Sto å skrek til min lille datter på 8 mnd fordi hun ikke ville sove...mulig det kommer noen tenner eller noe sånt. Hvem er det som gjør sånt?? Tårene fosser nå, skuffet over meg selv. Jeg burde nok aldri blitt mor jeg!
Printable View
Sto å skrek til min lille datter på 8 mnd fordi hun ikke ville sove...mulig det kommer noen tenner eller noe sånt. Hvem er det som gjør sånt?? Tårene fosser nå, skuffet over meg selv. Jeg burde nok aldri blitt mor jeg!
Ã… du og du! Kjenner den følelsen - den nattsvarte samvittigheten som eter deg opp innenfra og ikke gir seg på laaang tid.
Du er slett ikke alene om å ha gjort det der, også ikke-hypo-folk gjør det.
En venninne ringte en gang datteren hennes, på alder med din, var syk og bare skrek. Hun ba meg komme, for hun var så sliten at hun stolte ikke på seg selv og var redd hun kunne skade datteren. Og hun er et av de mest likevektige mennesker jeg kjenner.
Bare det at noen kom og var der fikk henne til å roe seg - har du mulighet til å få litt hjelp når det stormer som verst? En snill nabo du kan ringe? Ellers er jo trilletur ofte greit, morgen, middag og kveld, babyen sovner ofte og mor får klarnet hodet. Mange som har kjørt lange turer i bil - også midt på natten, for å få barn til å sove.
Og hvis du ammer gjør et glass rødvin på mor ingen skade, og kan være nok til at babyen sovner etter litt pupp (ikke si at jeg har sagt det, de sa det på sykehuset når jeg fikk nr. 2 :))
Ikke la samvittigheta ta deg!
Så lenge man bare roper og sier ting. Har selv gjort det når min datter var i samme alder, var gravid med barn nr to i sjette måned, sliten og bekymra og hun gikk rundt og smulte kjeks over hele stua..... og æ var på besøk! Og alene....
Når du blir så sliten og fortvila så gå på bade og la sinne og frustrasjon komme ut! Tross at ungen skriker i et annet rom så ta deg et minutt eller to på badet.
De fleste slitne foreldre har tanker om barn som de vil aldri innrømme at de engang har og det er helt normalt. uten at det betyr at de er ikke glad i barna sine og bryr seg om de.
Ellers så sender deg styrke og tålmodighet.
Kjære Villemo
Ikke fortvil . Du er nok ikke den første og heller ikke den siste som har opplevd det. Det opplever også friske foreldre når kreftene og tålmodigheten tar slutt og noen ganger så gjør den det. Tenk på alle gangene du har tålmodighet og er en flott mor for din datter. Jeg har hørt om et par som satte fra seg bagen med barnet på legevakten ( ungen hadde kolikk) de sa at om de ikke fikk hjelp så forlot de ungen der.
Varme tanker til deg og datteren din.
http://www.cheesebuerger.de/images/s...aurig/e045.gif
Jeg har skreket MANGE ganger, og jeg var ikke hypo. Bare sliten. Det går så bra skal du se.
Kjære Villemo
Fikk så vondt av deg og det eneste jeg kan trøste deg med at vi er mange i samme båt.
Er ikke så greit når man er syk og sliten.
Skal greie det meste og når kreftene ikke rekker til blir det bare slik.
Trøst deg med at du er en god mor og gjør så godt du kan.
Klem fra Lajla
Du er en god mor du og ikke si at du ikke er det :) Håper du blir bedre :) KLEMZ
Jeg tror ikke det er noen som med hånda på hjertet kan si at dem aldri har skreket til barna sine noen gang :| Alle gjør det, det er jeg sikker på. Det som er det viktigste er å være en god mamma i hverdagen, da gir du dem gode minner som dem har med seg :)
