene ikke var psykisk syke, og de trengte slett ikke å bli dopet ned med all verdens psykofarmaka. Jeg og mine kolleger oppdaget ganske raskt at det var mye som kunne gjøres ved å regulere hormonbalansen enten gi tilskudd av hormonet tyroksin ved for lav aktivitet (hypotyreose) eller hemme skjoldkjertelen med Neo-Mercazole ved for høy aktivitet (hypertyreose). Dernest kom et fornuftig, godt og tilpasset kosthold som et særdeles viktig element.
Da jeg tok til orde for dette, trodde mange at det var jeg som var gal. Men etter hvert vant vi da gehør heldigvis. Tidligere satt det mange mennesker innesperret på psykiatriske avdelinger som kun hadde en hormonforstyrrelse. Legene manglet både kunnskap og interesse for denne pasientgruppen. I dag er det noe bedre, men fortsatt er det et stykke vei igjen til mer forståelse, ikke minst overfor pasientene, mener Bassøe.
I en god og klinisk praksis er det viktig at pasienten får god tid til å fortelle om seg og sitt og legen må ha god tid til å høre etter hva pasienten sier. Først da bedriver man forsvarlig medisin. En pasient som lider av overvekt, skal ikke bli avfeid med at man skal spise mindre og mosjonere mer. Dette er et råd som ikke fungerer. Legen må fortelle hva pasienten skal spise. Legen må også ta seg tid til å finne ut om det er underliggende årsaker til overvekten. Er det eksempelvis en nedsatt funksjon i skjoldkjertelen eller insulinresistens? Det skorter ofte både på interesse og kunnskap, sukker professoren.
Dette avsnittet ble tatt ut av en artikkel fra Mat&Helse. 
