Vil leve, men er så utrolig sliten.

Hei! Jeg er en rådvill ung dame på 29 som sliter med utmattelse av ukjent art (binyrene/hormonbalansen er foreløpig hovedmistenkte). Håpet er å få noen tips og råd fra dere kunnskapsrike mennesker som er på dette forumet. :) Starter med historien min og lister opp symptomer og spørsmål til slutt.

Utmattelsen min slik den arter seg per i dag har nå vart i ett år ganske nøyaktig. Den debuterte etter en kraftig infeksjon (antagelig et virus) i juli 2017. Var praktisk talt sengeliggende i ei uke. Legen testa meg for mononukleose/kyssesyken, men testen var negativ. Det eneste de fant var en litt forhøya CRP, altså en generell betennelsesreaksjon. Like etterpå fikk jeg mitt første migreneanfall, med en spenningsliknende pulserende hodepine ledsaget av kraftig lyssensitivitet. Disse fortsatte å komme utover høsten og vinteren. Men la oss spole litt lengre tilbake.. Det er nemlig ikke bare denne ene infeksjonen som har skylda, tror jeg. Den var nok bare dråpen som fikk begeret til å renne over..

Jeg var et robust barn som hadde over gjennomsnittet god apetitt (antagelig pga høy forbrenning) og som sjelden var sjuk. Har alltid trengt mye søvn, og sovet godt. Jeg var og er en kvikk og intelligent person, og gjorde det veldig bra på skolen. Dette blei jeg mobba for i veldig mange år, helt fra barneskolen til langt oppover mot videregående. Var veldig ensom i eget hode og hadde ingen jeg følte jeg kunne snakke med. Så barne- og ungdomstida mi var til dels veldig stressende.

Da hjalp det heller ikke at jeg som ung utvikla en ekstrem perfeksjonisme og blei min egen verste fiende.. Og at jeg hadde det ganske turbulent hjemme. Men på skolen fikk jeg kun 5ere og 6ere, så ingen bekymra seg for meg.

Jeg valgte meg en krevende universitetetsutdannelse som, pga mine egne skyhøye krav til meg sjøl, blei min "bane" og wake up-call. Først studerte jeg tre ganske bedagelige år i Oslo, for så å flytte utenlands for å ta en krevende master i 2012. Under studiet utvikla jeg anoreksi og tilhørende depresjon, men forstod ikke dette da. Det eneste som stod i hodet på meg var prestasjon. Jeg gikk ut med toppkarakterer, men hadde mista mensen og de små kvinnelige formene jeg hadde.. For ikke å snakke om gnisten. Og gangsynet.

Etter masteren kom jeg inn på et prestisjetungt universitetet i et annet europeisk land for å jobbe mot en PhD. Der fikk jeg endelig hull på verkebyllen.. Anoreksien gjorde meg utmatta og deprimert, noe som fikk meg til å oppsøke psykologhjelp på starten av 2. året mitt (august 2015). Ett år seinere falt plutselig puslespillbitene på plass og jeg innså at jeg hadde en spiseforstyrrelse. Jeg gikk til fastlegen min med én gang, men var ikke tynn nok til å kvalifisere for spesialistbehandling og måtte dermed klare meg sjøl. Legen bidro kun med litt veiing (!) og blodprøver (alle var innenfor normalen, men litt lave verdier).

Jeg sykemeldte meg i et halvt år mens jeg jobba med å bli bedre. Det tror jeg må ha vært den mest ensomme tida i hele mitt liv.. Jeg var helt utkjørt mesteparten av tida (det blir alle som holder på å "spise seg opp" - kroppen tvinger deg til å hvile mens den reparerer skadene du har påført den) og sleit med angst rundt spising og vekt. Men jeg hadde bestemt meg for å bli frisk og jobba beinhardt med meg sjøl.

Etter tre måneder med full fokus på spising kom mensen tilbake i oktober 2016. Og i januar 2017 begynte jeg sakte men sikkert å jobbe med doktorgraden igjen. Humøret blei stadig bedre og kroppen blei sterkere, sjøl om jeg sleit med tidvise anfall av skikkelig utmattelse etter fysisk anstrengelse. Kurven var oppadgående - helt til den infeksjonen i juli som nevnt over. Da begynte ting å sakte men sikkert gå i feil retning.. Samtidig prøvde jeg å øke arbeidsmengden, for nå var jeg vel tilnærma frisk? Åh, så dum jeg var..

Det hører med til historien at tida som doktorgradsstipendiat tidvis var veldig stressede - primært fordi jeg nok gjorde det på feil grunnlag. Jeg trivdes egentlig dårlig med det daglige arbeidet, men fortsatte fordi alt annet var så bra (supert arbeidsmiljø, jeg fiksa arbeidet veldig bra..) og fordi jeg ikke så noen annen mulighet. Det tok meg hele våren 2018 å forandre på sistnevnte.

Vinteren 2017-18 blei et vendepunkt. Migreneanfallene begynte å komme tett som hagl, og jeg fikk dermed masse tid til å tenke og reflektere. Kroppen spilte ikke på lag og jeg innså at jeg var nødt til å vurdere å slutte. Jeg var kraftig forsinka etter år med nedsatt arbeidskapasitet og innså at motivasjonen var dårlig. Var det egentlig forsker jeg ville bli? Måneder med halvhjerta forsøk på å fortsette fulgte, samtidig som jeg undersøkte ulike alternativer. Da påsken kom kollapsa jeg mer eller mindre, men fortsatte å kjempe.

Etterhvert begynte en plan å ta form, og for å gjøre en lang historie kort flytta jeg tilbake til Norge i juni med en plan om å omskolere meg via en master ved UiB. Flytter til Bergen nå i slutten av juli. Beslutningen om å avbryte doktorgraden gav meg en liten boost (det var en enorm lettelse!) men er nå cirka like dårlig som jeg var i mars. Påsken var vel på en måte kollaps nr to..

Jeg gleder meg veldig til å begynne på nytt i Bergen og til studiet, og ser lysere på framtida enn jeg noensinne kan huske å ha gjort. Så sola skinner innvendig.. Men utmattelsen fører med seg mørke skyer, og gjør meg bekymra for hvordan dette skal gå. Det er skikkelig frustrerende å føle seg så ræva nå som jeg endelig har funnet et godt spor for veien videre! Jeg har jo lært enormt mye om meg sjøl de siste åra og har vokst masse på alt jeg har kommet meg gjennom. Nå har jeg lyst til å leve livet, men orker ikke..


Så der er jeg altså nå. Symptomene jeg har er som følger:

Trøtt og sliten fra morgen til sein ettermiddag, våken og tilnærma normal om kvelden/natta.
Kraftløshet som følger trøttheten.
Sover mye (8-9 timer), må noen ganger sove på dagen.
Tung i hodet, hjernetåke.
Tåler ikke trening særlig godt, kondisjonstrening gir mer tretthet dagen derpå (noen ganger flere dager etterpå).

Svimler for meg hvis jeg reiser meg fort. Hjertebank/hjertet "slår dobbelt".

Lyssky.
Prikking/ilinger i hele kroppen stadig vekk.
Mye spenningshodepine.
Begynte å få migreneanfall juli 2017, disse kommer oftere ved stress/fysiske anstrengelser. Responderer ok på triptaner, men anfallene varer fortsatt i dagesvis med utmattelse og lysskyhet

Tåler ikke koffein og alkohol.
Veldig følsom overfor mat med høy GI pga ustabilt blodsukker.
Craver karbohydrater, men spiser mye proteiner og fett for å stabilisere blodsukkeret.
Til dels treig fordøyelse.
Spiser hva jeg vil - vekta er stabil. Er passe slank med vanlige kvinnelige former.

Store PMS-plager - blir deprimert, irritabel og gråter for ingenting ca ei uke før, dette går over så fort jeg begynner å blø.
Kraftige menssmerter.
Lav libido.

Tørr hud - det snør fra hodebunnen sjøl om jeg vasker med mild sjampo max to ganger i uka..
Svake negler.

Har blitt mye mer sensitiv (sanseinntrykk, følelser, smerte) og skvetten enn jeg kan huske å ha vært før jeg blei sjuk.
Uro og angst som kommer og går.

Kan ikke ha noe som strammer rundt livet/brystet, da får jeg ganske vondt/stort ubehag. Sliter f.eks. med å gå med BH og bukser med høyt liv.

Tok pupilltesten som beskrevet her: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=8143
Pupillen blei først mindre, men etter 1-2 sekunder utvida den seg igjen/pulserte sjøl om jeg fortsatt lyste. Dette tyder på alvorlig binyretretthet i følge forklaringsteksten..


Det som plager meg aller mest er mangel på energi og at jeg ikke tåler trening. PMSen er også fryktelig plagsom. Det andre kan jeg leve med.. Men hadde vært fint å bli kvitt migreneanfallene.

Hva tror dere - er dette binyretretthet? Noen som kjenner seg igjen? Jeg har lest meg opp en del på Dr Lam sine artikler og kjenner meg igjen i mye.

Jeg tar for øyeblikket ingen kosttilskudd. Er vegetarianer som spiser egg- og melkeprodukter. Prøver å være ganske lavkarbo og å få i meg næringstett mat. Mistenker dog at jeg kunne ha trengt enkelte kosttilskudd. Vurderer omega 3, jod, jern, vitamin C, sink, selen og magnesium. Kanskje også B-vitaminer. Tanker/innspill? Bør jeg vente til jeg har vært hos legen med å ta noe?

Jeg står på venteliste (nr 3 i køen) hos en fastlege i Bergen med gode anmeldelser på legelisten, men ville egentlig gått til en holistisk/naturmedisinsk orientert lege.. Det blir dog vanskelig på studentbudsjett. Tenker å be legen om spyttest av stoffskifte- og kjønnshormoner når jeg får time. Evt blodprøver for å sjekke vitaminer/mineraler. Råd/tanker rundt det å gå til legen med dette mottas med stor takk, likeså tips til gode leger/behandlere i Bergen..

Den som leste alt dette fortjener en skikkelig applaus.. :p På forhånd takk for alle innspill - korte som lange!

Hei - og dessverre - velkommen.
Dobbelt dessverre siden forumet er veldig lite aktivt, og fungerer mer som et oppslagsverk nå.

Du ser etter en god lege.
Den generelle erfaringen med leger og kostholdskunnskap er at den dessverre ikke er et fokus (eller knapt nok til stede) under utdanningen. Skal du ha hjelp i så måte så søk den hos andre profesjoner. :|
Leger lærer lite om å bygge oppunder kroppens hjelp til egenhjelp, men lærer å benytte medikamenter.

Beklager å være så negativ, men det er heller ikke noen fordel å kaste bort krefter på å lete hvor hjelpen generelt iallfall ikke finnes (mulig det kan finnes en bergensk lege som gjør utsagnet mitt til skamme). De jeg vet om som har fått den typen hjelp jeg tror du etterspør (holistisk, i stor grad kostbasert) har iallfall måttet gå privat.

Du kan se etter tråder og innlegg av brukeren Fruemå, og se om du finner noe du kan spinne videre på der. Hun brukte samme tilnærming som jeg tror du ser etter, men hun var i Osloområdet og gikk privat, såvidt jeg husker.

Når det gjelder sykdommen din konkret, så har jeg nok lite å bidra med - men jeg vil våge å komme med et forslag. Ta det for et forslag fra en utenforstående fra din situasjon, men en som har erfaring med lavt stoffskifte og hvordan langvarig redusert næringsopptak påvirker kroppen, på egen kropp.

Jeg vet ikke hvorfor du er vegetarianer, men ... kan du vurdere å innføre fisk/skalldyr i tillegg til egg og melk?
Historikken din sannsynliggjør at kroppen din er sulteforet på mikronæringsstoffer og de MÅ være på plass for at en gjenoppbygging/tilfriskning i egen regi skal kunne skje. De MÅ også være der for at hormonsystemet skal kunne fungere som det skal.
Ja, vi kan ta tilskudd, men det er nok lettere for kroppen å få ta dem opp i riktige forhold&typer fra mat. På samme måte som det er lettere for kroppen å benytte en del halvferdige amminosyrer i stedet for å lage dem selv fra bunnen av, og lettere for kroppen å benytte de ferdige vitaminene enn vitamin-forstadiene ( f.eks a-vitamin vs betakaroten og folat vs folsyre) - selv om den kan.

Historikken din tilsier stor sannsynlighet for at du sannsyligvis har i minste laget av en god del av mikronæringsstoffene - og kroppen vil trenge mer i en oppbygging. Og den vil være langvarig, sannsynligvis omtrent like lang som nedbrytingen har vært.

Jod/sink/selen/jern.... (vegetarianere er vel noen av de få i dagens samfunn som ofte klarer å få i seg magnesium, iallfall dersom de lager maten fra bunnen av og bruker en del frø) B og D-vitaminer (om du ikke er mye ut i sola). C-vitaminer er et must ved binyretretthet? Hva som konkret mangler for deg er vanskelig å si, men jeg tenker at om du "tilbyr" kroppen næringstett mat så er sjansen større for at den kan ta det den vil ha og hele seg selv.

Håper ikke dette ble altfor negativt. Ønsker deg all lykke til, mot og tålmodighet.

Hei, smgj, og tusen takk for langt og ærlig svar. Ikke noe problem, jeg tåler det :) Vil du fortelle litt mer om dine erfaringer? Du sier at du har erfaring med "hvordan langvarig redusert næringsopptak påvirker kroppen". Dette høres ut som om det kan ha stor overføringsverdi til min situasjon hvis du spør meg.

Ang. lege: det var det jeg var redd for. Har funnet en privat lege som ser lovende ut: http://www.drrafto.no/lege
Men fy f*** så dyrt :/ 1550kr TIMEN. Asså.. Ja.

Jeg er vegetarianer på etisk grunnlag, og det sitter derfor langt inne for meg å spise noe som må drepes. Særlig hvis dyret ikke har levd livet i det fri. Men jeg hører hva du sier.. Jeg kunne vurdert å spise noe villfisk (laks f eks) dersom det finnes betydelig grunn til å tro at det ville hjelpe.

Takk også for innspill ang. kosttilskudd. Hvorfor er vitamin C så viktig ved binyretretthet?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Yogatre

Hei, smgj, og tusen takk for langt og ærlig svar. Ikke noe problem, jeg tåler det :) Vil du fortelle litt mer om dine erfaringer? Du sier at du har erfaring med "hvordan langvarig redusert næringsopptak påvirker kroppen". Dette høres ut som om det kan ha stor overføringsverdi til min situasjon hvis du spør meg.

Ang. lege: det var det jeg var redd for. Har funnet en privat lege som ser lovende ut: http://www.drrafto.no/lege
Men fy f*** så dyrt :/ 1550kr TIMEN. Asså.. Ja.

Jeg er vegetarianer på etisk grunnlag, og det sitter derfor langt inne for meg å spise noe som må drepes. Særlig hvis dyret ikke har levd livet i det fri. Men jeg hører hva du sier.. Jeg kunne vurdert å spise noe villfisk (laks f eks) dersom det finnes betydelig grunn til å tro at det ville hjelpe.

Takk også for innspill ang. kosttilskudd. Hvorfor er vitamin C så viktig ved binyretretthet?

---

Lavt stoffskifte reduserer opptak i tarm. For min del fikk jeg mye hjelp av en stoffskiftemedisin som virket (og en flink, privat lege - ja det er dyrt, men verdt det når det virker), tilskudd og tid. Allmenntilstanden ble gradvis bedret over år. Deter vanskelig å peke på konkrete sammenhenger mellom enkelttilskudd og virkning, også fordi jeg sirkulerte mye mellom tilskudd for å "tilby" kroppen forskjellige ting og herme et variert kosthold.
(Når jeg snakker om et "variert kosthold" for min kropp så er det glutenfritt, inspirert av paleo/lavkarbo. Økologisk/frittgående/villfanget/sanket der det er overkommelig tilgjengelig, men også til tider fra Sverige/frysedisken lokalt. Forsøker "å stemme" på det landbruket jeg vil ha gjennom hvordan jeg bruker pengene mine, men er pragmatisk.)

Jeg vet ikke hvorfor vitamin C sies å bedre binyrenes tilstand, men det gjentas iallfall i det vide og brede. (Har vært heldig med egne binyrer, og dermed ikke satt meg så mye inn i det.)
https://www.drlam.com/blog/vitamin-c-dosage/205/

Mulig at noe av det kommer av at binyrene er ett av stedene man finner vitamin c i en kropp. På samme måte som man finner jod i skjoldbruskkjertelen er det naturlig å anta at det er behov for det der, og ikke helt bra om det er for lite.
https://ods.od.nih.gov/factsheets/Vi...hProfessional/

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Lavt stoffskifte reduserer opptak i tarm. For min del fikk jeg mye hjelp av en stoffskiftemedisin som virket (og en flink, privat lege - ja det er dyrt, men verdt det når det virker), tilskudd og tid. Allmenntilstanden ble gradvis bedret over år. Deter vanskelig å peke på konkrete sammenhenger mellom enkelttilskudd og virkning, også fordi jeg sirkulerte mye mellom tilskudd for å "tilby" kroppen forskjellige ting og herme et variert kosthold.
(Når jeg snakker om et "variert kosthold" for min kropp så er det glutenfritt, inspirert av paleo/lavkarbo. Økologisk/frittgående/villfanget/sanket der det er overkommelig tilgjengelig, men også til tider fra Sverige/frysedisken lokalt. Forsøker "å stemme" på det landbruket jeg vil ha gjennom hvordan jeg bruker pengene mine, men er pragmatisk.)

---

Skjønner. Er det lov å spørre hva som var årsaken til dine problemer? Høres ut som vi deler filosofi ang å "stemme" med hva vi kjøper av mat og hvor. Akkurat sånn tenker jeg også :)

Blir nysgjerrig på akkurat hvordan du løste dette med tilskudd og kosthold. Hvordan kom du og legen fram til regimet du fulgte? Og hvordan "sirkulerte" du tilskuddene?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Jeg vet ikke hvorfor vitamin C sies å bedre binyrenes tilstand, men det gjentas iallfall i det vide og brede. (Har vært heldig med egne binyrer, og dermed ikke satt meg så mye inn i det.)
https://www.drlam.com/blog/vitamin-c-dosage/205/

Mulig at noe av det kommer av at binyrene er ett av stedene man finner vitamin c i en kropp. På samme måte som man finner jod i skjoldbruskkjertelen er det naturlig å anta at det er behov for det der, og ikke helt bra om det er for lite.
https://ods.od.nih.gov/factsheets/Vi...hProfessional/

---

Takk for referanser. Den artikkelen hos Dr Lam var beroligende - ser ut til at jeg godt kan prøve meg på en god dose vitamin C!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Yogatre

Skjønner. Er det lov å spørre hva som var årsaken til dine problemer? Høres ut som vi deler filosofi ang å "stemme" med hva vi kjøper av mat og hvor. Akkurat sånn tenker jeg også :)

Blir nysgjerrig på akkurat hvordan du løste dette med tilskudd og kosthold. Hvordan kom du og legen fram til regimet du fulgte? Og hvordan "sirkulerte" du tilskuddene?

---

Årsaken til stoffskifteproblemet mitt er autoimmunt. Akkurat hva som forårsaket det vet jeg ikke. Sannsynligvis var det en perfekt storm av flere ting. Glutenintoleranse er ganske vanlig blant folk med autoimmunitet ... jeg har en historie med mye amalgam, en del har sett en mulig sammenheng mellom autoimmunitet og høy bruk av antibiotika (jeg hadde en periode i barndommen med ekstremt høy antibiotikabruk) ... og sykdommen kulminerte i en periode med nye antibiotikakurer, flått og mye stress. Og jeg har sykdommen i familien.
Så det er vanskelig å sette hale på den grisen.

Uansett. Har man et ubehandlet stoffskifteproblem over tid har man også et opptaksproblem på grunn av at effektiviteten i tarmen også påvirkes.

Med hensyn til vitaminer og andre tilskudd så hjalp legen meg mest med en eliminasjonsdiett som gjorde at jeg fant ut av glutenintoleransen og en svak laktoseintoleranse. Han foreslo da at jeg skulle bruke MSM og L-glutamin for å bygge opp tarmslimhinnene (hadde symptomer som pekte på problemer der), samt proteinpulveret Ultra Clear mens jeg gikk på eliminasjonsdelen av dietten for å sørge for tilskudd av det jeg trengte. Ut over det fikk jeg forslag om selen, sink og magnesium basert på hans erfaring om hva stoffskiftesyke ofte vil trenge.

Jeg la til en del mer (d-vitaminer, jern og jod blant annet) og siktet for det meste etter anbefalt dagsdose (fra usa, ikke fra Norge) - i tillegg til det jeg fikk via maten burde det gi et overskudd kroppen kunne bruke av, tenkte jeg. Jeg forsøkte å finne info om hvilke som ikke bør tas samtidig- og hvilke som kan tas sammen, samt effektive former av vitaminene/mineralene (Dr. Mercola har mye rart på sidene sine, men også en del god informasjon...)
Dette gjennomførte jeg litt etter "daglig til boksen er tom"-prinsippet, samtidig som jeg forsøkte å evaluere om jeg følte meg bedre etterhvert. Noe ble kuttet bort, noe ble beholdt lenger.

Altså ikke noe i nærheten av en vitenskapelig framgangsmåte!

Men, når jeg er i tvil forsøker jeg å tenke om dette kan være noe som kroppene våre har vært utviklet til å tolerere - og sesongbasert fråtsing på enkeltmatvarer med til dels høyt innhold av enkeltnæringsstoffer har vi som art helt sikkert vært utsatt for ganske ofte. Ergo så jeg på faren for å gjøre noe "avsindig galt" med denne framgangsmåten som liten sålenge dosene jeg opererte med ikke var større enn det man kan få i seg via mat/sol.
Jeg fikk blodprøver underveis, men blodet er jo omtrent det siste som endrer seg, så det hadde begrenset verdi ... Hår, negler, hud og mens var egentlig bedre pekepinner men vanskelige siden det blir så langt mellom "årsak og resultat". Når det er sagt så må man også huske på at samtidig drev jeg og tok i bruk stoffskiftemedisin, og det er bortimot umulig å peke direkte på "hva som gjorde hva". (Men - jeg kan sikkert peke på at lengre tids tilskudd av magnesium (og litt d-vitamin om vinteren for å øke opptaket) har ført til at jeg ikke blir så fort støl og øm i musklene som før. Og at skikkelige tilskudd med omega3 har bedret gjentakende muskelbetennelser. OG da har det sikkert også gjort godt for andre, mindre tydelige problemer.)

Tingen er at du neppe kan blåkopiere det som virket for meg.
Du må finne ut hva din kropp trenger for å hjelpe deg ut av den tilstanden du er i.
(Og for å finne ut av det bør du være forberedt på å legge inn en "semesterinnsats" i å lete informasjon som kan være relevant for deg. Jeg leste mye på google scholar, men også på holistiske leger sine sider - vær bare forberedt på å skille "skitt og kanel"/"snørr og bart" - begge steder. Dessverre så har mange av de sistnevnte sidene forsvunnet.)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Årsaken til stoffskifteproblemet mitt er autoimmunt. Akkurat hva som forårsaket det vet jeg ikke. Sannsynligvis var det en perfekt storm av flere ting. Glutenintoleranse er ganske vanlig blant folk med autoimmunitet ... jeg har en historie med mye amalgam, en del har sett en mulig sammenheng mellom autoimmunitet og høy bruk av antibiotika (jeg hadde en periode i barndommen med ekstremt høy antibiotikabruk) ... og sykdommen kulminerte i en periode med nye antibiotikakurer, flått og mye stress. Og jeg har sykdommen i familien.
Så det er vanskelig å sette hale på den grisen.

Uansett. Har man et ubehandlet stoffskifteproblem over tid har man også et opptaksproblem på grunn av at effektiviteten i tarmen også påvirkes.

Med hensyn til vitaminer og andre tilskudd så hjalp legen meg mest med en eliminasjonsdiett som gjorde at jeg fant ut av glutenintoleransen og en svak laktoseintoleranse. Han foreslo da at jeg skulle bruke MSM og L-glutamin for å bygge opp tarmslimhinnene (hadde symptomer som pekte på problemer der), samt proteinpulveret Ultra Clear mens jeg gikk på eliminasjonsdelen av dietten for å sørge for tilskudd av det jeg trengte. Ut over det fikk jeg forslag om selen, sink og magnesium basert på hans erfaring om hva stoffskiftesyke ofte vil trenge.

Jeg la til en del mer (d-vitaminer, jern og jod blant annet) og siktet for det meste etter anbefalt dagsdose (fra usa, ikke fra Norge) - i tillegg til det jeg fikk via maten burde det gi et overskudd kroppen kunne bruke av, tenkte jeg. Jeg forsøkte å finne info om hvilke som ikke bør tas samtidig- og hvilke som kan tas sammen, samt effektive former av vitaminene/mineralene (Dr. Mercola har mye rart på sidene sine, men også en del god informasjon...)
Dette gjennomførte jeg litt etter "daglig til boksen er tom"-prinsippet, samtidig som jeg forsøkte å evaluere om jeg følte meg bedre etterhvert. Noe ble kuttet bort, noe ble beholdt lenger.

Altså ikke noe i nærheten av en vitenskapelig framgangsmåte!

Men, når jeg er i tvil forsøker jeg å tenke om dette kan være noe som kroppene våre har vært utviklet til å tolerere - og sesongbasert fråtsing på enkeltmatvarer med til dels høyt innhold av enkeltnæringsstoffer har vi som art helt sikkert vært utsatt for ganske ofte. Ergo så jeg på faren for å gjøre noe "avsindig galt" med denne framgangsmåten som liten sålenge dosene jeg opererte med ikke var større enn det man kan få i seg via mat/sol.
Jeg fikk blodprøver underveis, men blodet er jo omtrent det siste som endrer seg, så det hadde begrenset verdi ... Hår, negler, hud og mens var egentlig bedre pekepinner men vanskelige siden det blir så langt mellom "årsak og resultat". Når det er sagt så må man også huske på at samtidig drev jeg og tok i bruk stoffskiftemedisin, og det er bortimot umulig å peke direkte på "hva som gjorde hva". (Men - jeg kan sikkert peke på at lengre tids tilskudd av magnesium (og litt d-vitamin om vinteren for å øke opptaket) har ført til at jeg ikke blir så fort støl og øm i musklene som før. Og at skikkelige tilskudd med omega3 har bedret gjentakende muskelbetennelser. OG da har det sikkert også gjort godt for andre, mindre tydelige problemer.)

Tingen er at du neppe kan blåkopiere det som virket for meg.
Du må finne ut hva din kropp trenger for å hjelpe deg ut av den tilstanden du er i.
(Og for å finne ut av det bør du være forberedt på å legge inn en "semesterinnsats" i å lete informasjon som kan være relevant for deg. Jeg leste mye på google scholar, men også på holistiske leger sine sider - vær bare forberedt på å skille "skitt og kanel"/"snørr og bart" - begge steder. Dessverre så har mange av de sistnevnte sidene forsvunnet.)

---

Takk for at du deler :) Jeg lot svaret ditt synke inn litt og fortsatte lesinga. Kom etterhvert over nettstedet www.healyouradrenalfatigue.com (HYAF) - vel verdt å sjekke ut, forøvrig, sammen med Dr Lam sine videoer og artikler. HYAF har en mailingliste, og siden det er ganske nyoppstarta så svarer de på mail hvis man har spørsmål :) Helt supert!

Det jeg har funnet ut så langt er at jeg skal begynne med det grunnleggende: mat og søvn. De siste par ukene har jeg økt andelen egg, grønnsaker og fett i kostholdet, og merker at det fører til færre kræsj. Tror magen trives med det også.

Søvnen er det verre med.. Jeg sliter med å slappe av generelt (sjøl om jeg er mye i ro) og særlig når jeg skal legge meg. Har begynt å legge meg rundt 21-22, men sliter med å sovne før kortisoltoppen tar meg kl 23. Én natt greide jeg det - da sov jeg i sikkert 10 timer (våkna kl 4, men sovna igjen). Følte meg som et nytt menneske! Det var helt tydelig at jeg trenger den søvnen.. Så der har jeg en jobb å gjøre. Hvis jeg fortsatt sliter om noen uker kan jeg vurdere å be om melatonin av legen. Men først skal jeg prøve te med vendelrot (Pukka night time) og pusteøvelser/rolige kvelder.. Som mangeårig nattugle har jeg nok også innarbeida meg dårlige vaner, så får gjøre en innsats for å endre disse før jeg tyr til sterkere lut.

Sjekk også ut magnesiumklorid eller magnesium-XXXX-ate'er, ikke magnesiumoksid da veldig lite av denne tas opp). Det virker muskelavspennende og mange synes dermed også at den hjelper for innsovning.
Det er ikke noe problem å ta RDI (anbefalt dagsinntak) av denne som tilskudd om kvelden - vil ikke kroppen ha det, så ender du opp litt tidlig og litt lenge på porselenet enn planlagt.