Program på TVNorge om diverse spiseforstyrrelser

Ja, det var et slikt program i kveld. Huff, her var det mye ille av ulike varianter.

Først var det ei flott dame som dreide livet sitt omkring alle tenkelige slankekurer hun kom over. Hun sa hun hadde kastet bort alle 30-årene sine på slankekurer - hadde helt glemt å leve normalt.

Så var det ei som drev med søvnspising. Det må være ille det. Slanket seg hele dagen, for så å fråtse i mat i SØVNE enkelte netter.

Så var det en del om anorexia. Det finnes anorektikere som driver kampanjer for å fortsette å være anorektikere og MOT det å komme ut av problematikken.
Det var en med anoreksia som fortalte litt om sin historie. Hun var 180 cm og veide 38 kilo, og var ca 40 år, tror jeg. Hun måtte bruke rullestol, hun hadde beinskjørhet - skjelettet var som en 95-åring. Hun var blitt døv og fått dårlig syn. Hun kunne ikke lenger få barn. Fordøyelsen var ødelagt. Nå måtte hun spise halveis fordøyd mat som smakte som oppkast, eller så måtte hun få mat via sonde gjennom nesa. Hun kunne dø når som helst pga utsulting. Hun kollapset rett som det var. Hun sa at anorektikere ikke forstår konsekvensene av det de driver med, selv ikke de med medisinske kunnskaper (kanskje sykdommen gjør at man blir tvangspreget - så man ikke kan "se klart" lenger). Hun sa hun fortalte sin historie for å forsøke å hindre andre i å ødelegge livet sitt som hun hadde gjort.

Så var det en på 380 kg som måtte fraktes ut av vinduet med kran fordi han måtte på sykehus. Han gjennomgikk slankeoperasjon, og det hjalp noe, men fremdeles spiste han mye usunn mat. Tror heller ikke han forstod konsekvensene av sin mat-orgie. Han var visst blitt mobbet mye som liten. Dette får meg til å tenke på noe jeg har ment lenge: Hvis man har det bra, så vil noe av vekt-ubalansen utjevne seg av seg selv (avhengig av hvor mye evt sykdom hemmer forbrenninga o.l. da).

Så var det en liten gutt som illskrek når moren forsøkte å gi ham mat. Var ikke tale om å få i ham noe. Spiste kun kjeks og chips. Viste seg at han hadde noe fordøyelsesproblemer, eller hva det var. Begynte å falle av litt i svingen der. Men det minnet om min sønn som også har fått stoffskifte-problemer. Han hadde noen år når han var liten hvor han nesten ikke spiste i det hele tatt. Men han var ikke så ufordragelig som denne ungen på TV, nehei, han var så skjønn atte. Men jeg var så fortvilet. Håpte det hjalp å få ham i barnehage og at han så de andre barna spiste. Det gjorde det, heldigvis.

Jepp, jepp. Ikke lett dette med vekt, mat og kropp, nei. Men jeg tror det er viktig at man har det mest mulig bra fysisk og psykisk for å opprette best mulig vekt-balanse. Spesielt ille for oss med sykdommer som rammer på disse områdene i disse dager hvor det er så mye kroppsfokusering.

Så vi må fortsette å oppmuntre og trøste hverandre - tror det er bra, jeg ;)

Helt eni me dæ dær ,)
Vi skal ta nye stoffskifte prøva av emil om 1 mnd ca,så får håpe han ikke har utviklet det,han hadde antydning,men dem tvilte på at han kom til å utvikle d..
Håpe det for hannes skyld.
Hvordan går det med sønn din?

Nei, vi får håpe at Emil ikke har fått det ;) Hvor gammel er han blitt?

Min sønn er 21 - like gammel som deg jo ;)

Vi oppdaget det lave stoffskiftet for noen år siden (Anti-TPO). Men han har ikke begynt på medisiner enda. Han mistet en lærlingeplass pga kom for mye for sent og hadde en periode med mye fravær. Søkte attføring med fikk avslag. Er igang med noe skole igjen, men jeg er fryktelig bekymret. Han trenger mye søvn, og orker lite.

Men vi får håpe det beste for fremtiden. Må begynne å insistere på å forsøke Levaxin på eget ansvar eller noe. Evt forsøke å finne annen lege, men ikke så lett i en liten kommune.

Apropos menn og lavt stoffskifte; Vil bare føye til at pappa'en min (50 år) knasker levaxin og driver eget firma!! (med flere ansatte og masse ansvar) Altså, det finnes håp :wink:

Angående hypo fedre, Per Egil Hegge har sagt at alle barn av hypo fedre blir hypo....

Jeg har to søsken på 24 og 13 år.. Ingen av dem har tegn til stoffskifteplager overhodet. (Men det kan kanskje komme senere - feks i forbindelse med fødsler?)

Hei. Jeg var hos Helge? Oftebro, og han tror jeg fikk Hyper i forbindelse m bytte av P-Piller. Halve slekta er Hypo, og tror jeg er den eneste som har svingt innom hyper først. Hvertfall att det var pillene som gjorde utslaget.

FLOTT A GITT :twisted: :twisted: :twisted:

Hei og takk for trøst om at det finnes håp ;)

Men håpet er jo lite når han ikke får medisiner, men produserer antistoffer.

Selv har jeg vært dårlig det meste av livet, men skikkelig nede i ca 20 år nå. Har tatt Levaxin i mange år nå, men etter alt hva jeg leser her inne så kan det tyde på at jeg har vært undermedisinert i mange år, og evt. utviklet binyrebarkproblemer.

Så hvordan man ender opp i Helse-Norge tror jeg er helt tilfeldig - avhengig av hvordan primærlegen er og evt. spesialister du blir henvist til.

Jeg tror stoffskiftesykdommer er veldig arvelig, men at du bare arver det å være disponibel for det. Altså ligger det i genene, men behøver ikke utløses, men kan utløses ved stressende situasjoner - kanskje for mye stress, en infeksjon, barnfødsel - var det noen som nevnte det? o.l.

Men vi blir jo nødt til å håpe på bedre dager. Og det er jo så veldig bra med slike forum som dette (når en bare finner fram til dem), for kanskje man rett og slett må hjelpe seg selv i mange tilfeller.

heisann...
Min ITP var det første av mine sykdommer som ble oppdaget. Da ble det også spekulert om det var p-pillene som fremkaldt dette (p-piller inneholder vel hormoner). Uansett, så fikk jeg streng beskjed om at jeg aldri i hele mitt liv måtte innta hormoner. Pøh - hva gjør jeg nå? Snart er hormoner det eneste jeg inntar: Levaxin, Trisekvens, Melatonin. Så hva skal man tro da, når legene ikke er enige seg i mellom?