Kanskje bokplaner om overvekt

Det er mange som har sagt til meg at jeg burde skrive noe, enten en bok, artikler eller annet. Så jeg har nå begynt å leke litt med tanken på å skrive en bok. Dessverre vil det nok ikke bli en bok om stoffskifte, selv om det nok kommer til å bli behandlet som ett av emnene. Den kommer i hovedsak til å handle om overvekt, og samfunnets behandling av overvektige mennesker sett igjennom mine øyne som nettopp overvektig.

Derfor vil jeg gjerne ha litt tips og innspill fra dere andre her som har erfaring selv med å være stor. Jeg trenger ikke slankekurer eller sånt, men folks personlige erfaring med vekta. Gjerne historier som jeg kan få lov til å gjenta (anonymiseres), og gjerne muntre historier også!

Kjempegod ide, Sonja

Til å begynne med kan jeg fortelle at jeg har bedt å bli henvist til ernæringsfysiolog pga mitt evige slit med vekta. En gang ble jeg henvist til Kristiansand Sykehus hvor vi fikk melding om en slik stilling ikke var besatt.

"Det var det", sa legen. Har jo også spurt ham om det er noe jeg bør spise eller ikke bør spise når det gjelder mine sykdommer. Men nei da.

Nå i vår skulle det opprettes en hjelpeinstans for sykelig overvektige i kommunen her. Dette har jeg visst om i et år snart og har tryglet og bedt om å få bli med på det. Legen har lovet å henvise meg. For en stund siden fant jeg ut av hvem som hadde ansvaret for opplegget og kontaktet dem. De hadde ikke fått noen henvisning fra min lege.

Noe positivt er det at da jeg sluttet å spise kjøtt i år, så slapp jeg av med 6 kilo ganske hurtig. Men så er det visst snakk om en slags B12 vitamin som en helst skal ha gjennom kjøtt, så nå må jeg prøve å finne ut av om jeg kan få denne andre steder. Skal ikke være lett, nei... :wink:

Ja, forresten da jeg ba første gang om hjelp til å få bukt med overvekten var jeg rett i overkant av 30% overvektig, noe som da var grensen for å være sykelig overvektig.

Sist jeg snakket med legen så minnet jeg ham på henvisningen til slankeopplegget. Men jeg var ikke tykk nok til det nå, mente han. For jeg har i løpet av snart 1 1/2 år gått ned 10 kilo. Men de kommer raskt på igjen, og så er det er blodslit for å få dem av igjen. Har brukt også over 10 000 kr på dette med Herbalifeprodukter og alle slags vitaminer og kosttilskudd for å få energi nok til å trene litt. Legen sa da sist at jeg måtte legge på meg til jeg ble 40% overvektig, så skulle jeg få hjelp. Da måtte jeg bare fortelle ham at det kom ikke til å bli aktuelt etter alle de pengene og blodslitet jeg har hatt for å komme såpass langt som jeg har. Men siden kiloene så lett kommer på igjen, så har jeg jo et permanent problem som trenger profesjonell behandling. Men jeg har ikke lenger tro på at jeg vil få noen som helst slags hjelp.

Hei Stina og takk for svar!

Er stoffskiftet ditt skikkelig regulert? Det kan være en grunn til at du har vanskelig for å gå ned i vekt.

Jeg tenker litt på dette som du nevner med å gå ned i vekt. Jeg tror mye styres av hvordan vi tenker om oss selv. Hvis man ser på det som slanking, tror jeg at man mye lettere faller av og tilbake til gamle vaner etter en stund.

Hvis du derimot slutter å tenke slanking og vektnedgang, men heller tenker at du skal bli friskere og i bedre form, så tror jeg det er mye lettere å holde fast ved opplegget. Dessuten må man være innstilt på at dette tar tid! Noe av feilen mange gjør er at de skal fort ned i vekt. For fort! Ta deg tid. Ikke ta så mye hensyn til hva vekta stopper på, tallet spiller egentlig ingen rolle! Når du har trent, så se heller positivt på at klærne blir for store, at du får en rakere holdning, bedre puls, bedre pust, bedre kondisjon, du får mer muskler, og du føler deg stort sett mye bedre psykisk.

Det er noe av det jeg er så forbanna på, hver gang det er snakk om slanking, så er det antall kilo det er snakk om. Ikke alt det andre en merker ved å gå ned i vekt!

En annen ting er dette du skriver om at man kan få for lite av B12. Nå finnes B12 i andre matvarer også, så som melk, egg, fisk:
http://www.forskning.no/Artikler/2003/d ... 0285143.34

Skulle du få for lite B12, så finnes det kapsler å få kjøpt i helsekosten.

Tror også det er veldig viktig at stoffskiftet er riktig regulert. Mitt stoffskifte har aldri vært det. Det forandret seg etter noen måneder på samme dose. Ganske mye også, fra nederst til øverst i referanseområdet på samme dose flere ganger, og i alle de åra økte vekta jevnt og trutt.
Overgangen til Armour i -04 snudde den tendensen fullstendig, og jeg gikk ned 8kg på de første 8ukene.
Jeg var litt redd da jeg begynte på Armour og ble overnervøs av noen mindre symptomer og satte da ned dosen kraftig og vekta flata da ut. Da jeg var oppe på en anstendig dose igjen fortsatte den å falle like mye, men saktere.
Jeg tenker sånn at det må ha hatt noe med thyroxintypen å gjøre også.

Tenkte på en ting Stina at dersom det ikke var ernæringsfysiolog ved Kristiansand sykehus så er det jo fritt sykehusvalg og da burde den sløve legen din være i stand til å tenke at han kunne henvise deg til et annet sykehus f. eks Stavanger Universitetssykehus hvor det er flere ernæringsfysiologer. :twisted:

Så snille og skjønne dere er :wink:

Nei, jeg tror kanskje ikke stoffskiftet mitt er helt OK. La ut prøvesvarene mine for en stund siden her, og fikk tilbakemeldinger på at det så tålig greit ut. Men så ser jeg jo noe av alt det dere skriver om ulike medikamenttyper, så dette må jeg jo gripe tak hvis jeg finner en oppegående lege. Legen min er sånt sett snill, men jeg tror kanskje han er litt sløv. Bare dette med ernæringsfysiolog er for dumt...

Ellers Sonja, så er det slik som du beskriver jeg har tenkt. Jeg skal ikke på noen slankekur. Jeg skal på en varig endring av kostholdet. For det som har gjort meg tjukk ei gang, vil jo gjøre meg tjukk en gang til selv om jeg går ned i vekt. Og jeg vil være forsiktig i hverdagen, men gi meg selv lov til å skeie ut i helgene f.eks. Ellers kan jeg ikke gjøre dette til en varig endring. Men selv om jeg kanskje bare er nede på 1200 - 1600 kalorier om dagen, så er vekta nesten umulig å rikke. Mens den hopper opp for det minste. Så noe er helt klart ikke som det skal være.

Dessuten ser jeg jo at dere skriver mye om temperatur. Sonja, på dine sider mener jeg en gang å ha lest at man måtte over 36,? grader for å kunne forbrenne kalorier, eller noe slikt. De gangene jeg har målt temperaturen, så ligger den nærme 36, så jeg må få kontrollert dette også. Liker bare ikke å ta den i baken. :oops: Dessuten blir det ikke lett å ligge stille i senga og ta den, for jeg må opp og tisse hele nettene. Er det noe ideelt klokkeslett å ta den på, for jeg står sjelden opp før 12 nå. Blir det for sent? Da kjenner jeg jo at jeg er mye varmere (dette er da også hovedgrunnen til at jeg ikke står opp før 12, før den tiden fryser jeg så sinnsykt). Var det noen som snakket om at 3. menstruasjonsdag var best å begynne å ta tempen, og så hver dag i en uke fremover?

Sonja, du lurte på om vi hadde noe morsomt å dele. Tja, ikke akkurat morsomt, i alle fall ikke for meg, men kanskje for de som har sett på. Støvletter er jo noe jeg slett ikke kan bruke. Min kroppsfasong er slik at jeg er tykkest i lemmene - har ikke så tykk mage. Men leggene mine er fryktelig tykke. Så jeg blir jo så fortvila hvis jeg forsøker meg på noen støvletter som t.o.m. kan se litt romslige ut - de rekker jo bare halvveis rundt "tømmerstokkene". :(

Vet ikke om dette er morsomt siden Sonja ville vi skulle dele noe morsomt men jeg prøvde bunaden nå før 17 mai. Utrolig nok fikk jeg den på men for et syn!! Så ut som en gris i slaktetiden så den skal jeg så visst ikke ha på :oops: Man vil jo føle seg litt pen da :lol:

Kanskje du spiser for lite? Veldig mange av oss som sliter med vekta har i årevis blitt tutet ørene fulle av at "det er bare å spise mindre og trene mer". Dette har ført til at mange faktisk spiser for lite. Det er ikke om å gjøre å spise lite, men å spise nok.

Spiser du for lite, så senkes stoffskiftet og du går på lavbluss med null fettforbrenning, - det er her det med temperaturen på 36.8 kommer inn. Mener det var Siri Ann her på forumet som kom med den opplysningen en gang for lenge siden, at man ikke forbrenner fett om temperaturen er lavere enn det. Derfor er det mange som heller bør øke matinntaket noe med såkalte langsomme karbohydrater, og etterhvert øke med mer trening.

Akkurat det med støvlettene er noe jeg kan kjenne meg igjen i også! Trange støvletter er ikke noe for en med ødem-legger heller. Om de passer på morgenen, er det slett ikke sikkert de passer på ettermiddagen, og da kan det bli vanskelig å få dem av...

Ja, det var jo kanskje enda verre. Får dem på, men ikke av.

Og nei, jeg spiser ikke for lite. Har jo alltid spist sånn og sånn, men når jeg sluttet og røyke for noen år siden, ble jeg samtidig mye verre i stoffskiftet (er min teori, for jeg fikk ingen gunstig effekt av ikke å røyke - tvert imot, kunne nesten ikke puste +++). Har da spist samme type og mengde mat i mange år. Nå i de siste 1 1/2 årene har jeg spist mye mindre, og har gått ned 10 kg (bortsett fra hva jeg har lagt på meg de siste par månedene som jeg har tilbragt i senga da). Trener også moderat. Så alt det derre burde være OK. Nei, det er nok det med stoffskiftet, enten medisinering eller temperatur og/eller noe annet. Men jeg må jo innrømme at jeg ikke er flink med å finne ut av hva som inneholder langsomme karbohydrater da. Grenser for hvor mye jeg orker å holde styr på.

cathrin, huff stakkars deg. Kjenner meg godt igjen. Man har noen fine plagg man så gjerne skulle passe, men dessverre er det ikke alt som kler en mengde flesk. Sort og sort er visst best ;)

Sonja. Du vet vel hva du skal si hvis noen sier du er tykk? Ja, jeg er feit og du er dum. Jeg kan slanke meg.... Den er jo så gammel at du har nok hørt den. Men det verste med oss er jo at vi ikke klarer å slanke oss, som oftest.

Men jeg har tenkt på noe annet når jeg har vært fly forb.... Hvis noen da hadde sagt til meg at jeg var feit da, så hadde jeg svart at: Ja, det er jeg, men jeg er i alle fall ikke feit mellom ørene. Hmm... Godt jeg har sluppet å si det da ;)

Sitat:

---

Men jeg har tenkt på noe annet når jeg har vært fly forb.... Hvis noen da hadde sagt til meg at jeg var feit da, så hadde jeg svart at: Ja, det er jeg, men jeg er i alle fall ikke feit mellom ørene. Hmm... Godt jeg har sluppet å si det da

---

Teite folk som sier jeg er feit, pleier jeg bare å møte med: "Ja, jeg vet det! Det jeg ikke tar i høyden det tar jeg i bredden", og så ler jeg dem opp i ansiktet. :D De blir jo satt helt ut og da koser jeg meg ondsinnet :twisted: