Stivt ansiktsuttrykk?

Jeg vet at et stivt ansiktsuttrykk ofte er forbundet med hypothyreose. Men hva slags stivhet er det snakk om? Jeg har et veldig livløst ansiktsuttykk og synes det er et "strev" å smile og heve øyenbrynene osv. Synes det er skikkelig plagsomt fordi jeg ser så fjern ut, og øynene mine ser veldig fjerne ut også. Når jeg går ut i butikken/kjøpesenter føler jeg meg helt "død" i ansiktet og folk ser faktisk på meg med et rart uttrykk :shock: Ekspeditrisene sier sjelden hei til meg også :roll: Er det sykdommen eller er det bare "meg"? Jeg har vært slik i en lang periode (et par år), og er ikke deprimert eller noen ting. I tillegg er jeg en normal jente med normalt utseende, dvs. jeg har ingen rare deformiteter i ansiktet. Jeg synes dette er veldig flaut, og det blir ikke bedre av at jeg er så blek! :roll:

Hva kan det være?
Hilsen Ida :)

Oj.. ja jeg kjenner meg veldig godt igjen... blek og stiv i ansiktet.

For noen uker siden hadde jeg en veldig god dag og da kjente jeg at jeg kommuniserte med både ekspeditører og kjentfolk jeg møtte, og at jeg smilte uten anstrengelse. Det var en fantastisk god følelse. :D Kan smile ellers også, men det kjennes litt "tungt" ut og etter en stund er jeg helt utslitt og søker dekning et sted jeg kan la "maska falle", og når jeg da ser meg i speilet ser jeg kjempesur ut :( - uten at jeg egentlig er det...
Har tidligere vært veldig sosial og smilende (var bl.a. med i en revygruppe) så jeg føler på en måte at jeg i alle fall utad har forandret personligheten.
Og som deg Ida føler jeg at de ser rart på meg. :shock:
En dag det var lang kø på apoteket og jeg hadde en smertefull dag, vandret jeg med kølappen inn i en tilstøtende butikk for titte litt mens jeg ventet. Ekspeditørene der prøvde flere ganger å få kontakt med meg, men jeg sa at jeg bare ville titte litt. Etter en stund stod det to av de ved siden av meg og lurte ennå en gang på om de kunne hjelpe meg med noe. Da jeg så blikkene de sendte til hverandre klarte jeg ikke annet enn å bare si nei takk og forlate butikken med visshet om at jeg må ta mot til meg for å gå inn i den butikken en annen gang.

Om dette skyldes hypoen eller en event. ME vet jeg ikke, men jeg føler det har lite med psyken å gjøre. Alt er bare bomull i hodet... - hypotåke kanskje ?

Jeg følte at når jeg var ordentlig hypo mistet jeg både mimikken og glimtet i øyet, selv når humøret var bra.

Med rett behandling blir det borte av seg selv, og folk smiler og hilser og sier jeg ser såå godt ut.

Ã… - dette hørtes veldig kjent ut!! Noe av det første jeg merket da jeg fikk hypo var at jeg følte at pannen ble "tung og datt nedover" i fjeset, mimikken forsvant (er en blid jente til vanlig) og det ble vanskelig å smile. Rare greier - og det innvirker jo på humør og psyke! Nå har jeg tatt medisiner (levaxin) i fire år og er stort sett bra. I dårlige perioder kan det komme litt tilbake. Sjekk at du får nok medisin - og lykke til!