Noen tips? Skal til legen og snakke om det

Hei forresten!
Har lenge gått og undret meg over forandringene som har skjedd med meg de siste årene. I begynnelsen var det med nærmest litt latter at jeg konstaterte at jeg forandret meg, nå er det mere en stor bekymringssak.

Jeg er 43 år og den store forandringen skjedde da jeg fikk barnet mitt for fire år siden. Jeg er nå treg, (Derav navnet), virkelig inderlig utrolig treeeeeeg. Jeg snøvler, jeg husker ingen verdens ting, jeg er kald, jeg fryser til alle døgnets tider, har under 36 grader som vanlig temperatur, og hvis jeg noensinne får 37 grader ved sykdom, da har jeg FEBER! Jeg har begynt å miste håret, jeg flasser over hele meg, jeg sliter så enormt med vektproblemer at jeg snart ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg har gått igjennom alle de slankeprosesser man kan gå igjennom for å se om noe virker på kroppen min, men klarer maks å gå ned to kilo på tre måneder og så stopper det. Kjønnsdrift ? Hva er det??? Det virker nærmest som om all gnist og livslyst er borte, jeg går konstant og er sliten, irritert, deprimert og sinna!! Verden har begynt å gå tre ganger fortere virker det som og jeg henger ikke med!

Så nå skal jeg til legen. Jeg vil utredes for hypothyreose. Men hva skal jeg si til legen, hvilke prøver bør han ta?? Og hvis de er normale, skal jeg bare slå meg til tåls med at jeg er en treg, deprimert, iskald, tørr, sinna, frigid dame på 43? Eller kan man be om å bli utredet andre steder?

JEg blir så himla fortvilet av å ha det slik. Når jeg sier at jeg ikke husker noe, så er det så ille at jeg i pur alvor har lurt på om jeg har fått Alzheimer. Det er ikke bare glemskhet, det er svært alvorlig hukommelsessvikt jeg har. Men jeg er redd for at blodprøvesvarene kommer tilbake normale som de alltid gjør. Og imens blir jeg bare verre og verre...

Kan dere hjelpe meg med noen tips om hva som kan være lurt å si og gjøre for å bli hørt og tatt på alvor denne gangen?

Jeg synes bare du skal gi legen en første sjanse til å vise hva han duger til. Denne skal vite hva han skal gjøre viss du klarer å formiddle dine symptomer. Derfor viktig at du bruker virkelig lang tid på dette. Det kan være lurt å begynne skrive ned på et ark noen dager før og føre på det man husker i stikkordsform.
Sykdommen fører til at du går fort tom - og husker det du skulle sagt etterpå :(

å lykke til

Hei Snegle.

Virker som vi er i samme båt. Abra startet også en tråd med normale prøver. Mye av det du skriver stemmer overens med mine symptomer, og jeg har "normale" prøver. Frustrende å vandre rundt i dette tåkehavet, jeg har huskelapper overalt, i tillegg legger jeg inn alarmer på mobilen for i det hele tatt huske noe som helst. Likevel glipper det av og til, og i forrige uke glemte vi en viktig bursdag hvor vi var invitert på middag :oops: Utrolig flaut da verten ringte å minnet meg på det.

Er det lenge siden du fikk sjekket stoffskiftet ditt :?: Lykke til med utredningen videre :wink:

Nesten skummelt, dette - det kunne like gjerne vært meg som skrev innlegget ditt for en stund siden! Jeg ble også skikkelig syk i forbindelse med svangerskap og fødsel da jeg var 40, men fikk ikke diagnose eller hjelp før etter mer enn tre år.

Se om du kan finne noe nyttig her: http://www.stoffskifte.info/selvhjelp.html

Har du fått utskrift av prøveresultatene dine? Legg dem ut her i så fall, så får du sikkert hjelp til å tolke dem. (Skulle inderlig ønske jeg hadde gjort det selv - det har vist seg i ettertid at da jeg ba om å få tatt bl.a. stoffskifteprøver i 2002 og fikk beskjed om at alle prøver var "helt fine", så ble ikke stoffskifteprøvene tatt!) :roll:

Neste gang du skal til legen bør du ha skrevet ned alle symptomer og tegn som kan tyde på at du har lavt stoffskifte på et ark. (Ta gjerne tiden på hvor lang tid det tar å lese teksten hvis det blir langt, så du kan si det til legen hvis han synes det ser mye ut.) Du bør også insistere på å få tatt såkalte "utvidete" stoffskifteprøver, dvs. TSH, FT4, (F)T3, anti-TPO, TRAS og evnt. andre antistoffprøver (mer om det på siden jeg har linket til over). Dersom prøvene fortsatt kommer tilbake resultatløse - og du har dobbeltsjekket det selv - får du ta en ny runde og se om det kan være andre ting som gir deg plagene dine. Hvis ikke går det kanskje an å be om å få en prøvebehandling med tyroksin. Du kan også vurdere om du vil kontakte Balderklinikken, der treffer du mer holistisk orienterte leger som kan hjelpe deg å nøste i underliggende årsaker.

Lykke til videre!

Tror n'Finn har helt rett i at den første timen hos legen, lar han gjøre proffesjonene sin :) Du vet jo ikke om du har en dyktig lege når det kommer til thyreoidea lidelser enda. Men du kan nok trygt nevne FT4, TSH, T3 og anti-TPO. Det dekker det meste ser du :)

En ting jeg vill gjort utenom ei liste med symptomene for deg å huske. Er å skrive ei å gi til legen som han kan legge ved journalen. Da har han alt og du kan henvise til den senere i behandlingen.

Det jeg ville gjort i tillegg til alle de gode rådene du allerede har fått er å si til legen at uansett om blodprøvesvarene er normale eller ei så orker du ikke ha det slik lengre. Da forstår han sannsynligvis at noe må gjøres.

Noe jeg glemte å si, var at pasienter med på kanten resultater ofte blir avspist med "vi venter og ser litt" - og det er ingen grunn til å godta dette. Om du blir møtt med denne,så si at du vil ikke ha det slik noe lengere nå og at det skal skje noe nå.

I begynnelsen da jeg fikk denne sykdommen så var prøvene litt på kanten det var bare TSH som var litt høy. Jeg følte meg elendig men der jeg tok de første prøvene sa de bare at jeg skulle se det an. Det så jeg ikke hensikten med for det er jo en kronisk sykdom så jeg tok det opp med fastlegen og heldigvis var hun enig i at jeg måtte få hjelp. Ikke gi deg du. Lykke til.