HAH! Svart på hvitt - skrevet av en lege om leger.
Ok, da, egentlig om kirurger, men vår erfaring tilsier vel at dette gjelder legestanden generelt og spesialister spesielt (ikke ueffen setning, dere).
Altså sies det (jeg navngir ikke her, selv om hun skriver dette under fullt navn der jeg hentet det):
Sitat:
Det er vanskelig å finne ut om en kirurg er dyktig, også hvis
man har spurt dem som jobber sammen med henne. De fleste
kirurgimiljøer jeg har vært borti - direkte eller indirekte er ganske
preget av konkurranse, og en del klikkdannelse. Hvis en kollega sier
at en kirurg er veldig flink, eller veldig uflink, er det ikke alltid
lett å vite om det er en helt objektiv vurdering, eller om det er sym-
eller antipatier som farger vurderingen. Eller om vedkommende som
uttaler seg ligger i konkurranse med den aktuelle kirurgen om en
stilling.
Det er ikke det at kirurger er mer uredelige, eller dårligere
menneskekjennere, enn andre. Men det er et noget spesielt miljø.
Medisinmiljøet har i mange mange år vært preget av anekdotisk og
autoritær kunnskap: "Dette vet jeg, for jeg har så og så lang
erfaring". Og det har tatt lang tid for EBM (evidence-based medicine,
for dem som lurer på det) å bli akseptert som en (delvis) rettesnor.
Dette gjelder i stor grad også kirurgien, som har vært preget av mange
selvbestaltede autoriteter som VET, og som skal ha seg frabedt at en
skarve forsker skal fortelle dem noe som helst. Dette er heldigvis i
forandring, men det er ganske mye igjen av den holdningen.
Kjenner vi oss igjen, kanskje? "Man skal ha seg frabedt at en skarve pasient skal fortelle dem noe som helst"
